I det som skal være en ny og «hittil ukjent» rapport, som VG har fått tak i, skriver politiet at ansatte og butikkeiere på Grønland i Oslo blir spyttet på, truet med våpen og angrepet.
Rapporten er forfattet av en gruppe i politiet som skal hete noe så koselig som «nabolagspolitiet Grønland». Vi mer enn aner at navnet er valgt av skrivebordspolitiet for å signalisere at politiet er din venn, og ikke noen du skal frykte. Ifølge VG ble dette nabolagspolitiet opprettet i fjor høst, og ledes av enhet sentrum i Oslo. Oppdraget deres er å komme tettere på dem som bor og arbeider på Grønland gjennom tilstedeværelse.
Svensk oppskrift
Det er ikke første gang, og neppe heller siste, at politiet oppretter en egen enhet for å bekjempe kriminaliteten på Grønland. Da HRS begynte å sette søkelyset på kriminalitetsutviklingen i Oslo fra 2008 (intensivt i perioden 2015-2017), var det fordi vi var skremt av utviklingen i Sverige. Ikke bare ble vi skremt av råskapen og utviklingen i våpenbruk, men alt gikk så vanvittig raskt. Svensk politi kom mer og mer bakpå, men både politiledelsen og de rådende politikerne gjorde alt i sin makt for å holde kriminalitetsutviklingen mest mulig skjult. Situasjonen i dag kjenner vel alle. Kunne det samme skje i Norge? Og like raskt? undret vi.
Vi brukte mye tid med møter med politikilder, etablering av nye kontakter, sjekking av tall og utvikling, lesing av rapporter og notater. Vi hadde møter med en rekke andre aktører, som for eksempel barnevern, Nav-folk, forskere og politikere, og hva fant vi? Jo, vi så nøyaktig det samme mønsteret i Norge som i Sverige, svenskene bare lå foran oss i løypa, for ikke å si gjørma. Vi forfattet milevis med artikler på rights.no for at «de riktige» skulle få informasjon, innse problemene og kunne få samfunnet på riktig spor.
Men den «svenske oppskriften» hadde allerede befestet seg i Norge, og det vi tidlig avdekket, om det så handlet om bilbranner, steinkasting, narkotikakriminalitet, gjengutviklingen, voldtekter, våpen (ikke minst machete), borgervern, politiets mangel på verktøy, «sosionomiseringen» av politiets metoder, overrepresentasjon av innvandrere, bruk av småunger som «oppbevaringsbokser» og selgere, politiets angst for bruk av glattcelle, politiets manglende kapasitet for å få straffesakene gjennom systemet, bruk av OPS (Oppgjort På Stedet) osv. osv., ble møtt av en politiledelse som hevdet at kriminaliteten var under kontroll og gikk ned – som mainstream media (MSM) gladelig formidlet, til (de ikke fullt så ansvarlige) politikernes glede. Så slapp de å «få skylda» og trengte ikke gjøre noe.
Nedslående rapport
Nå når de fleste til og med har akseptert et begrep som svenske tilstander, skulle vi trodd at tiden var inne for å ta solide grep. Oppsummeringen i rapporten fra nabolagspolitiet, datert januar 2024, forteller noe helt annet:
Nabolagspolitiet har snakket med rundt 40 personer som jobber og/eller driver butikk i det området i Norge der det skjer mye kriminalitet. Som nevnt innledningsvis har vi ønsket å høre hvordan det for næringslivet er å drive butikk her. Føler de seg trygge? Har de selv anmeldt saker til politiet? Og hvis de har opplevd hendelser, hvorfor anmelder de ikke?
Informasjonen nabolagspolitiet sitter igjen med etter samtlige samtaler er bekymringsverdig. Til tross for at statistikken viser at det oppdages mye kriminalitet, har omtrent alle vi snakket med valgt å ikke anmelde hendelser. Det fremstår som at hovedgrunnen til dette er lav tillit til politiet og politiets handlingsrom, samt frykt for represalier fra kriminelle. Informasjonen vi har fått tyder på at kriminelle aktører som opererer i området i stor grad kan begå kriminalitet uforstyrret, og de skaper frykt ved å oppsøke butikkinnhavere gjennom trusler og vold. Høyst sannsynlig er det store mørketall på kriminalitet i dette området.
Under nabolagspolitiets tid på Grønland har vi fått gode tilbakemeldinger fra publikum på hver vaktsett. Det er mange som tar kontakt for å fortelle at de har lagt merke til et mer tilstedeværende politi i nærmiljøet. Ved å gå fotpatrulje og vise at vi er tilgjengelige, opplever vi at folk tar kontakt med oss oftere. Flere har pekt oss i retning av pågående kriminalitet – som vi har kunnet avverge. Folk har bedt om råd og veiledning i forhold til kriminalitet de har blitt utsatt for. Vi har i større grad kunnet observerer kriminalitet og ta tak i det mens det pågår. Vi opplever også at beboere og personer som ferdes på Grønland har lavere terskel for å ta kontakt og forteller om utfordringer på Grønland.
