Innvandring

Hva vil Høyre med innvandringen?

«Høyre-ledelsen ber til høyere makter om at innvandring ikke blir et sentralt tema i valgkampen, for partiet er dypt delt. Resultatet er at jeg som velger ikke aner hva Høyre vil.» Dette sier jeg til Klassekampen i dag, der jeg også har kronikk om temaet.

Vi vet fint lite om hva Høyres plan for innvandringen er, dette fordi media lar henne slippe å svare for seg. Det er bakgrunnen for utspillet i Klassekampen i dag  på nyhetsplass.

Mens her er kronikken om temaet (ikke på nettavisen til Klassekampen):

Hva vil høyre med innvandringen?

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Det er på tide at velgerne får vite at med Høyre ved roret fortsetter den enormt kostnadskrevende innvandringen som i dag. Valgkrangelen mellom partiene som kappes om å flytte fattige millionbeløp er latterlig opp mot de mange titalls milliardene innvandringen koster årlig.

Valgkampen er uendelig kjedelig, intetsigende og ofte irriterende fordummende. Rød eller blå blokk: den eneste forskjellen man aner er små justeringer innen helse, skole og samferdsel, og dermed et Norge som rusler videre i stort sett samme takter. Ren administrasjon av landet altså. Ingen visjoner om hvor nasjonen skal være om 20 år, 30 år. Ingen større samfunnsprosjekt vi samlet kan strekke oss etter. Men endringene av landet, som man mer enn kan ane, er dramatiske grunnet høy innvandring fra OIC-land, både av økonomiske årsaker og gjennom press på frihetsverdier som likestilling, likeverd, religiøs frihet og ytringsfrihet. Jeg nøyer meg her med økonomi.

Jeg er overbevist om at den fremste statsministerkandidaten, Erna Solberg, er mer enn tilfreds med at temaet innvandring undertrykkes i valgkampen. For innad i Høyre mumles det om ”krise” hvis faktiske forhold om innvandringens økonomiske konsekvenser settes på dagsordenen.

”Jern-Erna” har nemlig knapt politikk på feltet. Fløyene er dessuten steile innad: på den ene siden globalistene som vil åpne grensene på vidt gap, på den andre siden de klassisk konservative som stort sett er helt fornøyd med dagens Ap-politikk på feltet.

Hva tror velgere flest om Høyres innvandringspolitikk? Det har jeg sjekket ut det siste tiåret gjennom foredragsvirksomhet landet rundt i ulike forsamlinger, men særlig i lokal- og fylkeslag til Høyre der man skulle tro folk kjente partiprogrammet. Nesten uten unntak tror folk at Høyres politikk på feltet er ”streng”. Høyre assosieres nemlig med myten om ”Jern-Erna”, skapt av media da Erna Solberg var kommunalminister med ansvar for innvandringsfeltet i Bondevik-regjeringene. Myten ble konstruert mot slutten av Solbergs statsrådsperiode da hun strammet noe inn i asylpolitikken (raskere behandling av søknader) og også fattet utvisningsvedtak mot mullah Krekar.

Sannheten er, som en ledende byråkrat under Solberg formulerte det på konfidensielt spørsmål fra meg like etter at Stoltenberg-regjeringen overtok i 2005: ”Erna var ikke interessert i å røre innvandringspolitikken.”

Sannheten er at Arbeiderpartiet er mer restriktiv enn Høyre i innvandringspolitikken, som handler om familiegjenforening og innvandring av ny ektefelle, og vel så streng i asylpolitikken.

La oss eksempelvis sammenlikne to årstall på den overnevnte familieinnvandringen: i 2002 under Solberg fikk 14 200 personer opphold på dette grunnlaget, mot 12 500 personer under Grete Faremo i 2012. Det reelle gapet er dog langt høyere, da den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen inkludert deres barn født i Norge, i 2002 var på 164 000 mot 408 000 i dag. Med Høyres politikk i Bondevik-regjeringen, kunne vi altså i fjor hatt en familieinnvandring fra ikke-vestlige land 2,5 ganger høyere enn den var under Ap.

Grunnet høyt fokus på tvangsekteskap tidlig på 2000-tallet ble Solberg presset til å innføre et absolutt forsørgerkrav for de under 23 år som søker ektefelle til Norge. Ap utvidet tiltaket til å gjelde alle uansett alder, som sammen med fireårsregelen (skole eller arbeid i fire år etter grunnskolen), er en hovedforklaring på hvorfor ekteskapsinnvandringen ble redusert under Ap. Personer uten inntektsgivende arbeid ble avskåret fra å hente ny ektefelle, typisk fra opprinnelseslandet. Særlig bremset dette ektefelleinnvandring fra OIC-land, som ligger lavest på sysselsettingsstatistikker, og som er en svært kostnadskrevende innvandring, grunnet ofte lite utdannelse.

”Høyre er et parti for bedriftsøkonomer som ikke forstår samfunnsøkonomi,” skrev Jon Hustad i Dag og Tid 22.mars i år. Overfor innvandringens kostnader er Hustads utsagn så sviende korrekt at Høyres ledelse burde mistet nattesøvnen for lengst. For hva er de harde fakta?

Ifølge beregninger fra SSB og Finansavisen kostet ikke-vestlige innvandrere staten netto 34 milliarder i fjor. I 2006 var utgiftene på 18 milliarder. Vi snakker altså om en årlig utgiftsøkning på 11,6 prosent.

Sannsynligvis er de reelle kostnadene vesentlig høyere siden tallene til SSB forutsetter at alle innbyggere har samme konsum av offentlige tjenester som skole, helse, politi og rettsvesen og at alle norskfødte etterkommere er perfekt integrert økonomisk. Det er belegg for å si at OIC-innvandrere har et høyere konsum av slike tjenester enn gjennomsnittsinnbyggeren, og med SSB-rapporten «Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2010» (21/2012) havarerer påstanden om ”perfekt integrering” med et brak.

Altså minst 34 milliarder kroner i året. Til sammenlikning er investeringene i statsbudsjettet på syv milliarder til ny vei og seks milliarder til jernbane.

Eller hva med disse tallene: Hele årsbudsjettet til justisdepartementet er på 30 milliarder kroner, mens staten betaler ut 37,7 milliarder kroner i sykepenger i år.

Er ikke dette verdt en partilederdebatt?

Andre tall fra SSB og Finansavisen (13.april) viser at staten påtar seg i snitt framtidig netto kostnadsforpliktelser på 4,1 millioner kroner per ikke-vestlige som innvandrer. I fjor kom 15 400 ikke-vestlige, som betyr forpliktelser på 63 milliarder kroner. SSB kommenterer dette slik: ”Kostnaden vil bæres av gjennomsnittsnordmannen over skatteseddelen, eller i form av lavere kapasitet eller kvalitet på ulike velferdstilbud.”

Høyre snakker intenst om helsepolitikk i disse dager. Stortingsvalgprogrammet 2013-2017 sier ikke ett ord om regulering av innvandring. Man kan således med rette gjøre som Hustad og stille spørsmål ved Høyres forståelse av samfunnsøkonomi.

Bør ikke velgerne få vite om Høyre har noen bortgjemte løsninger i jakkeermet eller ei på den kolossalt dyre innvandringen?

En avsluttende melding til Solberg: Nei, dette er ikke et angrep på deg og Høyre. Dette er en appell om å ta til vettet. Ikke på vegne av min generasjon. Vi kommer nok til å flyte i vannskorpa på oljen inn i solnedgangen. Det er en appell på vegne av de neste generasjonene.