Terrorisme og ekstremisme

HRS presenterte nettopp tiltak mot ekstremisme for det nylig oppnevnte regjeringsutvalget under justisminister Anders Anundsen. De inkluderer selvsagt også hvilken islam som skal få vokse frem i Norge.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal fremme tiltak mot såkalt radikalisering. HRS presenterte nylig tanker for utvalget om hva som leder til ekstremisme, etterfulgt av tiltak.

Vår nye Regjering har nedsatt et utvalg med representanter fra ni departement, pluss Statsministerens kontor, som skal utarbeide tiltak for å motvirke radikalisering og voldelig ekstremisme. Innenriksdepartementet i Storbritannia har nettopp lagt frem tiltak for å bekjempe radikal islam. Noe å lære for oss i Norge?

På en konferanse om radikalisering i Oslo i går, sies det at ungdom i Norge føler seg ikke hjemme i Norge. Det er for så vidt gammelt nytt. Ut fra medias dekning av konferansen, ser det ut til at både liten og stor unngår behørig å ta tak i en sentral kjerne som skaper utenforskap.

Hva som anses som ekstremt, har flyttet seg. I Aftenpostens løfter Sylo Taraku frem en imam til etterfølgelse, fordi han tar avstand fra terror. Samme imam er en undersått av shariarevolusjonære Tahir ul-Qadri.

Syriskfødte Naser Khader, tidligere medlem av det danske Folketinget, stiller spørsmålet etter at han gjentatte ganger har opplevd at i en moské i Aarhus radikaliseres unge menn og gutter under 18 år i rekordfart og drar til Syria for å kjempe for et religiøst diktatur.

Norge får nå sin første shiamoské med minareter. Den ligger på Hauketo, Søndre Nordstrand i Oslo, et par steinkast fra den sunniislamske Holmliamoskeen. Vi har kikket moskeen i kortene. Det ga god grunn til bekymring.

En norsk terrorist drepte 77 uskyldige mennesker og fikk media og offentlighetens velfortjente fordømmelse, forakt og negative oppmerksomhet i månedsvis. Hver stein ble snudd for å finne ut om han tilhørte en gruppe eller organisasjon og hvem som eventuelt kunne ha påvirket han til å utføre den grusomme handlingen. Det ble også skrevet flere bøker om han, familien og bakgrunnen hans. En annen norsk terrorist var med på å drepe 67 mennesker i et kjøpesenter. Han fikk anonymitet og stort sett tystnad om udåden.

Radikaliseringen starter i hjemmet. Det handler om hvilke holdninger foreldre serverer barna. Det handler om vold, også kalt oppdragervold, ekstrem vold, og seksuelle overgrep. Barns hjerner kommer i alarmberedskap. Det handler også om å stenge barna ute fra aktiviteter med andre barn – som å nekte dem å delta i bursdagsfeiringer. Barnevernet i Søndre Nordstrand besitter antakelig den fremste ekspertisen i landet på feltet innen sin stand.

I Dagsrevyen i går kunne vi se at det samles inn penger på døra til Basim Ghozlans Rabitamoskeen i Oslo. PST frykter pengene går til terror. Både Basim Ghozlan og ungdomslederen i moskeen nekter for kjennskap til de aktuelle personene og hva de samler inn penger til. Jeg fant interessante kommentarer på facebook som vitner om et helt annet bilde. Våkner justismyndighetene?

Ifølge Dagbladet ønsker flere ”norsk muslimer” som er omtalt i Lars Akerhaugs bok Norsk jihad, å saksøke forfatteren. De føler seg hengt ut som ekstreme, sa de under debatt på Litteraturhuset i går kveld. Dagbladet og andre burde ikke kalle dem muslimer. Det er å henge ut helt vanlige folk. Kall dem hva de er: islamister, som sverger til en ideologi om å omvelte samfunnet vårt og innføre et religiøst diktatur.

Politiker eller religiøs leder? TV2 har vært på besøk i moskeen til Minhaj ul-Quran i Oslo. Organisasjonens grunnlegger og internasjonale overhode, Tahir ul-Qadri, har både politiske ambisjoner og religiøs lederstatus. Vi har sett mange eksempler tidligere på at det er en farlig kombinasjon.

En konferanse kalt “Global fred og samhold” går av stabelen i London sent i november med titusener av deltakere. Her vil ledende britiske politikere delta sammen med mange av Storbritannias mest uttalte islamister, endog sympatisører av terror, mens journalister applauderer initiativet. Konferansen anses som islamistenes årlige høydepunkt, og konferansens mål er dialog og blant annet å oppklare misforståelser og styrke trosretningers sameksistens. Og da går tankene til hvem her på hjemmebane?

