Denne ukens artikler fra vårt rikholdige arkiv, forhåpentligvis til glede for gamle og nye lesere, er saker som berører dagsaktuelle problemstillinger og kan være med på å belyse den pågående samfunnsutviklingen.

Ved ambassaden vår i Ghana ligger til enhver tid 80 - 100 saker knyttet til søknad om pass og personnummer til barn som er født i flerkoneri. Situasjonen fremstår som helt ute av kontroll. Så lenge statsborgerskap følger far, kan norske borgere ha et vell av koner i opprinnelseslandet og alle barna som fødes i disse ekteskapene har full rett til å vandre rett inn til Norge. Det er ingen politisk vilje til å rydde opp i flerkoneriet, heller ikke fra forskerhold, viser ny rapport.

Det lar seg ikke skjule lengre: Kriminaliteten i Oslo bare vokser i omfang og råskap. Politiet har i årevis prøvd å holde den negative utviklingen unna offentligheten for så å hevde at de skal ta grep. Nå hevder politiet at de skal være "i forkant av utviklingen", men tror de på det selv? Siste tilskudd på kriminalitetsstammen er at kriminelle truer næringslivet på Grønland - som de fleste velger å ikke anmelde. Hva forteller det oss?

På lederplass i danske Weekendavisen står det at  "Gaza-krigen har vist at menneskerettigheter er for viktige til å overlates til menneskerettighetsorganisasjoner". Det er propagandakrigen ført av FN og store menneskerettighetsorganisasjonene  Weekendavisens Klaus Wivel vil til livs, og det med rette. I mangelen på objektive, troverdige, uavhengige aktører lider ikke bare et hjelpevillig Vesten under desinformasjon, de sivile palestinerne får det også verre.

Det er lite som utløser tilsvarende harnisk hos venstresiden som når minoritetsrepresentanter ikke oppfører seg slik den samme venstresiden vil at de skal. Har man først definert minoritetsgrupper som sårbare, er det noe forbannet herk når de ikke hopper om bord i den klargjorte offerrollen. Enda verre er det når de viser seg både å lykkes og trives uten venstresidens "omsorg". Derfra er veien kort til å bli symboler på ondskap.

Sjefredaktør Martin Krasnik i danske Weekendavisen har utgitt i bokform det han har skrevet etter Hamas sin massakre av over 1200 jøder den 7. oktober i fjor. Boken er oversatt til norsk og har fått en viss omtale i norsk presse. Her søker Krasnik å analysere bakgrunnen for den tilsynelatende evigvarende konflikten mellom jøder (som han selv er) og palestinere. Er det noe kunnskap å hente i boken? Bortsett fra innblikk i forfatterens plagede sinn der han innerst inne håper at alle en gang skal begynne å bli snille mot hverandre?

Yama Wolasmal, NRKs korrespondent i Midtøsten, forteller torsdag morgen at Iran har lidd under sanksjoner i flere tiår, og framstiller det som underlig at EU støtter nye israelske sanksjoner mot landet etter dets massive angrepet på Israel forrige helg. Bare de mest ekstreme i Israel ønsker krig, fastholdt Wolasmal, som om krigsinitiativene og angrepene fra den islamske republikken og dets proxyer snarere er som legitim kommunikasjon å regne. Men Israel har ikke noe valg. Landet er nødt til å vise styrke overfor enhver aktør som utgjør en eksistensiell trussel.

Man kan virkelig spørre seg: Har vi ingen politikere som vil det beste for Norge? Nylig fortalte NRK om at UDI har henlagt over tusen saker selv om det er mistanke om asyljuks, dermed får juksemakerne bli i Norge. Hvorfor? UDI har "ikke kapasitet". Med andre ord: Norge har ikke kapasitet til å opprettholde asylinstituttet.  

