Antall personer som ble skutt til døde i første halvår i fjor var 20, sammenlignet med 34 skyteepisoder med dødelig utfall i samme periode i år, oppsummerer den svenske avisen Samnytt. Antallet skyteepisoder totalt er markant høyere, og også dette tallet er høyere enn i fjor, men andelen som dør etter å ha blitt skutt er stigende.
Christoffer Bohman, som er politimester i Södermanland-regionen og spesialist på gjengkriminalitet, påpeker noen skremmende fakta om utviklingen.
Fra ønsket skade til ønsket død
Mens vårt naboland herjes av så mye grov vold at vi knapt dekker en brøkdel av tilfellene, har noe skjedd samtidig som skandinaver har sluttet å heve på øyenbrynene av å lese om volden, men blar stilltiende forbi notiser om drap, fornedringsvold og voldtekter.
En ting er økningen i antall skyteepisoder, men denne økningen må kunne sies å være forutsigbar etter masseinnvandring, men det Bohman registrerer og påpeker er om mulig mer bekymringsfullt med tanke på framtiden i vårt naboland.
For bare 20 år siden var et skudd i beinet en sterk markering, i dag skyter man for å drepe, og det er unge mennesker som er oppdratt i denne mentaliteten, skriver avisen etter samtale med politisjefen.
I praksis er det altså snakk om en mentalitetsendring i gjengene, der man tidligere ville hevne seg eller markere seg ved å skade noen i en rivaliserende gjeng, mens det i dag ikke finnes noen slik «nåde». Hevnaksjoner i dag er preget av drapsvilje, og Bohman omtaler utviklingen som et «ekstremt skifte».
Religiøs radikalisering
Politisjefen trekker en parallell mellom den ekstreme utviklingen av drapsmentalitet i gjengene og religiøs radikalisering. Han påpeker at prosessen er den samme. Hans påpekning av at «unge mennesker er oppdratt i denne mentaliteten» må forstås som et uttrykk for at innvandret religion, islam, har betydning for det voldsomme skiftet i gjengenes adferd.
Liknende utvikling sees i Norge, selv om norske tall ikke nærmer seg svenske, men overrepresentasjon av innvandrere som er gjengmedlemmer og utøver dødelig vold finnes også her til lands.
Som tidligere er det storbyregionene Gøteborg, Malmö og Stockholm som er hardest rammet, men i løpet av første halvår i år har det også vært en kraftig økning i politiregion Øst i fylkene Jönköping, Södermanland og Östergötland. I disse områdene var det 24 skytinger gjennom fjoråret, men 32 bare frem til juli i år, skriver Samnytt.
Utviklingen i Sverige går slik den må gå. Importerer man klankultur, får man effekten av klankultur. Drapsskytingene er represalier mot den eller de som bringer gjengen i skam, etter samme modell som klanenes æreskultur, og de vil tilta i styrke og omfang i samsvar med økning i andel innvandrere med denne bakgrunnen i ethvert lokalmiljø.
Ære og skam
I en omfattende kritikk av tankesmien Agendas forståelse av gjengmentalitet skrev vi følgende i november i fjor:
Dersom man hevder at æreskultur «gis grobunn i gjengmiljøer» er man helt nødt til å forstå hvorfor, for æreskulturen oppstår ikke i gjengene.
Enhver gruppedynamikk dannes på grunnlag av medlemmenes livsanskuelse, og det psykologiske grunnlaget for æreskultur kan være det samme for individer av ulike etnisiteter, men psykologien hos individene som utgjør gruppen er til stede før gruppedannelse og -tilhørighet.
I dette kan vi forstå at æreskultur i betydningen aggressiv skamkultur er en medbragt individuell komponent, og at denne komponenten er langt vanligere blant innvandrere fra MENA-land enn hva den er for nordmenn. Når man ser på overrepresentasjon av innvandrere som tilslutter seg gjenger og utøver grov voldskriminalitet, er ikke dette et reelt uttrykk for dannelse av «lovløse rom», det er et reelt uttrykk for samlet kulturell utøvelse.
Nå ser vi igjen en utvikling der kriminelle miljøer blir mer voldelige og aggressive på gateplan. Det er mye knivstikking, bruk av machete og det er generelt altfor lett å skaffe seg våpen, skriver Taraku i Agenda.
Men det er ikke slik at gjenger oppstår hist og her i bølger gjennom historien. Når kriminelle miljøer «igjen» blir «mer voldelige og aggressive» er det en forunderlig framstilling av Norges nære historie. Det er et «igjen» som utelukkende er innvandringsdrevet, det har ikke oppstått som følge av norsk kultur, men som følge av stor import av utenlandsk kultur.
Ingen kan hevde at det er overraskende at gjengene i dag opererer annerledes i Sverige enn hva de gjorde for to tiår siden, og at mentaliteten i dag er å skyte for å drepe.