Konvertitten Yusuf Assidiq har valgt å bli medlem av en religionspolitisk bevegelse med utspring i personer og ideologi som anses som ekstreme endog i Pakistan. Kanskje han skulle sette seg inn i grunnelement i Minhaj-bevegelsen og hans egen norske ungdomsleders syn på islamsk revolusjon – eller rett og slett melde seg ut? Dette skriver Lily Bandehy og Hege Storhaug i tilsvar til Assidiq i Aftenposten.no

Kronikken ”På tide å snakke om ubehaget” i Aftenposten i går, av Lily Bandehy og meg, der vi dokumenterer ekstremisme i norske moskeer, får ikke motstand i kommentarfeltet, som nå kun aksepterer åpne debattanter. Skulle ikke akademia og venstresiden i kjølvannet av 22.juli møte de ”ekstreme” – nettrollene – med fakta, og slik bekjempe ekstremisme? Og hvorfor er det igjen også helt musestille fra moskeenes talspersoner og forkjempere? Nesten stille, for å være korrekt.

Hvor indoktrineres muslimske barn og unge i Norge i hatideologi? Dét kan vi ikke se at media våger å gripe fatt i. Våger Regjeringen? Spørsmålet stilles i nettkronikk hos Aftenposten, signert Lily Bandehy, flyktning og forfatter, og Hege Storhaug.

Aftenpostens Inger Anne Olsen har en kommentarartikkel i dag om islamistiske unge i Norge som vitner enten om en himmelropende kunnskapsmangel eller en overdose fanatisme, som også kan kalles kynisme.

Offentlige aktører i Bærum ser ut til å være svært overrasket over at de huser radikaliserte ung muslimer. At en elev dukker opp i niqab, ble ikke tatt som tegn på noe unormalt ideologisk. Samtidig ser det ikke ut til at kommunen har kontroll med hva som foregår på offentlige fritidstilbud. Det kan også stilles spørsmål ved om Islam Net har oppfordret til jihad i Syria.

Danmark er et av de landene i Europa som produserer flest unge jihadister som drar til Syria for å kjempe for et religiøst diktatur. Siden sommeren 2012 har minst 70 personer deltatt i krigshandlinger i det brogerkrigsherjede landet.

En av de viktigste våpensmuglerne for opprørerne i Syria var imam i en av Sveriges største moskeer. Det handler om moskeen på Medborgarplatsen i Stockholm, som drives av Islamiska förbundet i Stockholm, som sorterer under Islamiska förbundet i Sverige, altså Sveriges svar på Islamsk Råd Norge.Moskeen har i flere runder hatt søkelys på seg grunnet bånd til ekstremisme.

At man har radikale holdninger er ikke PST opptatt av, har det blitt sagt fra det holdet flere ganger. Det har bekymret oss i HRS. For man går ikke fra å være en hverdagsmuslim til å løfte sverdet. Man må innom en mellomstasjon, har vi hevdet i flere år. Jeg vil påstå at HRS har rett, ikke PST. Dét er virkelig skremmende.

Radikaliseringen av unge muslimer i Norge er nå så åpenbar at ingen lenger kan benekte ekstremiseringen, samtidig er det en del aktører som har forklaringsproblem ut fra tidligere og dagsaktuelle uttalelser, som Audun Lysbakkens påstand i fjor om at ”islamister er like marginale som de høyreekstreme er i det kristne miljøet, og nå en konvertitts påstand om potensiell sammenheng mellom niqabforbud i videregående skole og jihadreise til Syria. Men ingen vil snakke om elefanten i rommet: islam som spres fra moskeer i Norge.

La moskeene få midler til å bekjempe radikalisering av unge muslimer, som de to søstrene som har dratt til Syria.. Dette er løsningen til Dagbladets kommentator, Geir Ramnefjell. Da vet vi at neste gang ungdom danner nynazistiske grupper, skal prestene, ikke politiet, på banen?

Har vi opplevd det før? Ja. Nå er radikaliseringen av unge i Norge, den siste tiden særlig norsksomaliere, så åpenbar at ingen kan benekte det lenger. Derfor lukter organisasjonslivet offentlige penger? Radikaliseringen går ”veldig fort” nå, og myndighetene ble advart, men de lyttet ikke, er påstandene. Dette minner litt for mye om den gang stortingsrepresentant Erna Solberg i 1998 ba om handlingsplan mot tvangsekteskap: plutselig hadde den ene og andre innvandrerorganisasjonen ikke bare spesialkompetanse, men de hadde også lang erfaring med problemet – som visstnok var et utbredt problem, ble det sagt fra de samme som hadde benektet problemet på inn- og utpust år etter år.