Familiegjenforening

Avisen Vårt Land har satt polygami på dagsorden, og opplyser at fenomenet er på fremmarsj. – Mange tenker at det er utenkelig at flerkoneri skjer i Norge fordi det er ulovlig her. Men vi har åpne grenser og de som kommer hit tar med seg sine religiøse skikker og tradisjoner, sier statsviter og likestillingsaktivist Neneh Bojang.

Britiske imamer har funnet en ny måte å gifte bort jentebarn på til voksne menn på andre kontinent. Jenter ned i 11-årsalderen giftes bort via Skype ved en islamsk seremoni, og sendes deretter ut av landet for å møte «ektemannen» i håp om at han gjør henne gravid. Skjer sistnevnte,…

Etter at NRK avdekket at minst 61 av asylsøkerne som kom i fjor til Norge var mindreårige gifte jenter, den yngste 11 år, har debatten om barnebruder funnet veien til offentligheten igjen.

Det er avdekket barnebruder blant asysøkerne, men hvordan man skal håndtere dette synes det å herske tvil om. I Sverige lar mange kommuner ekteskapene få fortsette.

En ny instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet fastslår at Utlendingsdirektoratet (UDI) i større omfang enn i dag skal gjøre bruk av DNA-testing i utlendingssaker. Det vises til utlendingsloven § 87 om DNA-testing, der første ledd lyder som følgende: Når det i saker etter loven her er nødvendig å…

"Jeg går ut fra at det følger med penger fra sentrale myndigheter," sier SVs Gotfred Rygh. Foranledningen er en somalisk ung mann (18) som har fått familiegjenforening til Modum kommune med sine foreldre og 10 søsken. Pengetreet som SV-Rygh skal plukke penger fra, er plantet utenfor Stortinget.

Stadig flere syrere slår leir foran Utlændingstyrelsen i København. De sultestreiker i protest mot at det tar for lang tid å få familiegjenforening i Danmark.

Når noen forskere tror på noe eller motsatt, kan det bli overstyrende for hele forskningen. Som for eksempel påstanden om at endringer i ekteskapsmønsteret til grupper i innvandrerbefolkningen har «skjedd helt av seg selv».

UDIs tall viser at 33 900 personer fra land utenfor EØS-området fikk oppholdstillatelse i fjor. De fleste kommer gjennom familieinnvandring (35 prosent). Eritrea og Somalia topper statistikken over innvilget ”beskyttelse”, som UDI benevner asyl (samt kvoteflyktninger), og familiegjenforening med henholdsvis 3 200 og 2 700 tillatelser. Er dette i takt med folkeviljen?

I over to år har en somalisk seksbarnsmor med innvilget opphold i Norge ventet på en kommune som vil bosette henne. Ikke bare henne, forresten, også hennes seks barn og ektemann som bor i fredelige Etiopia. Nå har Nittedal åpnet armene for henne: Maryam (33) har fått en flott enebolig, fullt møblert og med oppredde senger. ”Regjeringens politikk må representere flertallet i folket,” sa Fabian Stang før valget. Så langt tror jeg vi kan si at Stangs ”ønske” ikke er oppfylt. Maryam-saken vitner om et politisk skipbrudd.

Somaliske flyktninger er de som henter flest til Norge på familieinnvandring, og det til tross for at det også er denne gruppen som har høyest andel avslag. Når en kommune vedtar å bosette en viss andel flyktning er dette tallet gjerne stipulert ut fra hva den samme kommunen mener de har kapasitet til. Men så kommer familieinnvandringen.

Nok en gang presenteres vi for en hjerteskjærende historie om en splittet familie – og nok en gang er fremstillingen at staten Norge har et inhumant regelverk. Denne gangen handler det om filippinske Roberto som er gift med drammensjenta Heidi.

Historien til filippinske Laila Butron Navrud (28) har rørt ved mange hjerter. Laila, som har giftet seg med en norsk mann og fått et barn med han, får ikke bli i Norge fordi hun jobbet på et bakeri heller enn som Au pair. At Laila bare kunne jobbe som Au pair forsto verken Laila eller hennes ektemann, og bedre er det ikke av at Laila hadde oppgitt sitt arbeidsforhold til myndighetene. Men uansett misforståelse, så står UNE på sitt: Laila utvises fra Norge i to år. Nå heter det at rettssak er siste håp.

