Arnt Folgerø

Norske myndigheter må arbeide for å opprette andre tilførselsesveier til Europa for migranter fra Libya enn ruten over Middelhavet. Det var konklusjonen i NRKs Helgemorgen sist lørdag der representanter for Ap, Leger Uten Grenser og Sjømannsforbundet drøftet forholdene etter at den italienske regjeringen har vedtatt nye regler for ilandsetting av migranter fra skip som er stasjonert av hjelpeorganisasjoner i Middelhavet.

I en reportasje om to 16-årige jenter i Spydeberg, som trolig har dødd av en overdose med narkotisk stoff, kunne NRK Dagsrevyen sist mandag forsikre at ungdommene på stedet garantert ville ha noen å snakke med om det som var skjedd. Da hadde varaordføreren i kommunen allerede fortalt at fagpersonell denne dagen hadde vært tilgjengelig på ungdoms- og videregående skole i kommunen.

(Langlesning) Senhøstes og tiden fram mot jul det avsluttede året ble befolkningen i Norge daglig nærmest pepret med medieoppslag om matkøer av «sultende» mennesker landet rundt som følge av økte mat- og strømpriser, lave trygdeytelser og tilstrømming av flyktninger med julefeiring som tradisjon og medfølgende økonomisk ekstrabehov. Landets matsentraler og frivillige organisasjoners fattighjelp kunne melde om rekordutdeling av mat. I Oslo delte Matsentralen ut 50 tonn med mat i løpet av ei uke, noe som kunne gi minner om sult og avlingssvikt i fjernere deler av verden og til suppekjøkkenkøer i de økonomiske kriseårene i mellomkrigstiden. Det er nok ingen overdrivelse å si at det i årets førjulstid ble satt en moderne rekord i elendighetsbeskrivelse i norske medier.

(Langlesning) De siste årene har det i Vesten vært utgitt flere bøker om demokratiets oppløsning og fall. Det var særlig etter at Donald Trump ble president i USA at utgivelsene av bøker og artikler om truslene mot demokratiet skjøt fart. Forklaringen på det ligger langt framme i dagen. Trump og populismen blir av de politiske og kulturelle elitene i USA og i den øvrige, vestlige verden oppfattet som selve erketrusselen mot demokratiet og Trump blir framstilt som demokratiets Beelzebub.

I USA der Woke- og Black Lives Matter-kulturen ved hjelp av tiltak og forordninger underlegger seg mer og mer av samfunnet – med direktiver fra styrerommene i Big Thech-selskapene og nye regler ved universitetene og i skolesystemet helt ned til barnehagene - skal det mye til før det i denne prosessen dukker opp noe nytt og oppsiktsvekkende. Men det har skjedd ting på mikronivå som kan få folks sanser og vett til å skjerpe seg: Middagsselskaper - Race2Dinner  - for å få hvite overklassekvinner til å erkjenne at de er "rasister", samtidig som de må betale flere tusen dollar for å tilegne seg slik ny innsikt og forståelse.

At Norge tilhører verdenstoppen i filantropi, er knapt noen overraskelse, når man tenker på de  om lag 40 milliarder kronene årlig til bistand over statsbudsjettet, på de mange frivillige bistandsorganisasjonene og de fjernsynsregisserte, årlige penge-innsamlingene i landets to største tv-kanaler til de samme organisasjonene.

Hvordan står det til med meningene om sentrale samfunnsspørsmål hos elitene og i befolkningen som helhet i det norske samfunnet hvis man ser det over tid? Noen problemstillingen går igjen, mens nye kommer til. Men den norske konsensusen og konformiteten består og vil nok holde seg nokså uforstyrret også i årene framover. For i Norge finnes det ikke noen kritisk offentlighet, det sørger hovedstrømsmedienes enorme makt og innflytelse for. I tillegg er meningskonformitet i politiske spørsmål så sterk at også partigrensene i realiteten er i ferd med å bli utvisket. I dag er det et ideologisk og politisk felleskap mellom elitene og mediene mot «folket».

Det er gode grunner til å slå fast at den norske medieverdenen er en "politisk korrekt barnehage", og Ytringsfrihetskommisjonens rapport, som er en manifestasjon av politisk korrekt indoktrinering, er en sterk bekreftelse av denne påstanden.

(Langlesning) Gjennom å universalisere deler av eget lovverk og legge verden under dette lovverket gjennom menneskerettighetene, har Vesten gjort en kulturell og politisk tabbe av skjebnesvanger karakter. Dette er en form for kulturell imperialisme som det er vanskelig å øve kritikk mot, fordi det likestiller individene over hele kloden, noe som er helt i pakt med tidens politiske korrekthet. Men det Vesten har gjort ved å introdusere universelle menneskerettigheter, er å legge sine egne samfunn åpne for rettighetskrav fra folk og samfunn som ikke bryr seg om disse rettighetene annet enn som en mulighet til å skaffe seg selv materielle goder.

Under en tre måneder lang rettssak i fjor var Paulina Brandberg aktor, og sammen med en (mannlig) kollega ble hun til stadighet forhånet, trakassert og truet av de tiltalte.

(Del 3 av 3) Et skoleprogram, sammen en rekke handlingsplaner, er et storstilt indoktrineringsprogram for å få gjennomført en politikk som befinner seg langt fra ytringsfrihetens og demokratiets faner. Man ender med å ekskludere legitime politiske alternativer som er i opposisjon til den rådende politiske korrektheten. Resultatet blir meningsdiktatur.

(DEL 2 AV 3) Det politisk korrekte Norge dreide oppmerksomheten bort fra radikal islam og retter oppmerksomheten igjen på det heller tradisjonelle fiendebildet: "nazistene" på ytre høyre side.

Det er ingen samfunnsgruppe eller trosretning i Norge som i de siste årene har blitt beæret med større oppmerksomhet av myndighetene og utløst større offentlig tiltakslyst enn islam.

Etter at elitene i den vestlige verden har manet fram et monster og en verdenskatastrofe om Donald Trump vant presidentvalget, slår redselsfantasiene deres tilbake etter Trumps valgseier. Ved amerikanske universiteter får studenter krisehjelp, og i Norge rykker den allestedsnærværende barnepsykologen Magne Raundalen ut og sier at foreldre må snakke med barna for å hjelpe dem med traumene som ble skapt av alt det fæle Trump sa i valgkampen.