Kan kurdere fra Sverige få opphold i Norge?
Flere medier har nylig hatt oppslag om at kurdere som frykter å bli sendt fra Sverige til Tyrkia i bytte mot svensk medlemskap i NATO vil kunne få asyl i Norge. Er det riktig?
Flere medier har nylig hatt oppslag om at kurdere som frykter å bli sendt fra Sverige til Tyrkia i bytte mot svensk medlemskap i NATO vil kunne få asyl i Norge. Er det riktig?
En skulle tro at svenske politikere og medier klarte å oppføre seg som noenlunde voksne mennesker, gitt alle problemene Sverige sliter med. Men nei, der fortsetter man å gå etter Sverigedemokraterna (SD), for å sikre at partiet ikke kommer i noen maktposisjon om den borgerlige siden skulle vinne valget.
Rett før jul 2018 ble venninnene Maren Ueland og Louise Vestager Jespersen brutalt halshugget under en fottur i Atlasfjellene i Marokko. I både norske og danske medier het det at jentene ble funnet med "kuttskader på halsen". Da terroristenes eget videoopptak ble tilgjengelig, viste videoen at mediene tåkela det islamske terrordrapet.
Nå vil moskeen sette homofili på dagsordenen, fastslår Aftenposten, og for å dekke begivenheten har avisen sendt ut journalist Wasim Riaz til Islamic Cultural Centre (ICC) på Grønland. Riaz er blottet for evnen til å stille kritiske spørsmål, så vi stilte spørsmålene han burde ha stilt.
Danskene er kjent for å være et frittalende folk, dertil med langt saftigere ordbruk enn sine naboer, men ikke alle har det samme demokratiske sinnelaget. En undersøkelse avdekker at hver fjerde danske er villig til å frata personer med "ekstreme holdninger" for eksempel retten til å avholde fredelige demonstrasjoner, ikke gi politikere med slike holdninger partistøtte og frata dem retten til å stille opp i valg. "Bemerkelsesverdig", heter det fra forskeren bak undersøkelsen, som likevel påpeker at polariseringen i Danmark er på et nivå som ikke bør vekke bekymring. Men den bør kanskje være en påminnelse om hvilken farlig vei kanselleringskulturen er, og det er bare å se til USA.
Det går mange tikkende bomber fritt blant oss. Et eldre ektepar på Otta ble nylig drept av en som muligens kan ha vært nettopp det. Tidligere havnet slike tilfeller på Reitgjerdet. Det gjør de ikke lenger.
Ordene uttales av en ung kvinne som har opplevd å få underlivet sitt skåret i stykker. Hun beskriver hvordan hun ble holdt nede av mange personer og hvordan panikken grep om henne da hun forsto hva som skulle skje. Sverige oppnevnte i 2020 hele 66 stillinger som "hedersåklagare", altså påtalejurister med æresrelatert vold som arbeidsområde. Til tross for 50 mistenkte kjønnslemlestelser i Stockholmsregionene alene, er fremdeles ikke en eneste dom felt.
Sverige rystes av et grufullt æresdrap, men denne gangen har det i sannhet ingenting med islam å gjøre. To brødre kjørte ihjel sin mor og forsøkte å drepe hennes nye kjæreste, med en bifallende storfamilie på sidelinjen. Dersom svenskene hadde forstått noe om romfolkets klankultur, kunne de lagt en langt bedre innvandringsplan for årtier siden. I stedet sitter de med en stor uintegrert gruppe romfolk og går i samme fella ved å importere hundretusener muslimer hvorav mange har tilsvarende mentalitet.
29. juli - Olsok - var i middelalderen Norges viktigste høytid. På denne dagen markerte vi at Olav Haraldsson, også kalt Olav den hellige, falt ved slaget på Stiklestad i år 1030. Men bevisstheten om dagen, og hvorfor den bør markeres, synes å være mangelvare hos det norske folk.
Mens det bare er uker til det svenske riksdagsvalget, er det langt mer usikkert når danskene går til valg. Mye tyder på at Danmarks statsminister Mette Frederiksen (S) tvinges til å skrive ut nyvalg raskt, samtidig som det kan være slutten for den sosialdemokratiske regjeringsperioden. Ikke minst handler det om Inger Støjberg, som danske politikere kanskje trodde de var kvitt etter riksrettssak og utkastelse av Folketinget. De tok durabelig feil; velgerne omfavner henne og nå skaper hun trøbbel igjen - ikke minst for sosialdemokratene.
Det er ikke mange ukene til riksdagsvalget 11. september, men politikerne såvel som mediene er fortsatt i sommermodus. Det er lite å hente om det kommende valget, der Sverige på mange måter befinner seg i en spesiell situasjon. De har en ekstremt høy innvandring, som ledende politikere benekter, de har en fullstendig feilslått integreringspolitikk, som de samme benekter, en skyhøy og økende kriminalitetsrate, som ikke lenger lar seg skjule, og nå har også landet gjort en 180 graders vending i sin militære alliansefrihet; søknaden om medlemskap i Nato er sendt. Bak den søknaden lurer Tyrkias president Recep Erdogan, og det kan fint bli Erdogans krav det svenske valget kan komme til å handle mest om.
Gjengoppgjørene i Sverige har endret karakter, fastslår politisjef Christoffer Bohman når han skal kommentere den dramatiske økningen i skyteepisoder med dødelig utfall. Mens det tidligere var en tilstrekkelig advarsel å skyte et rivaliserende gjengmedlem i beinet, skyter de nå for drepe, forteller han.