Da den såkalte Metock-dommen falt i EU sommeren 2008 var det flere land, ikke minst Irland og Danmark som reagerte kraftig. I Norge oppdaget man knapt at dommen falt, og slett ikke at dommens premisser også er gjeldende i Norge. For dommen tilsidesetter nemlig nasjonale regler hva gjelder innvandring, og setter EUs egne regler foran. I Danmark fryktet man at andelen familiegjenforeninger ville øke som en konsekvens av dommen. Nå viser det seg at nettopp det har skjedd.

25.10.06. På sin ukentlige pressekonferanse i går roste statsminister Anders Fogh Rasmussen endringene i familiegjenforeningspolitikken som er gjennomført i Danmark. Han kalte ordningen «en kanonsuksess».

26.10.06: Stadig flere synes å bli overbevist om at det må en ny familiegjenforeningspolitikk på plass i Norge for å forhindre tvangsekteskap. Det er ikke lenger tilfredsstillende å henvise til ”alle de hjelpetiltak som er eller skal iverksettes” overfor de som rammes av slike overgrep. Flere etterlyser nå konkrete tiltak for å stoppe praksisen med å tvinge noen til ekteskap. En slik utvikling er gledelig.

16.11.06. Politiet på Romerike i Akershus pågrep 11 personer i alderen fra 27 - 54 år under en storaksjon i begynnelsen av uken, der samtlige er mistenkt for å ha fått opphold i Norge på falske ekteskap.

Det er liten tvil om at Dagsavisen selv er motstander av de foreslåtte tiltakene mot tvangsekteskap. Det er kanskje derfor de i dagens avis lar norskpakistanske Aslam Ashan (Ap) ukritisk fremme en rekke påstander om hva den foreslåtte 21 årsgrensen og tilknytningskrav vil føre til.

05.12.06. LO-leder Gerd Liv Valla mener at 21-års aldersgrense på henteekteskap diskriminerer. LO slakter regjeringens forslag for å forhindre tvangsekteskap.

Det kan synes som om Utlendingsdirektoratets (UDI) rutiner for å avdekke proforma ekteskap i Norge har bedret seg. Det heter at i fjor fikk 198 personer avslag på sin søknad om å få komme til Norge fordi UDI mente ekteskapet ikke var reelt. Året før fikk 200 avslag, i 2007 var tallet 150. UDI hevder å ha gode rutiner, men sannheten er vel heller at UDI har blitt tvunget til å få rutiner?

Media begynner å våkne. Den nye fireårsregelen, som betyr at man må ha arbeidet eller studert i fire år etter grunnskolen, kritiseres i Dagbladet. ”Kan vi ikke bestemme hvem vi vil leve med lenger?” er tittelen. Jo, da, det kan man. Det er derimot ingen menneskerett å hente ny ektefelle til Norge uten å innfri visse vilkår.

4-årsregelen innebærer at man må ha studert eller arbeidet i fire år i Norge for å kunne hente ektefelle hit fra land utenfor EU (EØS). Mange knytter regelen ensidig til bekjempelsen av tvangsekteskap. Regelen har derimot langt mer vidtrekkende konsekvenser, ikke minst i et velferdsperspektiv. Den er således med på å legge forholdene bedre til rette for at Norge kan videreføre en raus velferdsstat.

En ny undersøkelse i Danmark viser at 24-årsregelen har innfridd flere av forventningene, for eksempel at innvandre inngår ekteskap eldre, flere studerer og flere fullfører. Men regelen har også uønskede bieffekter, som flytting til Sverige og nå hevder SFI at den også fører til pendler-ekteskap. Så kan en spørre seg; hvor ligger ansvaret? Skulle det ligge hos den danske regjeringen, er det faktisk bare å stramme inn tilknytningskravet.

Den rødgrønne regjeringens Soria Moria II-plattform avdekker at HRS har fått gjennomslag for en innstramning av familiegjenforening gjennom ekteskap. Dette innbærer at regjeringen legger seg tett opp til de danske reglene. HRS har sendt ut pressemelding om saken.