Ytringsfrihet

For Sveriges sin del kan man med rette etterspørre noe som ligner en diagnose når det kommer til innvandringsdebatten. Her skiller ikke kommentator Martin Aagård i Aftonbladet seg ut, i alle fall ikke i positiv retning. Ikke bare har Aagård latt seg provosere av den norske kulturdebatten, men han har oppnevnt seg selv til overdommer. ”Dommen” han avsier om både den ene og andre er det eneste som er oppsiktsvekkende. Og på godt norsk: helt på trynet.

En ung kvinne Europa antakelig kommer til å høre mye fra de kommende årene, minner om Ayaan Hirsi Ali. Den nå 30 år gamle Sabinta James lever i Tyskland med politibeskyttelse grunnet dødsfatwa fra sin egen familie av pakistansk opphav etter at hun forlot islam til fordel for katolisismen. James er initiativtaker til en hjelpeorganisasjon for muslimske jenter og kvinner, forfatter av flere bøker, og i den siste boken går hun i strupen på president Obama for å svikte de kristne som forfølges i den islamdominerte verden.

Finnes det en annen religion enn islam som har klart å tilrane seg en så høy grad av immunitet mot kritikk? Svaret ligger åpent i dagen. Islamistens vellykkede taktikk er å spille offerkortet og benytte seg av doktrinen om fortielse (taqiyya). Islam og muslimer er ofre for rasisme, islamofobi, kolonialisme og imperialisme.

"Christian Tybring-Gjedde og Jon Hustad har fått hele landet med seg i en debatt som er viktigere enn det meste annet; nemlig hva er norsk kultur." Slik åpner Hege Storhaug en tosiders kronikk i Klassekampen i dag 10.januar.

Venstresida må ikke unnvike diskusjoner om det norske kulturbegrepet, sier den danske forfatteren og redaksjonssjefen Rune Lykkeberg, som hevder det konstant foregår en kulturkamp i samfunnet.

Debatten om hva som er særegent med norsk kultur raser, og det eneste som synes klart er at dette er en debatt som man enten vil ha eller ikke vil ha – fordi den knyttes til innvandring.

Danskiranske Firoozeh Bazrafkan ble i dag frikjent for anklager om rasisme. Frifinnelsen er overraskende da flere andre dansker som har fremmet liknende kritikk av kulturer der islam dominerer har blitt dømt og bøtelagt.

En forsker fra Aarhus Universitet forsøger at forklare, hvorfor vi stoler på hinanden i de skandinaviske velfærdsstater.

Ved Oslo universitetssykehus har hijab på ansatte vært i bruk i flere år. Nå er en ny versjon lansert, som skal være mykere i stoffet og bedre å bruke. Verden går jammen fremover.

Ytringsfriheten var vunnet en viktig seier i Nederland ved at blasfemiloven nå er skrotet. Geert Wilders kan altså uten frykt for å bli trukket for domstolen igjen fortsette å kritisere overtro og islam. I en tid der OICs 57 medlemsstater har økt trykket mot europeiske regjeringer for å kriminalisere kritikk av Muhammed og hans tro, er avviklingen av blasfemiloven i Nederland særlig viktig.

Er det slik det henger sammen, at da norske feminister kledde ”av seg” på 70-tallet som del av likestillingskampen, kler nå muslimske kvinner ”på seg” – hijab – som del av deres rettighetskamp? Det kan vanskelig sies på annen måte enn at gründer Shazad Rana tar debatten noen år tilbake i sitt lite elegante angrep i dag på Lily Bandehy, et angrep som minner om politisk og intellektuell posisjonering. For: Har han lest hva Bandehy faktisk mener, og har Rana satt seg inn i historien til hijaben og verdiene hijaben symboliserer? Hvis sistnevnte kan svares med et ja, vel, da logrer Rana for fortsatt medlemskap i de sobre salongene?

Angst og intoleranse har endret Europa, mener John Irving, forfatteren som har skrevet en rekke bøker om diskriminering av seksuelle minoriteter. I USA er det ytre høyre som fremmer intoleransen, i Europa er det muslimer, kanskje best illustrert ved at homofile i Amsterdam, frisinnets og toleransens høyborg, ikke lenger våger å utrykke kjærlighet i det offentlige rommet.

