Ytringsfrihet

Han var en av de mest sentrale figurene under verdenskrisen i 2006, da blant andre danske og norske utenriksstasjoner ble stukket i brann og mennesker ble drept grunnet noen streker på papir. Eksislamisten Ahmed Akkari har skrevet bok om sine erfaringer fra Muhammedkrisen og omvendelsen fra ekstremisme. Hans beretninger vitner om at de av oss som har uttrykt skepsis til islamske talspersoners motiv og det genuine/troverdige i deres uttalelser, hadde rett.

Den franske kommentatoren og forfatteren Caroline Fourest mener ekstreme muslimer har utløst en parallell ekstremisme på politiske fløyer. Feministen Fourest er særlig kjent for å ha avkledd islamisten Tariq Ramadan i boken ”Frére Tariq”. Fourest har nylig vært en tur i Danmark.

”Vi må ikke romantisere det multikulturelle samfunnet.” ”All historisk erfaring viser at uensartede samfunn skaper mange konflikter.” Advarselen kommer fra professor i demografi Poul Christian Matthiessen.

Han var først på banen i Danmark med et kvalifisert varsku om innvandringens konsekvenser. Demografen Poul Christian Matthiessen ble ikke tatt på alvor av politikere flest på 90-tallet. Dette snudde seg få år senere da Danmark som første land la kraftig om på innvandringspolitikken. Nå er 80-åringen på banen igjen: ”Vi må ikke romantisere det multikulturelle samfunnet,” advarer han. Og fortsetter: All historisk erfaring viser at uensartede samfunn skaper mange konflikter.”

Dommen i Oslo tingsrett i februar som frifant hatefulle ytringer og oppfordring til drap påvirker oss alle. Det handler om retten til å ytre denne legningen uten å frykte hat, trusler eller vold. Det handler om å kunne tale Mekka midt i mot, uten frykt for at den kritiske fornuften møtes med drapstrusler som frikjennes av norsk domstol fordi det var en ”hellig ytring”. Det handler om det norske demokratiet i tiden som ligger foran oss fortsatt skal fortjene betegnelsen demokrati, skriver Lily Bandehy, verdikonsulent i Human Rights Service, i kronikk i VG i dag.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, har en kronikk i Dagbladet i dag som i mine øyne bevitner hvorfor media ikke lærer. Eller som en viss kar i Hakkebakkeskogen uttrykte seg: «Nei, sa Mikkel, det er tvert i mot. Det er Morten Skogmus som har lusket etter…

På innpust og utpust har HRS i nøyaktig 10 år advart mot dumping av barn og unge i foreldrenes opprinnelsesland. De integreringsmessige konsekvensene ved foreldres handling kan være katastrofal på individnivå. Ikke minst verdimessig. Derfor var dette et av punktene vi stresset overfor Regjeringens utvalg som skal legge frem tiltak mot radikalisering tidlig i januar. Vinner vi frem? Aftenpostens artikkel om norsksomaliske gutter som dumpes i Somalia og ender opp i al-Shabaab vil kanskje vekke reaksjoner, og medvirke til å tvinge frem handling?

Ambulansesjåfør Erik Schjenken vant over Dagbladet i Høyesterett. Schjenkens advokat sier dommen er en klar beskjed om å huske de plikter som både journalister og kommentatorer har for å sjekke fakta nøye før de kommer med grove påstander. Men Dagbladet er på stedet hvil.

Den såkalte «Ali-saken» har endt med tap for Dagbladet. Høyesterett har forkastet Dagbladets anke og opprettholder oppreisningen på 200.000 kroner i tillegg til sakskostnader på 1 million kroner.

Sjefen for Trondheim Øyelegesenter, Jan Guldahl, får en voldsom støtte etter innlegget om hijab og verdikamp i Adressa i går. I kommentarfeltet er det unison applaus for Guldahl. Et signal meningseliten vil lytte til?

Verdikampen i Trondheim om hijab på ansatte er langt fra over. Det går svært galt når de edle prøver å bruke plagget for å fremme sin fortreffelige moral. Sist ut var en jurist i går, som blander inn lusekofte, langrenn, fårikål, fargefjernsyn og brunost i verdidebatten. De fleste tenker kanskje: Er dette mulig? Vi skriver tross alt 2014. Å, jo da. Det er verre enn som så.

