Tyskland sa nei. Nederland og Østerrike det samme. Men på norsk jord er det fritt frem for despoten Erdogans utsendte menn å propagandere for ham, inkludert anti-vestlig propaganda. Norge stiller seg således i samme klasse som Sverige. Hvilket verdisignal er dette, Erna?

Som vanlig hagler kritikken mot NRKs Anders Magnus for at reportasjen om gjengkriminalitet ikke er positiv nok og/eller ikke "viser hele bildet". Og som vanlig blir den overordnede debatten forsøkt avsporet ved å personliggjøre den. Trender og utvikling handler selvfølgelig om enkeltindivider, ikke sant? For tenk; det finnes de som personlig ikke kjenner seg igjen i situasjonsbeskrivelsen og det er jo meget, meget viktig. I alle fall for dem selv. En har for eksempel ikke sett et eneste våpen i egen gate og da kan det vel ikke være så ille som NRK og Magnus påstår? To kronikker fra Sverige er oppklarende.

Bioingeniøren Mahad Abid Mahamud tapte rettssaken om statsborgerskap. Han løy seg til opphold i Norge som somalier, og skal utvises til sitt hjemland, Djibouti. Hva med de over 1 000 andre djiboutierne i Norge som har gjort det samme som Mahamud? Vil Regjeringen ta et grep?

Representantene for det stadig mer aggressive Tyrkia er raske til å påpeke dobbeltmoral, men ser ikke sin egen som mildt sagt skriker til himmels. Og disse menneskene har altså Europas politiske ledelse outsourcet kontinentets grensekontroll til.

Unger med pistol. Unger som selger hasj. Unger som slåss, og slåss. Unger som ikke går på skolen. Kriminelle gjenger. Utviklingen i Oslos østlige og sørlige innvandrertette bydeler vitner om en utvikling som har Malmö som en foreløpig endestasjon. Men husk at byrådslederen Raymond Johansen er så stolt fordi Oslo vokser mer enn noen annen storby i Europa.

Så er det en realitet: Tyrkias despot, president Erdogan, skal drive valgkamp i blant annet Drammen, byen som huser svært mange av tyrkerne i Norge. Erdogans folk er stoppet i Nederland og Tyskland, noe som har fått Erdogan til å kalle dem fascister og nazister. Hva gjør Erna og co nå? Skal vår regjering sitte med hendene i fanget, eller skal vi følge i andre europeiske nasjoners fotspor?

Drøbak har status som friby for forfulgte avistegnere og har siden 2010 huset Arifur Rahman, som har vært fengslet, forfulgt og torturert for sine tegninger i opprinnelseslandet Bangladesh. 1. mars arrangerte flyktningetjensten en kunstutstilling for nyankomne asylsøkere, men en av dem ned noen av Rahmans tegninger fra veggen og tok dem med seg fordi de etter hans mening var blasfemiske. Ingen av arrangørene forsøkte å stoppe mannen. Som følge av hendelsen føler Rahman seg ikke lenger trygg i Drøbak. Kommunens ansatte forsøkte på sin side å dysse ned saken og frarådet anmeldelse av hensyn til gjerningsmannens fremtid i Norge. Lokalavisen Amta ble også bedt om å tie stille, og tar nå selvkritikk for at de innledningsvis unnlot å formidle kjensgjerningene.

Først endret Tyrkia valgloven slik at tyrkere i utlandet fikk stemmerett, og så gjorde den tyrkiske presidenten Europa til en arena for å drive valgkamp - slik at han selv kan tilrøve seg enda mer makt i Tyrkia. Land etter land avviser nå den tyrkiske regjeringens representanter, mens Erdogans trusler henger løst. Europa må ta denne mannen på alvor.

Politi og andre deler av svensk blålys-myndighet sliter med popularitet i Rinkeby i Stockholm. Anarkistisk og voldelige tilstander i gatene er mer normen enn unntaket. Rinkeby trenger en politistasjon, men anbudene kommer ikke fra bygningsbransjen. «Det er aldeles for farlig å bygge en politistasjon i området», sier flere anonyme i politiet. Skal vi snakke om å gjenvinne et tapt territorium på svensk jord?

Det er tendenser i norske medier til en smule desperasjon over den fallende tilliten de har i folket. Vi så det tydelig i NRK Debatten på torsdag, der VGs Hanne Skartveit ikke var hjertens ivrig etter å ta selvkritikk over avisens dekning av innvandringens konsekvenser. Skartveit fant det tvert om formålstjenlig å rette skytset mot HRS/rights.no for vår angivelige manglende «inkluderende» holdning og «ensidig kritiske» fremlegging av feltet. For VG og andre store medier «ser på hele bildet», må vite. Ja, du verden hvilken drahjelp Skartveit og co har gitt oss gjennom årene når vi har lagt banebrytende arbeid på bordet! Du verden som dere har stått på med fakta i front!

Bilder kan si mer enn tusen ord. Politiet i Sverige har lagt ut en video fra møte med unge menn i Rinkeby. Se og bedøm selv.

Det skapte røre i vår lille andedam da den erfarne pressemannen Svein Egil Omdal anklaget Sylvi Listhaug (FrP) for å bruke et korssmykke for politisk vinning. Grunnlaget for påstanden var ifølge Omdal at ingen bilder av Listhaug før hun ble innvandringsminister viser noe korssmykke. Som var helt feil. Dermed svarte Listhaug med "falske nyheter". Men det er ikke første gang at et smykke blir brukt som politisk rekvisitt. Da daværende kulturminister Hadia Tajik (Ap) sto i stormen om hva som er norsk kultur, møtte hun Christian Tybring-Gjedde (FrP) til debatt - med det som etter all sannsynlighet er et Norgeskart rundt halsen. Tilfeldig? Neppe.