”Mullah Krekar er onkelen min!” Jenta som står foran meg er vestlig kledd. Øynene er oppspilte. Smilet er anstrengt, eller ertende? Strengt tildekte jenter står oppglødde og leende ved hennes side. ”Du har sagt at jeg er radikalisert. Har du lov til å skrive det?” Spørsmålet kommer fra en annen jente i hijab og fotsidt skjørt, som jeg tolker til kurdiskirakisk bakgrunn. Jeg befinner meg på en videregående skole i Oslo.

HRS har møtt Sherine Amr, som er noe så uvanlig som heavy metal sanger og musiker i Egypt.

Grensesteinene for ytringsfrihet presses sakte men sikkert i feil retning, sa Per Edgar Kokkvold nylig til Dag og Tid. Frykten for vold ved å bruke ytringsfriheten må kunne sies å ha inntatt absurditetens teater, når et kunstlag i Norge ikke våger å vise et foto av en mann og hans Muhammed-tegning. Det handler altså om Voss og Vilks.

En kunstner med iransk bakgrunn er dømt for rasisme i Danmark. Samme kunstner, Firoozeh Bazrafkan, ble truet med voldtekt og drap av en mann med irakisk bakgrunn. Han ble ikke dømt.

Kulturminister Hadia Tajik (Ap) har sådd tvil om sitt eget verdigrunnlag er i tråd med partiet hun representerer, etter utspillet om legitimiteten til arrangert ekteskap. I gårsdagens Stavanger Aftenblad, som er den toneangivende avisen i Tajiks hjemfylke, en avis hun selv har jobbet i, tar jeg utspillet hennes opp i en kronikk.

Dagens TV-aksjon er til inntekt for Amnesty International. Organisasjonen har siste årene fremstått mer og mer politisk korrekt. Dertil kom det frem tidligere i år at Amnesty vil innskrenke ytringsfriheten. Derfor åpner ikke jeg lommeboka i dag for bøssebærere.

Kulturminister Hadia Tajik (Ap) legitimerer arrangert ekteskap, hvilket er et dramatisk tilbakeskritt for norsk verdipolitikk. Kan det være flere verdilik i lasten?

Hva får du hvis du setter sammen en psykiatrisk tikkende bombe, en anarkojihadist og en altmuligmann? Jo, et innlegg på trykk i Aftenposten. Et innlegg som bevitner alle tre ”titlene”.

For 20 år siden stod ledende norske politikere bunnsolid fast på ytringsfrihetens side. Det gjør de ikke i dag. Mentalitetsendringen er åpenbar, slår generalskretær Per Edgar Kokkvold fast i en sterk reportasje i Dag og Tid, rett i kjølvannet av at EU legger seg flat for profeter.

I årevis har OIC (Organisation of Islamic Cooperation) prøvd å få FNs menneskerettighetsråd til å vedta en resolusjon som skal forby religionskritikk. Nå har de klart det. Hokuspokuset heter tradisjonelle verdier.

”Jeg er ikke optimist. Det muslimske brorskapet ønsker at Egypt blir en islamsk stat. I 80 år har bevegelsen drømt om dette.” Ordene tilhører den egyptiske bloggeren Kareem Amer, som har flyktet fra hjemlandet sitt, Egypt, nå bosatt i Krakow. Han er vokst opp i en salafistisk familie, og hans to søstre ble ikledd sløret bare to år gamle. I åtteårsalderen ble de kjønnslemlestet. Samme Amer er kjæreste med en annen blogger i landflyktighet fra samme land, Aliaa Magda Elmahdy. Hun som poserte naken på bloggen i protest mot at den arabiske våren lar vente på seg. Er disse to skrekkeksempler på hva fremtiden vil by på for egyptere, eller det stikk motsatte?

Oslos ordfører forklarer hvorfor det var riktig av han å stille opp på demonstrasjonen på Youngstorget mot krenkelse av Muhammed: ”Jeg så at det var mange kvinner der. For tyve år siden ville det ikke vært mange, men det var det nå. Det går riktig vei, og mange av de som var der, har respektfullt tatt opp i seg de bærende prinsipper som vi ikke aksepterer at noen tukler med i Norge. Vi vil ha en rik kultur og mangfold i kulturen, men ytringsfriheten tukler vi ikke med.”