Bærekraftutvalget til Frp foreslår radikale endringer innen blant annet asylpolitikken. De andre partiene har æreskjelt dem for forslagene. En «titt» på asyltilstanden i Østfold én dag gir en interessant pekepinn på hva dagens politikk legger opp til. Særlig interessant er aktiviteten på Swebuss.

I fjor døde en to uker gammel gutt etter omskjæring. Nå er det samme fastlegekontoret meldt til Helsetilsynet i en ny sak. Imens sitter departementet på gjerdet.

Bærekraftutvalgets rapport har satt dagsorden i valgkampinnspurten. Nå mobiliserer Ap hva de kan for å dehumanisere rapportens forslag og selv fremstå som et parti med «streng» politikk. Ap sender en «sjokkert» Martin Kolberg på banen i beste sendetid, samtidig som valgkampapparatet selger inn at Regjeringen hittil i år har sendt ut over 3 000 asylsøkere. Altså: se, vi er «strenge», vi er «handlekraftige». Men hva er egentlig forslagene til Bærekraftutvalget som er så «sjokkerende og inhumane»?

Fremskrittspartiet Bærekraftutvalg såkalte "hemmelige" rapport vitner om store visjoner for innvandrings- og integreringspolitikken. Svaret fra de andre politiske partiene er tilnærmet forakt, samtidig som deres egen politikk på området nettopp glimrer med sitt fravær av visjoner. Og de slipper unna med det - med god hjelp fra media. Det er godt at FrPs Bærekraftutvalg har brutt glasstaket.

Frps Bærekraftutvalg har nå presentert sine visjoner for en ny innvandringspolitikk. Uten å ha lest det 50 siders dokumentet, karakteriserer Erna Solberg forslagene som «urimelig og lite gjennomtenkt». Det er på grensen til frekkhet. Samtidig fortsetter Høyre å leke katt og mus med oss velgere: hva vil Høyre gjøre for å få en bærekraftig politikk?

Fremskrittspartiet nedsatte et utvalg, det såkalte Bærekraftutvalget, i april med mandat om å utforme nye politiske løsninger på innvandringspolitikken. Fokuset var økonomi og verdier. HRS takket ja til å bidra med kunnskap og ideer. Rapporten ble offentliggjort i går.

«Høyre-ledelsen ber til høyere makter om at innvandring ikke blir et sentralt tema i valgkampen, for partiet er dypt delt. Resultatet er at jeg som velger ikke aner hva Høyre vil.» Dette sier jeg til Klassekampen i dag, der jeg også har kronikk om temaet.

HRS tar ferie frem til 1.september. Grunnet Stortingsvalget blir det ikke kun late dager. Rights.no vil derfor oppdateres med ujevne mellomrom når det skjer noe mer interessant i valgdebatten enn spørsmål om epler eller ei til skolebarn. Vi har altså fremdeles et håp om at innvandring og integrering kan bli et tema som tas på alvor.

Fpu sin leder sier det akkurat som det er: politikerne tør ikke ta et oppgjør med kjønnslemlestelse. Dette fordi temaet ikke handler om norske jentebarn. Politikerne tør rett og slett ikke ta det nødvendige oppgjøret fordi det kan skape støy i det offentlige rommet.

I en barnehage på Nørrebro i København er det forbudt for mannlig personale å skifte klær og bleier på barn eller hjelpe dem på toalettet. Ifølge ledelsen er det for å beskytte menn mot anklager om seksuelle overgrep, hvilket altså kvinner ikke risikere? Er potensielle beskyldninger om pedofili den reelle årsaken?

Statistisk sentralbyrå (SSB) har kommet med en rapport om utvandring fra Norge de siste 40 årene. Den fastslår at få utvandrer fra Norge, og nordmenn blir stort sett boende her. Det er flest innvandrere som utvandrer igjen, men det gjelder bare for en del av innvandrergruppene.

En høygravid trebarnsmor fra Somalia slås kraftig ned en sen kveld fordi hun bruker hijab, er påstanden. Hendelsen spres på sosiale medier, alt av medier plukker den opp, og Sverige går nær sagt av skaftet. Men ingen dokumentasjon, ingen vitner. Merkelig?