VGs reportasje om en syrisk alenemor er nok et bevis på hvor forvirret norske journalister er. Alenemoren finansieres av det offentlige, bor sentralt i Oslo, men leiligheten er for liten og dårlig. Barna blir syke av å bo i den aktuelle leiligheten og datteren vil så gjerne ha en prinsesseseng, som det ikke er plass til. Etter ti år i Norge og nå med aleneansvar for fire småbarn kan hun vanskelig jobbe, og dessuten behersker hun ikke norsk. Men stiller VG ett eneste spørsmål om hva hun selv mener er hennes eget ansvar?

De sociale medier redder os ikke fra os selv, lige så lidt som bogtrykkerkunsten gjorde det. Vi er nøjagtig lige så syndige og paradoksale som altid, skriver Mikael Jalving.

Oppklaringsprosenten for en del kriminalitet i Sverige er så lav, at man i realiteten kan si at en del lover ikke fungerer lengre. Det hevder Per Tryding, Jan E. Frydman og Thomas Ekenberg, som minner om at en fungerende rettsstat er uløselig knyttet til demokratiet.

Det er få ankomster av asylanter og migranter til Norge i år i forhold til rekordåret 2015. Men ikke tro at situasjonen ved Europas yttergrenser er under kontroll. Italia noterer ny rekord for årets to første måneder. 74 prosent flere tok seg over Middelhavet fra Afrika til «støvelen», til sammen nesten 16 000 personer. Hele 2.300 ankom sist helg. Når ser vi neste rekord?

Den svenske politibetjenten Peter Springare sprengte sosial medier i forrige måned. Nakent la han ut en Facebook-kommentar om de kriminelle forholdene han opplever i hverdagen. De fleste begått av «Ali og Muhammed». Springare ble i det politisk korrekte, eller det politisk tilslørende, Sverige, anmeldt av sine egne for å si sannheten fra egne opplevelser i hverdagen. Han ble angrepet fra venstresiden, og tatt som alibi for ytterste høyresiden, nazister og reelle rasister. Nå tar Springare til motmæle. Dette må du lese!

  Jeg tillater meg å være noe personlig. Det handler om ditt forsvar av din kollegas smykkebruk, Erna. Jeg har full forståelse for at du støtter Sylvi Listhaug, med eller uten kors. Korset er en naturlig del av norsk kulturtradisjon, vårt kristne verdigrunnlag. At en voksen person frivillig bruker et…

Det påstås i dagens VG at voldtektsdømte etniske norske får redusert straff sammenliknet med voldtektsdømte fra minoritetsgrupper. Diskriminering, slår Anne Bitsch og Marith Elisabeth Klementsen fast. Påstanden mot vårt rettsvesen er alvorlig. Etter å ha erfart Bitsch's arbeidsmetoder tidligere, kan det være at funnene heller vitner om forutinntatthet.

Dette må være dagens mest avslørende «gladnyhet»: Det jobbes med å etablere moskeer i Kvinesdal og Lyngdal. Vi snakker altså bibelbeltet de lux. Vi «må ha kontroll med hvem som er imam. Av samme grunn holder vi tett kontakt med kommune og politi», heter det fra initiativtaker og Ap-politiker. Jeg undres: Er det tett kontakt også mellom bedehusene og politiet i bibelbeltet?

Den tidligere så stolte feministavisen Dagbladet fornekter seg ikke - og det på kvinnedagen. "Frp vil gjøre helsekontroller obligatorisk og kreve at alle barn må kle seg nakne", lyser mot oss. Tenke seg til, en helsekontroll uten klærne på. Det er bare å slå fast at Dagbladet ingenting har lært.

En modig kvinne: Ingen så eller ville se volden Hina Qazi vokste opp med. Helsesøster så at den da unge jenta var svart av blåmerker, men gjorde likevel ingenting. Nå kjemper Qazi for at samfunnet skal se ungdom som utsettes for ekstrem ­kontroll. Les hennes sterke historie i Klassekampen.

Etter å ha notert seg for et historisk bunnivå hva gjelder tillit, satser mediene på kampanjen #ETTMINUTT, som setter fokus på viktigheten av redaktørstyrte medier. En av de opptredende er TV2s Fredrik Græsvik, som tilsynelatende er svært bekymret for alle "usannheter og løgner som spres via sosiale medier og useriøse nettsteder". Det er selvfølgelig et problem, men er det ikke hakket verre når det samme serveres av seriøse, redaktørstyrte og statsstøttede medier?

For meg er den aller siste lille tvilen om at Brorskapet har etablert seg dypt og bredt i Norge fjernet. En ny rapport fra Sverige viser nemlig hvordan Brorskapet der eksisterte allerede på 90-tallet, og nå antas å være den mektigste islamistiske gruppen i landet. Jeg ville bli forbauset om ikke Brorskapet også er den mektigste islamistiske gruppen i Norge, en gruppe som opererer skjult i kulissene. Verken medier eller politikere ser ut til å forstå hvilken ideologi som forfektes i norske moskeer, som Rabitamoskeen, en moské sosialister samarbeider med, og som Kongen og Kronprinsen har avlagt en høflig visitt. Skal dette bare fortsette?

En svipptur innom svenske medier kan gjøre en mer enn skyggeredd på høylys dag. Avisoverskriftene slåss med seg selv med titler som EXTRA og JUST NU, der det handler om drap, slåsskamper, våpenfunn og angrep på "blålyspersonale". Det begredelige er jo bare at det synes å foregå akkurat nå hele tiden i Sverige, og liter tyder på at det kan klassifiseres som noe ekstraordinært.