«Etnisk norske overgripere får i snitt 20 prosent mildere straff enn overgripere fra minoritetsgrupper, viser en gjennomgang av 176 dommer. Festrelatert voldtekt gir lavere straff», leser vi dagens VG.
Anne Bitsch, fra Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, hevder at «domfelte i voldtektssaker har 20 prosent ‘fordel’ i retten hvis de er etnisk norsk.»
Du har vel merket det allerede? Det er nemlig plutselig legitimt å snakke om «etnisk norsk» fordi det insinueres at voldtektsdømte fra minoritetsgrupper får strengere straff. Men er det den eneste tolkningen? Kan det ikke like gjerne være at voldtektsdømte fra minoritetsgrupper begår grovere voldtekter – og derav strengere straff? Og når det gjelder festrelaterte voldtekter vet vi at begge parter kan være ruspåvirket, noe som ikke gjør ansvarslinja like klar. Merk bare de dommer der jenta har angret på sex i fylla, har anmeldt fyren for voldtekt, men der han er blitt frifunnet. Vi må vel bare innse det, og det selv på kvinnedagen, at kvinner er ikke bare engler.
Men en slik tankegang faller visstnok ikke Anne Bitsch inn. Hun har allerede sin bestemte tolkning.
Diskriminering
Bitsch har sammen med Marith Elisabeth Klementsen forfattet en artikkel – vitenskapelig må vite, uten at det gjengis hvor den er publisert – der de har gått gjennom 176 saker som ble behandlet i retten 2011-2012. Videre heter det at «Bitsch har også, som en del av sitt doktorgradsprosjekt, observert rettssaker og analysert domsavsigelser». Sistnevnte skal antakelig gi mer tyngde til førstnevnte.
Klemetsen forteller at de har tatt hensyn til jussen, da for å se «om faktorer som ikke står i loven, spiller inn (for straffeutmålingen, min. anm.)». De hevder å finne:
- Hvis voldtekten fant sted i et lukket rom: Redusert straff i snitt med 30 prosent. (77 prosent av de totalt 176 voldtektene).
- Festrelatert voldtekt: Redusert straff med 20 prosent. (43 prosent av voldtektene).
- Etnisk norske menn fikk i snitt 20 prosent lavere straff enn minoriteter. (36,5 måneder versus 52,8 måneder).
- Hvis offeret og gjerningsmann kjente hverandre fra før: 18 prosent mildere straff.
Dermed fastslår Bitsch at dette viser at «det norske rettssystemet lar seg styre av myter om ‘ideelle ofre og overgripere’, og at særlig det å bli voldtatt i private rom tas mindre seriøst», samt at alkoholpåvirkning er «formildende omstendigheter».
Lagdommer i Agder lagmannsrett Rune Bård Hansen kjenner seg ikke igjen. Han mener domstolene opptrer lojalt etter det straffenivået som den lovgivende makt har bestemt. Skjerpende omstendigheter, som f.eks. en overfallsvoldtekt, medfører økt straff.
– Forfatterne (Bitsch/Klemetsen, min anm.) synes å underbygge konklusjonen om rasediskriminering med at overfallsvoldtekter dømmes strengere enn andre voldtekter, og at slike voldtekter i hovedsak begås av menn fra Afrika og Midtøsten. Dette tyder ikke på at domstolene legger vekt på rase ved straffutmålingen, men at overfallsvoldtekter dømmes strengere enn andre voldtekter, sier Hansen.
Tingrettsdommer i Oslo, Ina Strømstad, støtter Hansen. Hun påpeker i tillegg at det er misvisende å snakke om reduksjon i forhold til et snitt. «Straffen ligger kanskje lavere enn et snitt, men det innebærer ikke at retten har gitt en reduksjon i straffen pga. disse forholdene», sier Strømstad.
Bitsch og Klementsen står imidlertid fast på at de har avdekket diskriminering, og viser til at dette bekrefter en «internasjonal trend» og at forskere har funnet lignende tendenser i USA og Storbritannia.
Forutinntatt
«Studien» kan etter all sannsynlighet benyttes som et bevis på hvilke resultater som kommer hvis en er forutinntatt. Den minner om da samme Anne Bitsch skulle anmelde Hege Storhaugs bok «Men størst av alt er friheten» (2006). Anmeldelsen var bestilt av Ny Tid og daværende redaktør Martine Aurdal (der Bitsch og Aurdal var tidligere kolleger i magasinet FETT).
Bitsch var bare klar på én ting – Storhaugs bok måtte slaktes. Hun visste bare ikke hvordan. Men nød lærer naken kvinne å spinne, så hun søkte råd. Hun henvendte seg til det da aktive nettstedet Female Bounding. Her skrev hun:
Hei damer.
Jeg er i ferd med å anmelde siste boka til Storhaug, men må jo slakte at hun går seg vill i skogen når det gjelder hennes koblinger mellom kjønnslemlestelse og islam. Så vidt meg bekjent er det mer knyttet til tradisjon enn religion (eks: Somalia, der størsteparten er kristne)? Jeg skriver også at kjønnslemlestelse ikke forekommer i muslimske land som Tyrkia, Palestina og Irak – for det mener jeg bestemt å ha hørt. Men stemmer det? Anyone? Trenger RASKT svar, deadline up and coming.
Bitsch fikk mange svar. Flere rettet opp Bitsch’ fullstendige kunnskapsløshet på feltet, slik at hun ikke dummet seg loddrett ut i anmeldelsen, som var en slakt av boken over tre helsider i Ny Tid. Etter publisering henvendte Ny Tid seg til Storhaug og oppfordret henne til å skrive et motinnlegg på et gitt antall tegn. Da begynte virkelig moroa å utspille seg – og som vitner om hvordan «kvinner evner å stå sammen».
Storhaug leverte innen tidsfrist og tilmålt lengde, der hun blant annet refererte til meldingen Bitsch hadde lagt ut på Female Bounding, for å underbygge det Storhaug mente vitnet om useriøsitet og lavt faglig lavt nivå. Men Ny Tid ba Storhaug fjerne meldingen til Bitsch fra innlegget sitt, fordi avisen så ikke «noe poeng i å trykke en melding Bitsch har postet på et nettsted, det vil spore av debatten…»
Storhaug protesterte, men hørte ikke noe mer fra Ny Tid, før hun registrerte at innlegget var trykket – og at Ny Tid hadde redigert ut meldingen og kommentarene knyttet til denne. Saken fikk bred dekning i Klassekampen.no og Dagbladet.no, og Ny Tid ble felt i PFU for denne redigeringen.
Med dette som bakteppe bør en også se kritisk på påstanden om at voldtektsdømte menn fra minoritetsgrupper diskrimineres. Det er en alvorlig anklage mot vårt rettssystem, og bør følges opp.