Skolen har startet opp igjen. Da ringer telefonen hyppig hos HRS. Hvorfor? Jenter i barne- og ungdomsskolen som ikke møter til skolestart. De kan befinne seg i Somalia, i Etiopia, i Afghanistan, i Pakistan. Et tema for politikerne i disse dager? Et tema for kunnskapsminister Kristin Halvorsen? Nei, ute av syne, ute av sinn. For barna har jo verken Nilsen eller Olsen til etternavn. Derfor er det ikke et tema politikerne mener er viktigere å diskutere enn om et eple om dagen gir bedre skoleresultater eller ei.

Direktoratet for integrering, det såkalte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), forvalter årlig tilskudd for 7,2 milliarder kroner, der nesten alt kanaliseres til kommunene i deres arbeid med integrering av asylanter og flyktninger. 7,2 milliarder årlig. Det er fryktelig mye penger – men hvor mye er det egentlig? La oss sammenligne med, ja for eksempel sko. Og la oss tenke på: Er dette fornuftig bruk av pengene?

Masseinnvandringen til Sverige begynner å få dramatiske konsekvenser. Den kostnadskrvende innvandringen fører til nedskjæringer i kommunenes budsjett, som igjen medfører at både skolebarn og eldre ikke kan spise seg mette. Det er eksempler på kommunebudsjett der det beregnes seks kroner per porsjon. En kostsjef i Flen sier derfor opp jobben i protest.

Jeg er blant dem som har trodd at asylsøkere hadde mulighet for å klage over avslag en rekke ganger, ja, noen ganger har jeg vel innbilt meg at det var uendelig mange ganger. Direktør i Utlendingsnemnda forteller imidlertid at det ikke er slik. Det er bare én klagemulighet. Men så kommer «omgjøringsanmodning». Da var vi like langt.

Det er tidligere Ap-statsråd Gudmund Hernes som sier til Dagens Næringsliv at den såkalte «norske modellen» trenger en omfattende service og realitetsoppgradering. Norge trenger en ny samfunnskontrakt, slår Hernes fast overfor Dagens Næringsliv.

Sommerens debatt i Danmark, døpt «frikadellekrig» (krigen om kjøttkaker), handler om forskjellige institusjoners beslutning om å droppe svinekjøtt fra menyen, ikke minst Hvidovre Hospitals beslutning om å la alt kjøtt de serverer være halalslaktet. Fra statsministeren har det derimot vært tyst, før hun plutselig, og kanskje noe uventet, kom med følgende melding: Offentlige institusjoner skal ikke av særhensyn snike danske tradisjoner ut av hverdagen.

Storbritannia og Tyskland lader opp til kamp mot EU-trollet. De to tunge EU-nasjonene vil nekte EU-innvandrere sentrale sosiale stønader i strid med diktat fra Brussel. Nederland og Østerrike er med på laget for å ta kontroll over egne velferdsgoder.

Jenter som skal til foreldrenes opprinnelsesland på ”ferie”, og som frykter tvangsekteskap, anbefales å putte en skje eller metallgjenstand i trusa for å bli stoppet i sikkerhetskontrollen på flyplassen. Trikset anbefales som en siste utvei for dem som ikke har klart å be om hjelp før avreisen. Sikkerhetspersonell på flyplassen vil da ta dem til side og på tomannshånd har jenta en god mulighet til å be myndighetene om hjelp.

Foreldrene som er tiltalt for svært grov mishandling av datteren nekter all straffeskyld. Volden satte jenta i ”overhengende livsfare”. I retten i går hevdet familien at en ”gruppe” må ha stått bak den grove volden, grunnet at datteren hadde gjeld til dem. Samtidig sies det at datteren aldri har vært utsatt for vold og at hun er farens ”øyensten” som hadde friere tøyler enn andre unge i familien.

Flyktninger og asylsøkere venter i gjennomsnitt tre måneder for å få tak over hodet i Trondheim kommune. Andre bostedsløse må vente fire ganger så lenge, eller i snitt over 13 måneder på det samme tilbudet. Noen må vente i flere år.

Dropp snikksnakken. Også kalt taktiske krumspring for å snike seg unna stigmatiserende etiketter. En danskirakisk politolog sier det rett ut: kritiserer man islamismen, kritiserer man også kjerneverdier og prinsipper i islam.

Den høye befolkningsveksten fortsetter, melder SSB. I 2.kvartal 2013 økte folketallet i Norge med 14.100 personer, der innvandringen var den nest høyeste som noen gang er registrert i et 2.kvartal.

Boka ”Invandring och mörkläggning” handler om Sveriges katastrofale innvandring. Et nytt norsk forlag, Trolltekst, lanserer det som er karakterisert som den viktigste bokutgivelsen i Sverige på mange år som e-bok.