Juksepave, løgnhals, skrytepave, pipelort. Karakteristikkene av Ingvild Kjerkol (Ap) har vært både mange og treffende etter at hun måtte gå av som helseminister i Støres regjering. På samme tid som jukseministeren må gå, har statsministeren selv framholdt at hun er svært så dyktig, og avskjeden var av det sendrektige slaget. Det finnes en morsom historisk parallell. Støre må gjøre seg klar til å spise hestelever og drikke Odins skål.

Også denne uken har vi valgt ut noen artikler fra vårt rikholdige arkiv som omhandler dagsaktuelle politiske problemstillinger, forhåpentligvis til glede for gamle og nye lesere. 

Denne uken ser vi nærmere på islamiseringen og det økende antallet moskeer i Norge, samt hva NRK-journalisten Atta Ansari har å si om blasfemistriden i sin nye bok. Ferden går så til det stadig pågående asyljukset og regjeringens uforståelige instruks på feltet. Videre har vi kontaktet den verdenskjente sosialpsykologen Jonathan Haidt som hevder sosiale medier gjør ungdom syke, men forklaringen er kanskje ikke de unges bruk av sosiale medier? Derfra går turen til det som nå betegnes som ultravold i Frankrike, som heller ikke er ukjent i Norge. Vi har også sett på den nye forskningsrapporten som avdekker at frykten for alternative medier er grunnløs.

Den norske Ekstremismekommisjonen har avlagt sin utredning og konklusjonen er ikke til å misforstå: Det pågår ingen islamisering av Norge. Den som måtte mene noe annet lener seg på en ren konspirasjon, heter det. Men observerbare trekk og rene fakta viser noe helt annet enn hva kommisjonen hevder om Norge. Det samme gjelder resten av Vest-Europa. Hvorfor er det så vanskelig å være sannferdig og etterrettelig når temaet er islam?

HRS kan avsløre at antallet moskeer i Norge med krav på offentlig finansiering har så godt som doblet seg fra 2010 til 2023. På norsk jord befinner det seg nå hele 263 moskeer. Rekordbeløpet 259 millioner kroner gikk til moskeer i fjor fra oss skattebetalere.

Den verdenskjente sosialpsykologen Jonathan Haidt har det siste tiåret lært oss mye om moralpsykologien i kulturkrigen og hvorfor amerikanske studenter har kastet seg ut i kansellering og ultrasensitivitet. Nå har han gitt ut en ny bok der han gir smarttelefoner og sosiale medier skylden for epidemien av psykiske lidelser blant unge mennesker. Til HRS sier Haidt at den negative effekten av mobilbruk vil bli enda mer merkbar for den kommende generasjonen når man tar høyde for de innspillene vi kom med.

Den mangeårige NRK-journalisten Atta Ansari har i sin nye bok beskrevet den blasfemikultur som eksisterer på landsbygda i Punjab i Pakistan, der predikanter, advokater og religiøse og politiske bevegelser samarbeider om å senke terskelen for represalier mot blasfemianklagede. Og der den beste måte å bli kvitt noen du ikke liker er å sette ut et rykte om at han har fornærmet den såkalte profeten som døde for 1400 år siden. (Copyright Aschehoug)

Å jukse seg til asyl i Norge er en kjent problemstilling, og det har den vært i mange tiår. Men jukset fortsetter, til tross for at tusenvis av saker - årlig - kan avdekkes. Nå kan det imidlertid se ut som om Ap/Sp-regjeringen har gjort det enda vanskeligere å avdekke asyljuks til Norge. 

Den er innvandret, den er ekstrem, den er annerledes og økende og den forekommer helt ned i barnehagen. I franske storaviser er berøringsangstens silkehansker kastet, de kaller volden det den er: ultravold. Frankrikes statsminister, Gabriel Attal, sier at den ondskapen som finnes i resten av samfunnet gjenspeiles i skolen: Et samfunn som forvitrer og stadig mer konfliktbaserte relasjoner. 