(Langlesning) Gjennom å universalisere deler av eget lovverk og legge verden under dette lovverket gjennom menneskerettighetene, har Vesten gjort en kulturell og politisk tabbe av skjebnesvanger karakter. Dette er en form for kulturell imperialisme som det er vanskelig å øve kritikk mot, fordi det likestiller individene over hele kloden, noe som er helt i pakt med tidens politiske korrekthet. Men det Vesten har gjort ved å introdusere universelle menneskerettigheter, er å legge sine egne samfunn åpne for rettighetskrav fra folk og samfunn som ikke bryr seg om disse rettighetene annet enn som en mulighet til å skaffe seg selv materielle goder.
Hva skjer når en homoaktivistisk statsråd bestemmer seg for å forby noe som hittil ikke synes å ha vært noe problem? Og glemmer å sjekke hva Grunnloven og den Europeiske Menneskerettskonvensjon måtte mene om saken?
I en leilighet i den lille kommunen Sel stikkes to mennesker til døde med kniv. Bak lukkede dører har de ikke klart å komme seg unna, ikke klart å få hjelp, til tross for at det var folk hjemme i de tilstøtende leilighetene. Synet som møtte politiet må ha vært forferdelig. Det tar tid å stikke ihjel to mennesker, det blir kamp, blodbad. Når det rapporteres om dobbeltdrapet i norske medier er fokuset derimot på gjerningsmannen. "Han har det ikke bra" heter det i overskriftene.
Ayman al-Zawahiri (71), sammen med Osama bin Laden, regnes som hjernene bak terrorangrepene på World Trade Center og Pentagon 11. september 2001. I 2011 erklærte USA at al-Qaida-lederen bin Laden var skutt og drept i en amerikansk militæraksjon i Pakistan. Men bin Ladens etterfølger al-Zawahiri har igjen og igjen kommet seg unna, helt til nå: USA melder at al-Zawahiri søndags morgen ble drept i en CIA-operasjon i den afghanske hovedstaden Kabul. Drapet skal ha blitt utført med en såkalt "ninja-bombe".
Forskjellsbehandling og diskriminering
Akhenaton Oddvar De Leons enmannsorganisasjon OMOD ber staten iverksette granskning av mulig diskriminering av innvandrere når bankene innvilger boliglån.
Jonas Gahr Støre (Ap) strakk ut en velmenende hånd til såkalte moderate muslimske ledere etter terroren 25. juni i Oslo. Disse lederne kappet hånden til Støre tvert av. At statsministeren kastes under bussen, vil dette få konsekvenser for politisk ledelses forhold til Norges toneangivende moskeer? Kan vi forvente et oppgjør med islams tekster som ligger til grunn for terror, enten det er mot homofile eller oss "vantro"? Eller skal alt fortsette som før i "dialogens" og tåkeskyens navn?
En lang sommer går mot slutten, og best kan den kanskje oppsummeres slik: Vi har en statsminister som kan lære av muslimer. Mens mediene bader i agurker og later som om de lar seg overraske over at en sjaman bedriver nettopp sjamanisme, forbereder statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) oss på tunge tider.
Vi vil takke våre trofaste lesere på det varmeste for all støtte og interesse for vårt arbeid. Uten dere, ingen HRS, ingen rights.no. Med islamistisk terror på norsk jord som bakteppe for årets sommerferie, lever vi i en tid der usikkerheten om fremtiden bekymrer mange av oss. Med rette.
Gjennomgående i Ari Behns debutbok "Trist som faen", er at hovedpersonene i novellene ikke passer helt inn, at de er fremmedgjorte på en eller annen måte. Boktittelen og de korte historiene om mennesker som forsøker å finne sin plass i verden passer godt som relieff til å diskutere HRS sin plass i medielandskapet og ytringsfrihetens tilstand i samfunnet i dag. Når vi nå går sommeren i møte, er det med tanker om at tilstanden er nettopp trist som faen.
Kriminelle gjenger rekrutterer små barn. Dette gir barna tilhørighet og status. Politiet ber nå om at det må settes inn tiltak overfor barn helt ned i førskolealder. Jimmie Åkessons SD legger nå på bordet en hel tiltakspakke mot kriminalitet og islamsk ekstremisme der eksempelvis foreldre pålegges å betale for skader barna deres påfører samfunnet. SD vil også at hele familier skal utvises når foreldre utviser manglende evne og vilje til å ta ansvar for barna sine.
"Kriminelle klaner driver med kriminalitet som angriper og truer rettsstaten." Slik innleder Moderaterna (M) en ti-punktsplan for å bekjempe kriminelle innvandrerklaner. M vil utvise utenlandske statsborgere før de har begått klankriminalitet. Det holder at man "frykter" at de kan "begå eller delta i organisert kriminalitet".
I en ullen oppdatering av terrortrusselen i Norge beskriver PST at det er 40-60 % sannsynlighet for at høyreekstremister vil forsøke å utføre terrorhandlinger i Norge de kommende 18 månedene, mens tilsvarende terrortrussel fra ekstreme islamister er i underkant av 40% sannsynlig. Det er vanskelig å lese vurderingen uten å gjøre seg tanker om trusselen fra de helt vanlige islamistene.
I februar 2021 skjedde det en kraftig kollisjon på E6 ved Sarpsborg. En bil i meget høy hastighet kjørte på en annen bil bakfra og det oppstod personskade. Man tror umiddelbart at dette var en idiot av en ungdom i pappas BMW. Men det var noe helt annet.