Hvad hospitalet afslørede er overskriften på lederen i Weekendavisen som ble publisert 21. mars. Temaet er hvordan både FN og menneskerettighetsorganisasjonene har utviklet seg til aktivistiske organer som ikke lenger kan stoles på. Det er en tematikk som er stadig mer aktuell og underbelyst i norsk presse. For det er den klassiske bukken og havresekken-problematikken som kommer til syne når man ikke kan stole på at informasjonen som kommer fra Gaza via Amnesty, Human Rights Watch, Leger uten grenser, WHO og FN er pålitelig og nøytral.
Organisasjoner med en agenda
Selvsagt spiller pressen en egen rolle i formidling av informasjonen, men den sterkt pro-palestinske vektingen av informasjon er det altså organisasjonene selv som står for. Vi kunne lagt til flere aktører enn hva Wivel gjør i sin artikkel, vi har nær en slags særstilling i så måte fra norsk hold, med aktivister som gjør seg bemerket langt utover landegrensene, slik som eksempelvis Norwac-legene Erik Fosse og Mads Gilbert, eller Minotenk-leder Linda Noor, for å nevne noen. Følg pengene og følg ideologien. Det slår ikke feil, påliteligheten skal man se langt etter.
Hensynsløshet har også blitt vist av FN i flere tiår når det gjelder å fordømme Israel hardere enn noe annet land på kloden; selv de mest brutale og diktatoriske. Med UNRWAs Hamas-infiltrasjon har FN nådd et historisk bunnpunkt, skriver Klaus Wivel.
I en rimelig verden ville det selvsagt være slik at mennesker som jobber med nettopp menneskerettigheter ville fordømme terrorister som ikke bare infiltrerer hjelpeorganisasjonen, de ville fordømt i særdeleshet det faktum at terroristene bruker sykehus som base for terrorvirksomhet. Men som Wivel påpeker har reaksjonene fra både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Leger uten grenser vært at sykehus «aldri skulle være slagmarker».
FNs og menneskerettighetsorganisasjoners rolle i den bitre striden burde bekymre folk flest. I november 2023 gikk den israelske hæren inn i al-Shifa for første gang. Da hevdet også israelske myndigheter at Hamas-krigere gjemte seg på sykehuset og i tunneler under det. Det er brudd på krigens folkerett for en hær å føre krig fra sykehus, akkurat som det av like åpenbare grunner er en krigsforbrytelse å angripe et sykehus uten grunn. I november avviste Amnesty, Human Rights Watch og WHO de israelske anklagene. Flere – som WHO og Leger uten grenser – anklaget den israelske hæren for å begå krigsforbrytelser hvis den gikk videre med planer om å beleire et sykehus. Det endret ikke disse harde fordømmelsene at den israelske hæren fant en tunnel under al-Shifa, noe som ble rapportert av flere utenlandske journalister fra velrenommerte mediehus, og at dokumentasjon av en andre og lengre tunnel ble evaluert av The New York Times i februar. Her fremgikk det at «bevis, som er undersøkt av The New York Times, tyder på at Hamas brukte sykehuset til å søke dekning og lagre våpen».
At Wivel har rett i at organisasjonene bør vekke bekymring, trenger vi ikke gå lenger enn siste ukes utspill fra norske aktivister for å vise at stemmer. I Norge er fremdeles regjeringens tilnærming at UNRWA trenger all støtte de kan få. Støtte trenger åpenbart også de norske aktivistene det drysses statlige millionbeløp over. Også disse har en tilnærming til terror som i redelighetens navn burde få enhver til å heve øyebrynene.
Norske tilstander
Da Iran i helgen gikk til massivt angrep på Israel, var Minotenk-leder Linda Noor raskt på banen:
I den grad man kan la seg fascinere er det altså slik skattepengene våre er i bruk for å sette verden på hodet. Det målrettede angrepet mot høytstående medlemmer av den iranske revolusjonsgarden skal forstås som terror, mens hundrevis av missiler og droner mot sivile skal forstås som selvforsvar. Det hele er komplett absurd, men påstandene framsettes med den største selvsikkerhet av Noor, som i tillegg til å motta millioner over statsbudsjettet til sin «minoritetspolitiske tenketank» kan framsette Hamas-propaganda uten risiko for å miste nevnte statsstøtte.
Bedre står det ikke til med Lindis Hurum, som er generalsekretær i Leger uten grenser og har hatt klippekort hos NRK siden 7. oktober. Uten blygsel framsettes påstanden om at Israel angriper sykehus i strid med humanitærretten. Insinuasjonene er gjennomgående; Israel har gjort barn til militære mål, at Israel med overlegg ikke respekterer pålegg om å skille mellom sivile og militære og at Israels svar ikke er proporsjonalt. De grenseløse legene durer i vei i flere kanaler. På Facebook er det bare to dager siden de la ut en video, ledsaget av beskrivelsen «Sykehus skal ikke være militære mål! Våre kolleger forteller om de gjentatte israelske angrepene og tvangsevakueringen av Nasser-sykehuset i Sør-Gaza.»
Organisasjonsfolket holder klokelig kjeft om at det er brudd på krigens folkerett å bruke sivil infrastruktur som militærbaser. De later ganske enkelt som om det ikke skjer, selv når bevisene på det er overveldende.
