Sommeren 2021 var det varslet at regjeringen Solberg ville legge frem forslag om forbud mot såkalt «konverteringsterapi» eller homoterapi – et uttrykke som kanskje er lettere å forstå. Bakgrunnen var at det i juni 2019 var blitt fremsatt to såkalte Dokument 8 forslag for Stortinget fra henholdsvis Une Bastholm (MDG) og Jonas Gahr Støre og Anette Trettebergstuen fra Ap med flere, der slik terapi ble foreslått forbudt.
Vi omtalte problemstillingen i vår artikkel av 28.06.21,«Homoterapi – Venstres nye forbudssak?»
Ny regjering – nye muligheter
Forslagene fikk ikke flertall i Stortinget, men daværende kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande (V) fikk likevel en noe tvilende Erna Solberg (H) til å legge frem et høringsforslag datert 02.07.21 som konkluderte med at denne type «terapi» skulle forbys for barn og ungdom under 18 (eventuelt 16) år, men at konverteringsterapi ikke kunne forbys for myndige personer – under den selvsagte forutsetning at deltagelsen var frivillig. Dette var i samsvar med tilråding fra Justisdepartementets Lovavdeling, som er den instans som regjering og Storting støtter seg på i alle lovtekniske spørsmål. Brudd på bestemmelsen kunne straffes med bøter eller fengsel i inntil 12 (eventuelt 6) måneder.
Som vi alle vet tapte regjeringen Solberg valget i september 2021, og vi fikk en ny regjering med forslagsstillerne Støre og Trettebergstuen som henholdsvis statsminister og kultur- og likestillingsminister.
Med ny regjering kom selvsagt også mulighetene for å legge frem et revidert høringsforslag om forbud mot konverteringsterapi. Og Trettebergstuen lot seg ikke be to ganger. Den 23.06.22 ble det lagt frem et nytt høringsforslag som på vesentlige områder skiller seg radikalt fra det tidligere forslaget.
Likestilles med uaktsomt drap
I det nye høringsforslaget heter det som følger:
Departementet ønsker å ramme handlinger som innebærer en potensielt skadelig innblanding i en annen persons utvikling og opplevelse av identitet knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet. Departementet foreslår derfor at straffebudet skal ramme å «anvende metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade». Departementet foreslår at strafferammen for å utføre konverteringsterapi skal være bøter eller fengsel i inntil 3 år og at strafferammen skal være 6 år dersom handlingen har medført betydelig psykisk skade.
Det som er verdt å merke seg er at dette gjelder uansett alder på den som utsettes for «terapien», også der vedkommende har samtykket i å prøve og skifte seksuell legning. Den eneste forskjell er at dersom vedkommende er under 18 år så anses all konverteringsterapi for å ha potensiale for «betydelig psykisk skade», det vil si at strafferammen på 6 års fengsel vil komme til anvendelse.
Til orientering er 6 års fengsel identisk med strafferammen for uaktsomt drap.
Og hvis noen med norsk pass eller oppholdstillatelse tror at de kan komme seg unna forbudet ved å reise ut av landet og slå opp et skilt med «Homoterapeut» over døren, så går ikke det. Du blir straffet i Norge – uansett, og det selv om du ikke bryter noen lov i det landet der du planlegger å drive virksomheten.
Hva sier høringsinstansene?
Det har kommet inn en rekke høringsuttalelser på det forrige forslaget som ble lagt frem av regjeringen Solberg. Og de spriker selvsagt i alle retninger.
Det som er interessant er å undersøke hva de som skal praktisere den nye loven måtte mene om forbudet, og da særlig Riksadvokaten og statsadvokatene rundt om i landet. Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) hadde en relativt nøktern uttalelse til det første lovforslaget:
Det er viktig å finne en riktig definisjon av innholdet i «konverteringsterapi», slik at forbudet rammer det som kan være en skadelig praksis. Samtidig må definisjonen oppfylle legalitetsprinsippets krav til klarhet og forutberegnelighet. «Konverteringsterapi» er utvilsomt et uttrykk det kan være krevende å få et godt grep om. Denne formen for «behandling» foregår på ulikt vis i forskjellige land. Det vil gjerne være en glidende overgang fra behandling som utvilsomt er skadelig, til uformell rådgivning om livets utfordringer.
