Ytringsfrihet

Kan seksuelle overgrep skje overalt, uavhengig av religion, kultur, stamme, hudfarge, klan, kaste, hårfarge, fregner eller ikke fregner, Gudbrandsdøling eller Nordlending? Den integreringsfinansierte avisen Utrop, som også mottar pressestøtte, oppklarer mysteriet Øygard. For hadde ordføreren, jenta, familien hennes og lokalsamfunnet vært muslimer, hadde overgrepene da skjedd?

Imperiet ligger rett på den andre siden av sundet og det heter Sverige, landet der menn som nekter å håndhilse på en kvinne får 30 000 kroner i oppreisning, der to av 50 kvinner i alderen 16 – 24 år voldtas hvert år. Landet som mer og mer preges av utrygghet, vold og politisk demonisering av annerledestenkende, mener filosofen Eva Agnete Selsing.

Kronikken hos Aftenposten denne pinsen om velferdsstaten og innvandring opp mot media og politikeres taushet, har fått en voldsom oppmerksomhet av leserne. Kan det blant annet handle om at folk reagerer på mangel på sammenheng mellom å gjøre sin plikt og så kreve sin rett? Gammelkommunisten og forfatteren Edvard Hoem mener det. Er Hoem (også) en facist - som Frp, ifølge en annen kronikk i Aftenposten?

Igjen har det anerkjente Pew Forum on Religion & Public Life utført en omfattende meningsmåling i den islamdominerte verden om hva folk tror og mener om sentrale samfunnsforhold. Igjen viser det seg at en del land utmerket seg voldsomt med overveldende støtte til å drepe frafalne og straffe sex utenfor ekteskapet med steining.

Belgia gjør det meste for å fremstå som vennligsinnet overfor islam. Man endrer navn på kristne høytider, fjerner juletre, og er nå i ferd med å kriminalisere islamkritikk. Men blir muslimer mer integrert av dette? Føler de seg mer belgiske? Nei, faktisk sier 60 prosent av unge belgiske muslimer at de tror at de aldri vil bli integrert i det belgiske samfunnet.

Islam Net ønsker å bli anerkjent som studentforening ved Universitetet i Oslo, men rektor satte foten ned grunnet kjønnssegregering og syn på homofile. Nå har også styret ved UiO satt foten ned etter klagen på avslaget fra Islam Net. Men Islam Net har et poeng i klagen sin, nemlig at UiO har anerkjent andre foreninger som også fremmer kjønnssegregering. Saken ruller derfor videre.

FNs komité mot rasediskriminering forlanger at Thilo Sarrazin suksessbok ”Tyskland avskaffer seg” etterforskes for rasisme. De har gitt Tyskland en frist på 90 dager for å svare på hva de akter å gjøre.

Sier Martin Aagård, Sofia Jupither, Jonas Engman, Anita Goldman og Henry Arnstad deg noe? Hva om du kobler de samme til Christian Tybring-Gjedde, Hadia Tajik, Jon Hustad, Thorbjørn Egner, Lars Mytting og nordmenn generelt? Fellesnevneren er ”svensk tolkning” som toppes med Malmö Nordic 2013.

På Grønland i Oslo forteller et skilt følgende: Ladies, Remember your Hijab!, ledsaget av bilde av en kvinne i hijab. Forfatter Lily Bandehy fra Iran, som flyktet fra ”skjeggene” og slørhelvetet i Iran, er rystet. Nå oppfordrer hun samtlige politiske parti til å vise velgerne verdikortene. ”Hvilket parti nekter relativisering etter folks kulturelle og religiøse bakgrunn?” spør hun.

Debatten om norsk kultur interesserer ikke bare etniske nordmenn, men alle som bor i Norge uansett hvilken religion vi tilhører, skriver Lily Bandehy, som ikke er imponert over kulturminister Hadia Tajiks valg av pinnekjøtt som representant for norske verdier. Bandehy velger seg heller Hege Storhaugs versjon som handler om opplysningstidens frihetsidealer.

Galleristen Henrik Rönnquist i Malmö skal stille ut kunstverk til Lars Vilks. På autopilot reagerer media med spørsmål om bevisst provokasjon. Sannheten er at Rönnquist lenge har ønsket å stille ut Vilks arbeider fordi han prissetter kunsten, men han har ikke våget. Les eksklusivt intervju med Rönnquist.

“Kan vi snakke om det”? Den berømte setningen skal tilhøre Theo van Gogh, formulert da han lå døende i Amsterdams gater i 2004. Setningen ble til den suksessrike danseforestillingen ”Can we talk about this?”, med danselegenden Lloyd Newsons dansekompani DV8, også oppført i Oslo i fjor. Temaet er hva man ikke kan snakke om, ikke kan si, knyttet til islam. Både BBC og Channel 4 bevitner forestillingens tema. Ingen av kanalene vil kringkaste forestillingen.

