Kriminalitet

Rettsstaten Sverige i knestående

Oppklaringsprosenten for en del kriminalitet i Sverige er så lav, at man i realiteten kan si at en del lover ikke fungerer lengre. Det hevder Per Tryding, Jan E. Frydman og Thomas Ekenberg, som minner om at en fungerende rettsstat er uløselig knyttet til demokratiet.

Det som foregår i Sverige er mer enn begredelig. En svipptur innom svenske medier for et par dager siden avdekket omfattende kriminalitet som mer og mer blir hverdagskost enn ekstraordinære hendelser. I går kveld ble det kjent at to menn (26 og 21 år) regelrett ble henrettet med skudd i hodet i en bil i Kisa. Så langt har politiet ingen mistenkte. På pressekonferansen i dag poengterte politiet at det finnes mye illegale våpen i Sverige, blant annet kalasjnikover, som politiet antas smugles inn i landet via Balkan, og der det også gjerne følger med håndgranater «på kjøpet».

Situasjonen i Sverige synes katastrofal på kriminalitetsfeltet, noe som – modig nok – politibetjent Peter Springare åpent har kritisert på sin Facebook-side.

Bekymringsmelding

I en Svd.se en kronikk av Per Tryding (fil dr, vice vd Sydsvenska Industri- och handelskammaren) og advokatene Jan E. Frydmann og Thomas Ekenberg fremsettes en slags bekymringsmelding for rettsstaten Sverige. De åpner med å påpeke at av verdens cirka 200 land, har Sverige lenge vært ansett som en av de best fungerende rettsstater. De viser til at det finnes en sammenheng mellom rettsvesenets kvalitet og økonomisk vekst, men at det kanskje først og fremst handler om hvilket samfunn en ønsker å leve i.

Men selv om Sverige har hatt en stolt budsjettdisiplin, så kan mye tyde på at landets økonomi nå bæres mer av at visse grunnleggende samfunnsfunksjoner blir neglisjert, hevder kronikkforfatterne. Å ikke garantere lov og orden i samfunnet er både å risikere fundamentet for en god økonomi og å sette borgernes rettsoppfatning på en alvorlig prøve.

«Om vi, enkelt uttryckt, gemensamt stiftat lagar som innebär att det ska vara förbjudet att stjäla, råna, misshandla och mörda är det ansvariga politikers och myndigheters skyldighet i en rättsstat att se till att dessa lagar inte bara tillämpas på ett rättssäkert sätt, men också att de faktiskt tillämpas.»

De mener at det kan stilles spørsmål ved politiet effektivitet for å forebygge kriminalitet. Ved henvisning til Eurostat statistikk peker de på at Sverige har flere overgrep de siste årene enn land som det er naturlig å sammenligne seg med. De viser også til at politiet rapporterer, via mediene, om at bruk av håndgranater blant kriminelle i Sverige er enestående i verden blant land som ikke er i krig.

Begredelig toppnotering

Hvis man tar seg en tur innom Eurostat bekreftes kronikkforfatternes oppfatning av kriminalitetsbilde i Sverige. Hva gjelder overfall for perioden 2012 til og med 2014 (som er siste tall fra Eurostat på denne kategorien) troner Sverige på toppen over en rekke utvalgte land (dataene er rapportert inn til Eurostat via politiets data i de respektive land).

Bildet er ikke bedre om vi ser på seksuell vold:

Heller ikke voldtektsbildet gir noen grunn til optimisme for Sverige:

Kronikkforfatterne viser til at dette ikke er kommunenes ansvar, det er statens problem og skal således løses av staten. Ikke minst viser de til at en betydelig sterkere tilstedeværelse av politi vil kunne bidra til å forhindre flere forbrytelser.

Elendig oppklaringsprosent

Nå er oppklaringsprosenten i Sverige så lav at man kan begynne å snakke om at lovene ikke lengre fungerer. Oppklaringsprosenten ligger ifølge forfatterne på om lag 14 prosent av all anmeldt kriminalitet. For hærverk er den nesten halvert, fra 4 prosent i 2010 til 2,1 prosent i fjor. Kun 3,5 prosent av fjorårets boliginnbrudd ble oppklart, og bare 12,6 prosent av mishandling.

«När människor upplever att polisen inte upprätthåller demokratiskt beslutade lagar rör vi oss mot en farlig gräns för rättssamhället. Risken är stor att alltmer rädda och frustrerade medborgare tar lagen i egna händer eller lockas till snabba lösningar utan att bry sig om grundläggande krav på rättssäkerhet.»

Samtidig handler det ikke bare om polititetthet, men vel så mye om arbeidsmetoder:

«Sverige har bara hälften så många poliser per ­capita som flertalet jämförbara länder enligt Euro­stat. Men även annat, som lagar och rättsväsendets organisation och arbetsmetoder spelar förstås in. I Finland och Danmark begås färre brott trots färre poliser per capita.»

Et statsbudsjett i balanse blir således mindre imponerende om det går på bekostning av samfunnets grunnleggende funksjoner.

«Det gäller att nu snabbt komma på fötter. Sambanden mellan sysselsättning, tillväxt och brottslighet är komplexa och inter­aktiva. Men vi menar att lag och ordning betalar sig själv, och skapar ett gott samhälle.

Frågan är hur förlorad kapacitet och kompetens i rättsväsendet kan återtas om reträtten går för långt. Låt oss slippa få reda på det.»

Det begynner virkelig å haste for Sverige. Nå har da også politiet i Stockholm bedt om forsterkninger etter fem drap de siste dagene, samtidig som de sier at de ikke kan utelukke flere drap.