Det eneste substansielle her, er avsnitt to. Selvskrytet i siste avsnitt kan kanskje være på sin plass, men det vil gjelde uansett nærvær av politi. Mer interessant ville vært om de fortalte om den avvergede kriminalitet fikk konsekvenser for de involverte. Men det svarer kanskje også avsnitt to på, for den lav tilliten til politiet og politiets handlingsrom, samt frykt for represalier fra kriminelle, er et alvorlig tilbakeslag for politiet. Hvorfor anmelde hvis en ikke tror det får konsekvenser? Kanskje ikke annet enn at en den som anmelder blir en enda mer attraktiv skyteskive.
Beskyttelsespenger
Som alltid når kriminalitet omtales, så kommer noen fra politiet ilende til med noen beroligende ord.
Denne gangen er det assisterende leder ved enhet Sentrum i Oslo politidistrikt, Joakim Dyrdal, som kan fortelle at «det er trygt på Grønland», men at den overnevnte kartleggingen «gir så klare og gode indikasjoner på et omfang som gjør at vi opplever at vi er nødt til å sette inn tiltak». Han legger til at tiltakene ikke kan være kortsiktige, for «Vi ser at vi får til masse på bare et halvt år. Men idet vi trekker oss ut, er det tilbake dit vi var før vi startet».
Trygge Grønland? Trekker seg ut? I et så kriminelt belastet miljø som Grønland og omegn kan ikke fravær av politi være et alternativ. Det høres mer ut som, både hos Dyrdahl og i rapporten, at politiet må argumentere for å få lov å operere i området. På toppen av det hele heter det fra politiet at disse kriminelle på Grønland og omegn er «løst sammensatte nettverk uten sterke strukturer». Det tillater jeg meg å betvile, selv om de kanskje fremstår slik i møte med politiet.
Sannheten er antakelig heller at dette handler om beskyttelsespenger og at aktiviteten er godt organisert, ikke minst gjennom klaner. Dette er heller ikke noe ukjent fenomen i Norge.
Frykter ikke konsekvenser
Allerede før 2013 var det kjent at ulike kriminelle gjenger, som for eksempel B-gjengen og Young Guns, drev med beskyttelsespenger, blant annet omtalt i Aftenposten. I de senere årene har vi ikke hørt så mye om denne form for trusler og vold, og da har vel mange antatt at det ikke eksisterer eller er et marginalt problem. Men mye tyder på, som også den ferske rapporten fra politiet indikerer, at miljøene bare vokser seg større og sterkere – i rimelig fred og ro.
Hvis vi er usikre på hvordan det vil utvikles, kan vi bare ta turen til Sverige noen år tilbake. Da lurte SVT Nyheter på hva som skjer hvis butikkinnhavere får nok av skyting og narkotikasalg, om de ikke lenger har råd til forsikring fordi egenandelen er blitt for dyr, og hva hvis kriminelle truer, misbruker, ødelegger og tvinger butikkinnehaverne til å betale beskyttelsespenger? Alternativt, kreve at de selger butikken eller foretaket til en lavere pris eller legger ned? For dette var virkeligheten for butikkinnehavere i de «utsatte områdene» ifølge en rapport fra Nationella operativa avdelningen (Noa) i 2017.
SVT intervjuet 101 butikkinnehavere i de da 23 mest utsatte områdene i Sverige, altså de mest innvandrertette områdene. Det som kjennetegner disse områdene er ifølge politiet at de er utsatt for høy kriminalitet, arbeidsledighet, parallelle strukturer, en stor andel med dårlig helse, mislykket skolegang og lav tillit til politiet. To av tre fortalte de hadde vært utsatt for kriminalitet det siste året, og hver tredje for trusler eller vold. Og mer enn hver tredje hadde ikke politianmeldt hendelsen(e). Selv om SVT prøvde å anlegge en noe positiv tone i reportasjen, så har en rekke områder blitt enda verre. No-go-soner med sin egen justis, medbrakt fra opprinnelseslandet. «Alle» skjønner hvordan det vil ende.
Demografien
Politiledelsen har fortalt at de vil forsterke innsatsen en rekke steder i Oslo, inkludert Grønland, for å være «i forkant av utviklingen» – blant annet ved å identifisere nye utsatte områder. Men man trenger ingen forskning, slik som politiet har iverksatt, for å identifisere hvilke områder som er og vil bli utsatt. Det er bare å se på demografien, slik vi har gjort tidligere hva angår Grønland.
