Politikk

Nå må Europa ta Tyrkias Erdogan på alvor

Først endret Tyrkia valgloven slik at tyrkere i utlandet fikk stemmerett, og så gjorde den tyrkiske presidenten Europa til en arena for å drive valgkamp - slik at han selv kan tilrøve seg enda mer makt i Tyrkia. Land etter land avviser nå den tyrkiske regjeringens representanter, mens Erdogans trusler henger løst. Europa må ta denne mannen på alvor.

I går brakte norske medier «nyheten» om at den tyrkiske regjeringen med president Recep Tayyip Erdogan i spissen vil fri til den tyrkiske diasporaen i Europa i forbindelse med det forestående valget i Tyrkia (som skal finne sted 16. april). Forslaget om grunnlovsendringen i Tyrkia vil gi Erdogan betydelig mer makt. Mange millioner tyrkere i Europa har stemmerett i Tyrkia etter at valgloven er blitt endret, og derfor vil Erdogan og han regjering på stemmesanking i Europa.

Denne gangen er det Nederland som har avvist Tyrkias valgkamp i landet. Både utenriksminister Mevlüt Çavusoglu og familie- og sosialministeren Fatma Betul Sayan Kaya måtte gjøre vendereis, og Erdogan svarte – igjen – med beskyldninger om «nazilevninger og fascister», melder NRK. Avvisningen utløste store demonstrasjoner både i Nederland og Tyrkia. Den hijabkledde Sayan Kaya fant det også berettiget å dra opp «kjønnskortet» ved å påpeke at «det er stygt å behandle en kvinnelig minister på denne måten.» Tyrkia truer nå med hevn, melder VG.

Men dette er ingen nyhet, det er en varslet krise.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Varslet krise

For litt over en uke siden meldte vi at Tyskland satte foten ned for Erdogans valgkamp i Tyskland. Erdogan svarte med å trekke nazi-kortet overfor tyskerne, og truet med følgende:

«Hvis jeg vil, så kommer jeg i morgen. Jeg kommer, og hvis dere ikke vil la meg komme inn eller la meg tale, vil jeg starte et opprør.»

Da hadde også kansleren i Østerrike gitt beskjed om at representanter fra den tyrkiske regjeringen var uønsket til å drive valgkamp i Østerrike. Som vi sa da, og som vi har sagt flere ganger, det er på tide at Europa tar Erdogan på alvor. Han fremstår mer og mer som en diktatorisk despot.

Merkel og EUs knefall for Erdogan var en farlig start. Nå er utviklingen mer enn skummel.

For over ett år siden ble det kjent hvordan Erdogan reagerte overfor EU da han ikke umiddelbart fikk det som han ville i forhandlingene om den såkalte flyktningeavtalen. Til EU-toppene Jean Claude Juncker og Donald Tusk skal Erdogan ha sagt følgende:

«Hvordan vil dere takle flyktningekrisen hvis dere ikke får en avtale? Skal dere drepe dem?»

Som vi påpekte da, og som vi gjentar: Ved å akseptere Tyrkias president Erdogan sine trusler – som han fint kan realisere – underlegger Europa seg Tyrkia. Spillet er farlig. Veldig farlig. Merk så at den foreslåtte grunnlovsendringen i Tyrkia også har til hensikt å innføre dødsstraff i landet, samt at det åpner opp for at Erdogan kan sitte som president frem til 2029.

I november i fjor var Erdogan igjen på banen overfor Europa. I en tale myntet på EU truet han – igjen – med å oversvømme Europa med migranter.

– Dere har ikke behandlet menneskeheten med ærlighet, og dere behandler ikke folk rettferdig. Dere plukket ikke opp babyer som skyldte i land i Middelhavet. Det er vi som gir mat til rundt 3,5 millioner flyktninger i dette landet, sa Erdogan, og fortsatte:

– Dere holdt ikke deres løfter. Når det kom 50.000 flyktninger ved vår grenseport ropte dere opp og sa, «hva vil skje dersom de slippes inn i Tyrkia». Vel, hør på meg, dersom dere går lenger så vil de grenseportene bli åpnet. Det må dere vite.

Erdogan har vist hva han kan være villig til å utføre med sin utrenskning av de han mener er sine fiender i eget land. Et svakt Europa uten evne – eller verre: uten vilje – til å forsvare seg selv, kan en slik statsleder fint finne på å utnytte. Da vil politiske floskler om å være «sjokkert» eller at «dette var det ingen som forventet» være fullstendig uten verdi. Vi må være våkne og realistiske, fastslo vi da.

Danmark neste?

I Danmark er det også mange innvandrere med tyrkisk bakgrunn. Nå melder tyrkiske medier at Tyrkias statsminister Binali Yildirim har til hensikt å komme til Danmark den 19. mars, melder dr.dk. Her skal han etter planen delta på et folkemøte arrangert av tyrkere i Danmark og på offisielle møter dagen etter.

Dette får danske politikere til å reagere, melder jp.dk. Venstres utenriksordfører Michael Aastrup Jensen sier til at han ikke håper at den tyrkiske statsministeren har tenkt å føre en valgkamp i Danmark liknende den vi har sett i Tyskland og Nederland. Det kan han gjøre i Tyrkia, fastslår Aastrup Jensen.

Dansk Folkepartis EU-ordfører, Kenneth Kristensen Berth, som er medlem av Folketingets utenrikskomité mener det er helt uakseptabelt at Tyrkia forvandler europeiske land til en slagmark for deres interne valgkamp. Han mener Danmark må si fra til statsminister Yildirim at «det ikke kan lade sig gøre.»

Det gjenstår å se hvordan Danmark eventuelt takler situasjonen.

Norge

I Norge er det registrert 18.179 med tyrkisk bakgrunn ved inngangen til 2017. Det gjør Tyrkia til den 15 største innvandringsgruppen i Norge av 223 landgrupper. Absolutt flest finner vi i Oslo med 6.298 personer, deretter følger Drammen med 2.178, Trondheim med 1.272 og nesten det samme i Haugesund med 1.262 personer (SSBs statistikkbanktabell 09187).

Så spørs det om det gjør Norge attraktivt å drive valgkamp i for Tyrkia, til sammenligning er det over 60.000 tyrkere i Danmark (per 1. kvartal 2017, DSTs statistikkbank). Vi kan jo minne om at den ultranasjonale tyrkiske bevegelsen «De grå ulver» åpenbart har fått fotfeste i f.eks. Drammen.

Det kan også bli interessant å følge med utviklingen til tyrkerne i Europa. Hvordan står det til med deres lojalitet – ligger den først og fremst til sitt nye eller gamle hjemland? Vi får håpe på det beste – ikke minst for de tyrkerne i Europa som er genuint frihetsorienterte.