En 18 år gammel iraker forteller statsminister Jens Stoltenberg at han nektes å bli norsk. Han forteller han blir mishandlet av familien og slått til taushet. Han mener Norge har sviktet han og alle andre som har kommet til Norge – for Norge stilte aldri krav til hvordan de skulle forholde seg til det norske samfunnet.

Hele medie-Danmark stimlet sammen i det danske Folketinget i går kveld. For første gang etter attentatet 5.februar skulle Lars Hedegaard opptre offentlig. Det var en Hedegaard i ny utgave som møtte en fullstappet Landstingssal.

Lag en månedlig ytringsfrihetssalong i København for det frie ordet, foreslår vår medarbeider Helle Merete Brix i kjølvannet av attentatet mot Lars Hedegaard. "Beskyttelse af folk er dyrt, javist. Men så tag pengene fra de fejlslagne integrationsprojekter – det må være en pæn sjat – og fyld dem i PET til flere livvagter."

Svensk media har igjen utmerket seg med anti-ytringsfrihetsholdninger og uredelig hets mot islamkritiker. Denne gangen i anledning attentatet mot en kollega, journalisten Lars Hedegaard. At den 70 år gamle mannen mirakuløst overlevde er mindre interessant enn at han visstnok er ”antimuslimsk”, hvilket er vrøvl. Svenske mediers holdning er medvirkende til å legitimere attentat.

I kjølvannet av 22.juli ble mange, inkludert undertegnede, pekt på som ideologiske medvirkere. Terroren ble brukt politisk for å stoppe kritikk av flerkultur og islam. Spørsmålet er om slike anklager i et politisk ærend var så smarte. For hvem er i så fall medskyldig i attentatet mot Lars Hedegaard? De samme som misbrukte 22.juli, mon tro?

Vi demper oss, og vi blir dempet. Dette ser ut til å være situasjonen både i Norge og Europa i møtet med flerkultur og islam. Dette handler om særlig tre forhold: frykt for redusert sosial status, frykt for i ytterste konsekvens å bli drept, og nasjonale diskrimineringslovverk som effektivt stanser den frie ytring. Men ikke alle lar seg dempe.

Aftenpostens politiske redaktør, Harald Stanghelle, vil ha debatt og sier det er blitt farligere å ytre seg. Det er bare ”tilfeldig at ikke liv har gått tapt i Norden”, fortsetter han, og peker på ”ekstremister som er villige til å ty til vold, i verste fall å drepe”. Han håper ikke dette fører til at ”vi demper oss”, at ”vi snevrer inn ytringsrommet”: ”Men jeg tror det gjør det”, sier han.

Det har gått for langt. Spenningene i samfunnet vårt knyttet til islams problem med å akseptere et sivilisert, humanistisk samfunn basert på frihetsverdier, har rotfestet seg og brer om seg i stadig større hastighet. Det er min konklusjon etter attentatet mot Lars Hedegaard.

Én ting burde nu være klart og tydeligt for enhver politiker, journalist eller samfundsdebattør: Islam-kritikere lever et farligt liv i de europæiske byer. Islamister tåler ikke kritik og forsøger at tvinge folk til at acceptere islamistiske normer via udemokratiske metoder, skriver Mrutyuanjai Mishra, og spør: Men hvad blev der af solidariteten fra de andre nordiske lande?

NRK radio meldte klokken 16 fra korrespondent Tove Bjørgaas blant annet at attentatutsatte Hedegaard er ”bøtelagt flere ganger” for sin kritikk av islam. Ja vel? Ja, han ble dømt til en bot på 5.000 kroner i landsretten, for så å bli frifunnet av Høyesterett. Hvilket bilde er det Bjørgaas og NRK ønsker å gi folk av ”denne mannen”? Dette gir en god anledning til å republisere min støtte til Lars Hedegaard da han ble anklaget for rasisme.

Lars Hedegaard overlevde som ved et mirakel skuddene i København i formiddag. Nå er media i gang med å omtale ”den omstridte”, ”den kontroversielle” Hedegaard, han som under en julefrokost i hyggelig vennskapelig lag sa noe lite hyggelig om seksuell vold mot muslimske jenter, og ifølge NRK er Hedegaard ”bøtelagt flere ganger” for sine uttalelser, hvilket er feil. Jeg gremmes.

Attentatet mot Lars Hedegaard er et attentatforsøk mot alle som står på frihetsverdienes side mot islamismen. I dag er alle vi Lars. Om nøyaktig en måned håper jeg at jeg treffer Lars i København som planlagt, og at skuddene ikke tok livet av den lune og også barske humoren til en av Europas mest iherdige forkjempere for frihet i vår tid.