Ytringsfrihet

På Grønland i Oslo forteller et skilt følgende: Ladies, Remember your Hijab!, ledsaget av bilde av en kvinne i hijab. Forfatter Lily Bandehy fra Iran, som flyktet fra ”skjeggene” og slørhelvetet i Iran, er rystet. Nå oppfordrer hun samtlige politiske parti til å vise velgerne verdikortene. ”Hvilket parti nekter relativisering etter folks kulturelle og religiøse bakgrunn?” spør hun.

Debatten om norsk kultur interesserer ikke bare etniske nordmenn, men alle som bor i Norge uansett hvilken religion vi tilhører, skriver Lily Bandehy, som ikke er imponert over kulturminister Hadia Tajiks valg av pinnekjøtt som representant for norske verdier. Bandehy velger seg heller Hege Storhaugs versjon som handler om opplysningstidens frihetsidealer.

Galleristen Henrik Rönnquist i Malmö skal stille ut kunstverk til Lars Vilks. På autopilot reagerer media med spørsmål om bevisst provokasjon. Sannheten er at Rönnquist lenge har ønsket å stille ut Vilks arbeider fordi han prissetter kunsten, men han har ikke våget. Les eksklusivt intervju med Rönnquist.

“Kan vi snakke om det”? Den berømte setningen skal tilhøre Theo van Gogh, formulert da han lå døende i Amsterdams gater i 2004. Setningen ble til den suksessrike danseforestillingen ”Can we talk about this?”, med danselegenden Lloyd Newsons dansekompani DV8, også oppført i Oslo i fjor. Temaet er hva man ikke kan snakke om, ikke kan si, knyttet til islam. Både BBC og Channel 4 bevitner forestillingens tema. Ingen av kanalene vil kringkaste forestillingen.

En 18 år gammel iraker forteller statsminister Jens Stoltenberg at han nektes å bli norsk. Han forteller han blir mishandlet av familien og slått til taushet. Han mener Norge har sviktet han og alle andre som har kommet til Norge – for Norge stilte aldri krav til hvordan de skulle forholde seg til det norske samfunnet.

Hele medie-Danmark stimlet sammen i det danske Folketinget i går kveld. For første gang etter attentatet 5.februar skulle Lars Hedegaard opptre offentlig. Det var en Hedegaard i ny utgave som møtte en fullstappet Landstingssal.

Lag en månedlig ytringsfrihetssalong i København for det frie ordet, foreslår vår medarbeider Helle Merete Brix i kjølvannet av attentatet mot Lars Hedegaard. "Beskyttelse af folk er dyrt, javist. Men så tag pengene fra de fejlslagne integrationsprojekter – det må være en pæn sjat – og fyld dem i PET til flere livvagter."

Svensk media har igjen utmerket seg med anti-ytringsfrihetsholdninger og uredelig hets mot islamkritiker. Denne gangen i anledning attentatet mot en kollega, journalisten Lars Hedegaard. At den 70 år gamle mannen mirakuløst overlevde er mindre interessant enn at han visstnok er ”antimuslimsk”, hvilket er vrøvl. Svenske mediers holdning er medvirkende til å legitimere attentat.

I kjølvannet av 22.juli ble mange, inkludert undertegnede, pekt på som ideologiske medvirkere. Terroren ble brukt politisk for å stoppe kritikk av flerkultur og islam. Spørsmålet er om slike anklager i et politisk ærend var så smarte. For hvem er i så fall medskyldig i attentatet mot Lars Hedegaard? De samme som misbrukte 22.juli, mon tro?

Vi demper oss, og vi blir dempet. Dette ser ut til å være situasjonen både i Norge og Europa i møtet med flerkultur og islam. Dette handler om særlig tre forhold: frykt for redusert sosial status, frykt for i ytterste konsekvens å bli drept, og nasjonale diskrimineringslovverk som effektivt stanser den frie ytring. Men ikke alle lar seg dempe.

Aftenpostens politiske redaktør, Harald Stanghelle, vil ha debatt og sier det er blitt farligere å ytre seg. Det er bare ”tilfeldig at ikke liv har gått tapt i Norden”, fortsetter han, og peker på ”ekstremister som er villige til å ty til vold, i verste fall å drepe”. Han håper ikke dette fører til at ”vi demper oss”, at ”vi snevrer inn ytringsrommet”: ”Men jeg tror det gjør det”, sier han.