Skjæringspunktet for det straffbare vil kunne være uklar. NAST har merket seg at Lovavdelingen ikke har vurdert om departementets forslag oppfyller legalitetsprinsippets krav til klarhet og forutsigbarhet. Lovforslaget trår enkelte grunnleggende menneskerettigheter så nært at Lovavdelingen ble bedt om å skrive et lengre notat om de menneskerettslige problemstillingene. Derfor bør departementet vurdere å anmode Lovavdelingen om å utrede hvorvidt forslaget i dets nåværende form er i overenstemmelse med legalitetsprinsippet og klarhetskravet. En slik fremgangsmåte vil kunne være fornuftig med tanke på eventuelle fremtidige saksanlegg mot Norge i EMD (Den Europeiske menneskerettsdomstol – min anm.).
Med andre ord – send forslaget tilbake til Lovavdelingen slik at Norge ikke blir dømt i EMD. Og det er jo en pen måte å si det på.
Riksadvokaten påpeker at hva som egentlig skal være straffbart må beskrives nærmere for klargjøre skillet mot bønn, sjelesorg og religiøs veiledning som må falle utenfor straffebudet.
Det er verdt å notere seg at disse uttalelsene gjelder det første høringsforslaget der konverteringsterapi var fullt tillatt hvis vedkommende var myndig, og deltok frivillig. Man kan jo ane hva Riksadvokaten og statsadvokatene vil mene om forslaget når det nå er utvidet til også å omfatte myndige personer som deltar frivillig.
Har Trettebergstuen hørt om Grunnloven?
Hvis vi blar litt i Grunnloven finner vi noen bestemmelser som raskt kan medføre at Trettebergstuens homoterapilov kan få problemer i norske domstoler.
I §16 heter det:
Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse.
Det er denne bestemmelsen Riksadvokaten har i tankene når han uttaler at man må klargjøre skillet mot bønn, sjelesorg og religiøs veiledning som må falle utenfor straffebudet. For hvis en predikant i en frikirkelig menighet oppfordrer menigheten til å delta i en bønn om at ett av medlemmene må bli befridd fra syndige tanker, kvalifiserer dette for noen år i fengsel? Når overskrides grensen for den grunnlovfestede religionsutøvelse? For muslimske menigheter synes ikke dette problemet å eksistere – det hevdes jo fra det hold at det ikke finnes homofile muslimer.
I §96 heter det blant annet:
Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.
Denne bestemmelsen forutsetter selvsagt at lovbestemmelsen er så klar at den alminnelige borger ikke er i tvil om hva som er forbudt.
I §100 heter det:
Ytringsfrihet bør finne sted.
Hvis to personer snakker med hverandre og den ene parten forsøker å overbevise den andre om å slutte å være homo, hvor går skjæringspunktet mellom de ytringer som er beskyttet av §100 og de som skal være forbudt etter homoterapiloven?
Dessuten, i §102 heter det:
Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. (…) Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.
Er det i samsvar med §102 å kriminalisere en «homoterapeut» som blir oppsøkt av en person som ønsker å bli «befridd fra syndige tanker»? Uansett hvor absurd problemstillingen synes å være – er ikke dette noe som tilhører enhvers privatliv som man selv må kunne bestemme over? Det er utrolig mange underlige terapeuter man kan oppsøke. Og jeg tenker ikke da bare på homøopati som beviselig ikke virker. Statsministerens egen sønn startet – etter å ha spist fleinsopp – terapitimer i skogen med yoga og fløytespill. Hva det skal virke mot er usikkert – det er uansett fullt tillatt. Med unntak for fleinsoppen.
Homoaktivistisk lovforarbeid
Lovforslaget fremstår som et homoaktivistisk forsøk på å løse et problem som neppe eksisterer. Men den åpent lesbiske statsråden har åpenbart bestemt konklusjonen først, og har deretter fått departementet til å produsere et lovforslag som nå skal gjennom en normal høringsprosess.
Høringsrunden vil neppe resultere i noe som helst, uansett hva Riksadvokaten og statsadvokatene måtte mene om dette. Ap/Sp-regjeringen med sine støttepartier kan få flertall i Stortinget, selv om det ganske sikkert er en del i Senterpartiet som kan ha motforestillinger er det neppe en sak de kommer til å kjempe i mot. Dieselprisen og folks strømregninger er viktigere.
Men hvis en «homoterapeut» noensinne må møte i retten tiltalt for å ha bedrevet homoterapi overfor en lesbisk eller homofil som helt frivillig har innlatt seg på å bli «behandlet» for sine «syndige tanker», da er jeg ganske sikker på at vedkommende vil bli frifunnet fordi hele loven strider mot både Grunnloven og EMK. En slik sak kan meget lett gå direkte til Høyesterett, som nok vil sette foten ned.
Det er bare å kjøpe popcorn og vente på hva som skjer.
(Fotomontasje: HRS)