Islam

Fredståka

Politiker eller religiøs leder? TV2 har vært på besøk i moskeen til Minhaj ul-Quran i Oslo. Organisasjonens grunnlegger og internasjonale overhode, Tahir ul-Qadri, har både politiske ambisjoner og religiøs lederstatus. Vi har sett mange eksempler tidligere på at det er en farlig kombinasjon.

Når en ideolog med store politiske ambisjoner, endog om å starte revolusjon utgir sin første religiøse fatwa, bør man gå politikeren minst like nøye etter i sømmene som predikanten.  

TV2 har vært på fredagsbønn i moskeen til menigheten Minhaj ul-Quran i Enebakkveien i Oslo, og de refererer fra møtet:

«Må utryddes.

Hele talen var viet temaet terrorisme. – Islam inviterer til fred, kjærlighet, tilgivelse og   dialog på alle plan. Men når slike grupperinger oppstår så sier islam at de må utryddes. De har ingen invitasjon til dialog, sa imamen til en fullsatt moské.»

Herlig – en muslimsk organisasjon med en leder som snakker mot terrorisme, fremmer fred, frihet og moderasjon – gi ham og organisasjonen fredsprisen neste år!

Eller..?

Det er rart med det – når man først har oppdaget hva forskjellig definisjon av samme begrep kan føre til, blir man opptatt av definisjoner. Et skoleeksempel er IslamNets definisjon av ekstremisme: 

«Ekstremisme er alt det som avviker fra Allahs lover»

HRS har mang en gang skrevet om Minhaj ul-Qurans grunnlegger og religiøse leder, Tahir ul- Qadri, en av de siste gangene i en kronikk nylig i Aftenposten.  Vi har likeledes skrevet om hvilke mennesker ul-Qadri sier må utryddes i islams navn.  Dessverre har han også hatt politisk makt til å utrydde «skyldige» i Pakistan. 

Her er hans egne ord fanget på film: 

«Jeg klarte å få gjort det til en lov at den som begår blasfemi muslim eller ikke-muslim, mann eller kvinne jøder, kristne, hinduer elle uansett hvem, uansett hvem av dem som begår blasfemi skal de staffes med døden! 

Mitt andre synspunkt var at den som er frafallen fra islam kan gjerne angre, men det gis ingen mulighet for anger og tilgivelse for blasfemi mot profeten – vedkommende må henrettes umiddelbart! 

Jeg kjemper en kamp for å stenge alle muligheter for blasfemi ute og de som åpner munnen; muslim, jøde, kristen, vantro, mann eller kvinne vil bli henrettet som en hund! 

Det jeg ønsker å fortelle er at blasfemiloven, artikkel 295C ble skapt utelukkende av Allah ved hjelp av hans tjener og bror (meg) Ingen andre har bidratt til den!» 

På nettet ligger også et foredrag av ul-Qadri: «Islam – peace for humanity». Dette har underveis i media blitt forkortet til «Peace for humanity», som i hvert fall i mine ører klinger langt bedre, og det er vel nettopp ideen.

For når en pakistansk internasjonal religiøs ideolog både blir lansert som leder av en pakistansk revolusjon – i «beste» Komeinistil (også av den norske daglige lederen for Minhajs ungdomsorganisasjon) og avslører hva slags regime han ønsker innført i Pakistan ved hjelp av blasfemilover, skal det mye fredsprat og ønsketenkning til for å tåkelegge hans politiske intensjoner.

Og med sin eneste fatwa har denne religionspolitiske lederen i hvert fall klart å etterlate TV2s journalist, norskpakistaneren Kadafi Zaman, i fredståka. 

De britiske islamistene som i flere år har sendt predikanter hit for å hjernevaske ungdom og avholder også «Fredskonferanser» – med undertittel «Islam – solution for humanity». Målet er blant annet at også ikke-muslimer skal forstå, med overtalelser og fredsprat, at tiden med demokrati og folkelagde lover er over. Løsningen på alle menneskehetens problemer er et verdensomspennende kalifat tuftet på Allahs hellige lover.

Men siden representanter for de forskjellige muslimske sektene ikke bare kappes om å klassifisere hverandre som vantro og skyldige i henhold til de hellige skriftene, men også kapper hodet av hverandre av samme grunn, er det liten fredsgaranti i en fatwa mot drap på «uskyldige». I særdeleshet for oss allerede vedtatte vantro med sterk hang til ønske om ytringsfrihet.

Derfor må vi gjenta til det kjedsommelige – eller til media kommer ut av fredståkeheimen, følgende spørsmål til representanter for Minhaj ul-Quran;

Tar dere avstand fra eller er dere enig med deres egen internasjonale religiøse leder og sjefsideolog, som hylles som en kommende revolusjonsleder i Pakistan, i hans ønske om å henrette enhver som sier noe negativt om islam? Hvem er etter deres definisjon de skyldige som skal utryddes – her og/ eller i Pakistan?