Det har gått for langt. Spenningene i samfunnet vårt knyttet til islams problem med å akseptere et sivilisert, humanistisk samfunn basert på frihetsverdier, har rotfestet seg og brer om seg i stadig større hastighet. Det er min konklusjon etter attentatet mot Lars Hedegaard.

Én ting burde nu være klart og tydeligt for enhver politiker, journalist eller samfundsdebattør: Islam-kritikere lever et farligt liv i de europæiske byer. Islamister tåler ikke kritik og forsøger at tvinge folk til at acceptere islamistiske normer via udemokratiske metoder, skriver Mrutyuanjai Mishra, og spør: Men hvad blev der af solidariteten fra de andre nordiske lande?

NRK radio meldte klokken 16 fra korrespondent Tove Bjørgaas blant annet at attentatutsatte Hedegaard er ”bøtelagt flere ganger” for sin kritikk av islam. Ja vel? Ja, han ble dømt til en bot på 5.000 kroner i landsretten, for så å bli frifunnet av Høyesterett. Hvilket bilde er det Bjørgaas og NRK ønsker å gi folk av ”denne mannen”? Dette gir en god anledning til å republisere min støtte til Lars Hedegaard da han ble anklaget for rasisme.

Lars Hedegaard overlevde som ved et mirakel skuddene i København i formiddag. Nå er media i gang med å omtale ”den omstridte”, ”den kontroversielle” Hedegaard, han som under en julefrokost i hyggelig vennskapelig lag sa noe lite hyggelig om seksuell vold mot muslimske jenter, og ifølge NRK er Hedegaard ”bøtelagt flere ganger” for sine uttalelser, hvilket er feil. Jeg gremmes.

Attentatet mot Lars Hedegaard er et attentatforsøk mot alle som står på frihetsverdienes side mot islamismen. I dag er alle vi Lars. Om nøyaktig en måned håper jeg at jeg treffer Lars i København som planlagt, og at skuddene ikke tok livet av den lune og også barske humoren til en av Europas mest iherdige forkjempere for frihet i vår tid.

For Sveriges sin del kan man med rette etterspørre noe som ligner en diagnose når det kommer til innvandringsdebatten. Her skiller ikke kommentator Martin Aagård i Aftonbladet seg ut, i alle fall ikke i positiv retning. Ikke bare har Aagård latt seg provosere av den norske kulturdebatten, men han har oppnevnt seg selv til overdommer. ”Dommen” han avsier om både den ene og andre er det eneste som er oppsiktsvekkende. Og på godt norsk: helt på trynet.

En ung kvinne Europa antakelig kommer til å høre mye fra de kommende årene, minner om Ayaan Hirsi Ali. Den nå 30 år gamle Sabinta James lever i Tyskland med politibeskyttelse grunnet dødsfatwa fra sin egen familie av pakistansk opphav etter at hun forlot islam til fordel for katolisismen. James er initiativtaker til en hjelpeorganisasjon for muslimske jenter og kvinner, forfatter av flere bøker, og i den siste boken går hun i strupen på president Obama for å svikte de kristne som forfølges i den islamdominerte verden.

Finnes det en annen religion enn islam som har klart å tilrane seg en så høy grad av immunitet mot kritikk? Svaret ligger åpent i dagen. Islamistens vellykkede taktikk er å spille offerkortet og benytte seg av doktrinen om fortielse (taqiyya). Islam og muslimer er ofre for rasisme, islamofobi, kolonialisme og imperialisme.

"Christian Tybring-Gjedde og Jon Hustad har fått hele landet med seg i en debatt som er viktigere enn det meste annet; nemlig hva er norsk kultur." Slik åpner Hege Storhaug en tosiders kronikk i Klassekampen i dag 10.januar.

Venstresida må ikke unnvike diskusjoner om det norske kulturbegrepet, sier den danske forfatteren og redaksjonssjefen Rune Lykkeberg, som hevder det konstant foregår en kulturkamp i samfunnet.

Debatten om hva som er særegent med norsk kultur raser, og det eneste som synes klart er at dette er en debatt som man enten vil ha eller ikke vil ha – fordi den knyttes til innvandring.

Danskiranske Firoozeh Bazrafkan ble i dag frikjent for anklager om rasisme. Frifinnelsen er overraskende da flere andre dansker som har fremmet liknende kritikk av kulturer der islam dominerer har blitt dømt og bøtelagt.

En forsker fra Aarhus Universitet forsøger at forklare, hvorfor vi stoler på hinanden i de skandinaviske velfærdsstater.