Praksisen er på ingen måte ny og heller ikke enestående for Minotenk og Leger uten grenser. For to år siden, halvannet år før Hamas angrep Israel, belyste vi Flyktninghjelpen, hvem som sitter i styret og hvilke samarbeidspartnere organisasjonen mottar finansiering fra. Flyktninghjelpens nettsider viste den gang at organisasjonen, som i Norge har Jan Egeland som frontfigur, hadde innhentet to personer med tilknytning til Islamic Relief, en internasjonal muslimsk hjelpeorganisasjon med sterke bindinger til Det muslimske brorskap. Hamas ble grunnlagt nettopp med utspring i Det muslimske brorskap og det pumpes stadig økonomiske, militære og ideologiske ressurser fra det iranske mullahstyret inn i terrororganisasjonen på Gaza.
Løgner og unnlatelser
Påvirkningsarbeidet – eller propagandaen, for å bruke ordene fra Weekendavisens leder – foregår også på andre måter, med vår egen statskanal som nyttig idiot i budbringerarbeidet. Man kan eksempelvis enkelt framsette klokkeklare løgner om pasienter.
I saken Rapport: Palestinske fangar må amputere etter å ha sete bakbundne i vekevis har NRK fått tak i en video av en palestinsk mann med amputert arm og bein. Det er Norwac-legen Erik Fosse, makker til Hamas-supporter Mads Gilbert, som får forklare hva som har skjedd med mannen, som skal være i 70-åra.
Resten av NRKs fortelling om hva som skjedde er som følger:
Hendene blei bundne og han fekk bind for auga. Soldatane frakta han ut av Gazastripa, men han veit ikkje kvar. Lenge trudde han at han var i ein kibbutz.
Mohammed fortel at augebindet ikkje blei fjerna før han blei lauslaten og var tilbake att i Gaza, om lag 45 dagar seinare.
Ein gong i løpet av desse dagane vakna han med amputert hand og fot.
Mohammed skjønte etter kvart at han var på eit slags sjukehus. Rundt han snakka alle hebraisk, men ingen snakka til han. Framleis med bind for auga.
Mest sannsynleg måtte han amputere som følge av skadane han fekk av å sitte lenge med bakbundne hender og føter.
Fosse fortel til NRK at amputasjonen vitna om å ha blitt utført av ein lege med godt utstyr.
Løgnen er så åpenbar at enhver som har latt seg operere noen gang vil se den umiddelbart. Det er helt umulig at amputasjonene kan ha skjedd innenfor tidsrommet mellom 7. oktober i fjor og i dag. Arrene som vises fram på videoen er beviselig gamle og bleke. Det tar mellom ett og to år før arr blir til en hvit strek – hos unge friske mennesker. Hos gamle er sårheling en helt annen sak, da gror det saktere.
Men legg merke til hva Fosse sier. Han forholder seg ikke til historien som framsettes overhodet. Han sier bare at amputasjonen vitner om at den er utført av en lege med godt utstyr. Dermed lyver han ikke direkte, for det han sier er sikkert sant.
Den samme måten å lyve tilslørt på har vi sett fra samme hold tidligere. Da NRK løftet fram historien om «barn som dør av sult» var samme Fosse hentet inn som ekspert – og han kommenterte på akkurat samme måte, han snakket rundt, ikke om. Vi kalte det toppen av kynisk propaganda da vi belyste hvordan et barn med celebral parese og spisevansker ble brukt som «bevis» på utsulting av barna i Gaza, men amputasjonshistorien til Mohammed er i samme kategori.
Organisert, betalt Israel-hat
Wivel skriver at det er snakk om et betalt Israel-hat i organisasjonene som opprinnelig skulle ha fokus på de mest sårbare.
I sin forakt for Israel har menneskerettighetsorganisasjonene glemt å belyse overgrepene Hamas har utsatt palestinerne for. Forklaringen er enkel: Dels har mange av organisasjonene blitt overtatt av aktivistiske Israel-hatere. På den ene siden har Hamas klart å dempe dem med stor effektivitet dersom de ønsket å bli i Gaza. Det er en av de utallige tragediene i denne lange krigen at Hamas med forbløffende suksess har forvandlet verdens mest utmerkede moralske bastioner til bevegelsens eget propagandaapparat.
Det samme «gode» hatet løftes videre opp av mediene. Man kan ganske enkelt ta en kikk på Faktisk.no og se hvilke kilder de benytter i sin Oversikt: Så hardt er sykehusene i Gaza rammet. Der dukker de opp igjen, en etter en: WHO, Leger uten grenser og Norwac-lege Fosse.
Faktisk.no er et samarbeid mellom Dagbladet, VG, NRK, TV 2 Gruppen, Polaris Media og Amedia som skal «motvirke feilinformasjon, enten den er bevisst eller utilsiktet, ved å faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter». At de selv produserer saker basert på propaganda stiller de åpenbart ingen spørsmål ved.
Spørsmålet som bør stilles, slik det stilles på lederplass i danske Weekendavisen, er når aktivismen bikker over i rent Israel-hat.
Norge har stilt seg med så mange «frivillige» organisasjoner som har antirasisme og motarbeiding av hatefulle ytringer, islamofobi og utenforskap at det nær er en egen industri. Ta en kikk på årets milliondryss.
Både Islamsk Råd Norge, Det islamske forbundet (altså Rabita, min anm.), Minotenk og Muslimsk Dialognettverk er blant mottakerne, mens de samme aktørene er iherdige pådrivere i arbeidet for å innskrenke ytringsrommet og delegitimere kritikk av islam og muslimer. Siden Hamas’ terrorangrep har de samme aktørene frontet et jødehat som bør være dypt bekymringsvekkende. Vi har dekket moskémiljøenes uttalelser i en rekke saker, blant annet her, og det er vanskelig å se hvordan det med noen form for rimelighet kan belønnes med midler til å motarbeide rasisme når man selv er så uttalt rasistisk.
Wivel har rett. Det er propaganda, og det er ødeleggende fordi de involvertes uttalelser ikke er til å stole på.