Ekkokammer. Høyreekstreme. Trussel mot demokratiet. Lavt utdannet. Søppel. Det er liten tvil om at ryktet til alternative medier er dårlig, dertil er mytene i stor grad skapt og spredd av mainstream media - godt hjulpet av politikere hovedsakelig på venstresiden. En rekke undersøkelser har da også bekreftet den lite verdige omtalen av alternative medier, men spørsmålet er hvor forutinntatt slike undersøkelser er. En ny studie har derimot tatt et nytt interessant perspektiv hvor man har sett på brukerne av alternative medier. Brukerne er verken del av ekkokammer, høyreekstreme, en trussel mot demokratiet, lavt utdannet eller søppelmennesker. 

Denne ukens kommentarartikler har på ulike måter fokus på hva som sies og hva som ikke sies, eller løgner og sannheter i politikkens verden om du vil. Vi går æreskulturen enda nærmere i sømmene og ser på forekomsten av kjønnslemlestelse i Norge og vi analyserer hvordan løgnens psykologi fungerer i både æreskulturen og i norsk politikk. Vi stiller også spørsmålet om vi virkelig fortjener de politikerne som sitter i dagens Storting og vi ser nærmere på en nylig avsagt dom som viser at man i praksis kan være rettsløs selv om man vinner i retten.

Med pågående stort fokus på æreskultur, har vi valgt et gjensyn med Jeanette og hennes historie. Derfra tar vi steget til hvordan norske skribenter heller sverter vår tids modigste tenkere enn å lytte til dem.

Norges fremste eksperter på æreskriminalitet sier rett ut at de mener at "mørketallene er skyhøye" når det gjelder kjønnslemlestelse. Vi tror absolutt de har rett. Men fremdeles er det slik at politikerne våre ikke vil vite hva som faktisk foregår i aktuelle miljø i Norge. Vergeløse jentebarn er ofret i tre tiår på berøringsangstens alter. Dette kan vanskelig kalles annet enn politisk kriminalitet og rasisme. Det samme kan sies om hele Vest-Europa. Både politikere, forskere og journalister ser en annen vei for å slippe ubehaget ved den brutale sannheten: Kjønnslemlestelse er kommet for å bli, velsignet fra øverste politiske hold.

Etter skilsmissen ble ekskonen alvorlig psykisk syk. Ikke bare satte hun barna i fare under samvær, hun nektet også å samtykke til pass og helsetjenester. To rettssaker senere har faren full foreldrerett og barna er skjermet, men han har måttet ut med 420.000 kroner i advokatutgifter. Selv om far er tilkjent store summer er pengene tapt. Slik er norsk lov.

Det er noe rett ut vemmelig ved en politisk ledelse som uten å blunke framholder at det er viktig å opprettholde støtten til et FN-organ som unektelig er knyttet til terror. Etterhvert som avsløringene av bindingene mellom Hamas og UNRWA kommer tett som perler på en snor, forblir den norske politiske ledelsen "uvitende", samtidig som den insisterer på at dette FN-organet trenger mer hjelp enn noensinne. Det finnes ingen unnskyldning lenger. Ethvert menneske med en viss interesse for politikk vet dette ene: UNWRA er et pill råttent organ som bør avvikles, akkurat slik Israel har foreslått.

Det sies at man får de politikerne man fortjener. Antagelig er det mye rett i det. Så lenge folk flest ikke engasjerer seg, åpner det mulighetene for at folk som aldri skulle vært valgt til noe som helst havner i posisjoner de aldri skulle hatt. Derfor tas det feil bestlutninger. Men med verdens største statseide fond å støtte seg på så går det greit likevel.

"Feminiseringen" av samfunnet har gått så langt at den ser ut å ha fått sin motbør fra spesielt unge menn, som i stadig større grad trekker til den politiske høyresiden. Ungdomspolitikere som Simen Velle (FpU) og Ola Svenneby (UH) har skjønt at å vise svakhet ved ærlighet er et maskulint trekk. Det vil også påvirke kvinnene.