Statistikken fra Oslo kommune viser at ved inngangen til 2023 hadde bydel Gamle Oslo, hvor Grønland er en delbydel, en innvandrerbefolkningen på ca. 39 prosent, hvorav 9 prosent var andregenerasjon. Hele 53 prosent av befolkningen på Grønland hadde innvandrerbakgrunn (av en totalbefolkning på i underkant av 9.800 personer). 11 prosent av innvandrerne hadde kort botid (under 5 år), 30 prosent hadde lang botid (over 5 år), mens 12 prosent var andregenerasjon.
Den desidert største innvandrergruppen på Grønland var fra Somalia med 3.655 personer, herav 1.417 i andregenerasjon, og det er den gruppen som vokser mest. Den nest største gruppen var svensker med 1.242, men «bare» 120 i andregenerasjon. Det betyr for øvrig at det i 2023 bodde omtrent like mange svensker som pakistanere på Grønland, bare med den forskjellen at det var 513 i den pakistanske andregenerasjon. De med pakistansk opprinnelse bor i andre bydeler (en gjennomgang viser at de er den største gruppen med innvandringsbakgrunn i fem bydeler; Bjerke, Grorud, Stovner, Alna og Søndre Nordstrand).
Så må vi huske at selv med null innvandring til Norge vil en rekke grupper fortsette å vokse, hvilket fremkommer hvis vi ser på forholdet mellom netto fødselsoverskudd og netto innvandring (den såkalte F/I-faktor) og organisk vekst. Problemet er bare at så altfor mange både i politiledelsen og blant politikerne ikke kan regne.
Hva operativt politi vil
Hvis politiet virkelig vil være i forkant av kriminalitetsutviklingen, er det forunderlig at de ikke tidligere har klart å gjøre steder som Grønland tryggere i løpet av alle disse årene. Da HRS i 2017 omtalte det interne nyhetsbrevet til enheten som den gang het «Trygge Grønland», kunne det usminkede kriminalitetsbilde fra Grønland gi åndenød. I lederen het det blant annet:
Det er av og til frustrerende å innse at de problemene vi får henvendelser fra publikum og beboere på Grønland om, ikke er spesielt prioritert verken i politiet eller rettssystemet. Derfor ønsker vi å slå et slag for det tradisjonelle politiarbeidet hvor man fanger «tyven» og gjenoppretter rettferdigheten.
Nå, snart syv år etter, baler politiledelsen fortsatt med sine omsorgsrettede tiltak heller enn å gjøre det operativt politi har etterlyst over lang tid: Gå tilbake til det tradisjonelle politiarbeidet. Men det tradisjonelle politiarbeidet synes forkastet på den historiske søppeldynga, anført av kriminologer, sosiologer og sosionomer, og dermed gjør man om igjen og om igjen noen som ikke virker, i håp om at det skal virke neste gang?
Her finner du en oversikt over anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt for 2023.
Skal ikke ha det sånn
Hvorfor lite eller ingenting skjer i kriminalitetsbekjempelsen i Oslo er det nok mange som lurer på, men de fleste vet at svaret er like banalt som enkelt. Politikerne flest ønsker ikke å sette søkelyset på at den negative kriminalitetsutviklingen er innvandringsdrevet, hvilket legger sterke føringer på politiet. Da må man fortsette å snakke rundt grøten, om sårbare grupper, våre barn, barnefattigdom, trangboddhet, for å unngå å ta tak i den ukulturen som sprer seg som en gift i samfunnet. Bostedssegreringen fortsetter, selv om Statistisk sentralbyrå i flere omganger feilaktig har hevdet at den går ned, med resultat at innvandrergrupper ikke trenger det norske samfunnet (utover økonomiske ytelser). De har sitt eget nabolag, sine egne butikker, venner og ektefelle blant sine egne osv. En rekke områder i Norge, og i storbyer spesielt, er ikke lenger preget av norsk kultur – og ei heller av norsk rettsvesen. Områdene blir preget av sin egen justis, som er beinhard, rå og uforsonlig, og der de til enhver tid «sterkeste», for ikke si råeste, tar hevd på et voldsmonopol.
Med andre ord er nasjonalstaten under press.
Når vi så å si ukentlig opplever utagerende vold, typisk med kniv eller skytevåpen, særlig blant unge, kommer politikerne gjerne på banen med «sånn skal vi ikke ha det», slik som den nye ordføreren i Oslo, Anne Lindboe (H), gjorde etter en tenåringsgutt ble skutt i Oslo tirsdag kveld. Til det er bare én ting å si: Skal vi ikke «ha det sånn», må vi både snakke om elefanten i rommet og sette i verk tiltak som virker. Da begynner vi med full stopp i den ikke-bærekraftige innvandringen og går tilbake til det tradisjonelle politiarbeidet.