Integreringsdepartementet i Danmark har iverksatt en holdningskampanje under overskriften «Et spørsmål om ære». Det har falt noen tungt for brystet: de har rett og slett kuppet kampanjen med falske plakater.

Øyelege Jan Guldahl har utfordret Orkla: hvorfor vil dere ikke innlede et sponsorsamarbeid med meg? Handler det om en hijab og redsel for å bli svertet av media? Men den gang ei: Orkla våger ikke svare åpent og ærlig.

Verdidramaet i trønderfotballen ruller videre. Fotballklubben Orkla tok kontakt med øyelege Jan Guldahl for å få en hånd ned i pengebingen hans. Da Guldahl gikk ut med budskap om at hijab ikke aksepteres på hans ansatte ved Trondheim Øyelegesenter, ble det taust fra styret i Orkla, det vil si at klubben takket nei til et antakelig sekssifret sponsorbeløp. Hvorfor halen forsvant mellom beina, nei, det vil ikke Orklas styre si ett ord om.

En undersøkelse viser at nesten totredjedeler av britene tror det vil bli et ”sivilisasjonssammenstøt” mellom britiske muslimer og ikke-muslimer. 34 prosent mener muslimer utgjør en ”alvorlig trussel” mot samfunnet. - Vi er selv skyld i denne utviklingen, sier en britisk muslim.

Det utspiller seg nær sagt et verdidrama i Trondheim i disse dager. Da handler det gjerne om islam, og en norsk mediestand som styrer etter en verdikurs av en annen verden. Enkeltpersoner henges i gapestokken, med potensielle konsekvenser at man mister sitt levebrød. Igjen handler det om øyelegen Jan Guldahl, fotballklubber og en rød presse.

Øyelege Jan Guldahl i Trondheim har havnet i samme båt som milliardær Olav Thon. Begge har de uttalt seg kritisk til innvandringspolitikken og begge har de gitt støtte til Fremskrittspartiet (FrP). Da er media behjelpelig med kollektiv straff.

Å si at man motstander av hva hijaben står for er, selv i 2014, tabu og man kan bli beskyldt for det ene og andre. Sier man derimot at hijab er flott, vitner det om (religiøs) raushet og alt annet godt. Om dette skyldes uvitenhet, intellektuell latskap, dumskap, misforstått toleranse eller verdigrunnlag på villspor, vites ikke. Øyelege Jan Guldahl, som selv har havnet i stormen, etterlyser en faktabasert debatt.

Det er nå 25 år siden fatwaen mot Salman Rushdie ble utstedt fra Teherans geistlige, og verden ikke ser ut til å bli den samme igjen, i alle fall ikke i min levetid: islamsk lov skulle pådyttes oss alle. I alle fall den nedrige delen som handler om å beskytte Muhammed og Allah. Nettopp derfor bør det være et personlig ansvar for oss alle å stå opp mot det kontinuerlige forsøket på å mørkelegge det frie samfunnet. William Nygaards kropp ble rammet av tre kuler. Han hadde tatt det personlige ansvaret. ”Vi vant saken, men vi tapte freden,” sier Nygaard i dag.

”Vi står i vår tid overfor store utfordringer som ikke minst angår livsforholdene til våre etterkommere. Her bør alle som har noe å bidra med få komme til orde, uten å risikere å bli stemplet med ord som kan assosieres med høyreekstremisme,” skriver professor Sigurd Skirbekk.

Den nye tyske koalisjonsregjeringen logrer med halen overfor selvbeviste islamske leder i håp om at spenninger mellom muslimer og ikke-muslimer ikke skal eskalere. Dobbelt statsborgerskap (så man ikke får ”identitetskonflikt”), egne fridager, imamer ved sykehusene, pleiehjem, i fengsler og i det militæret. Å kreve integrering som betaling tilbake, se det vegrer politikerne seg for.

Et britisk parlamentsmedlem har følgende krav: • Ingen flere moskeer på de britiske øyene. • Muslimske ledere på alle nivå må signere en erklæring der de tar avstand fra vold og koranens oppfordring til voldelig jihad, og der de omfavner demokrati, likeverd og menneskerettigheter. • Koranen må reformeres.

I dag er ettårs dagen for attentatet mot redaktør, forfatter og historiker Lars Hedegaard. Et attentat norsk media har viet svært lite oppmerksomhet, det til tross for at det skjedde i vår tidligere hovedstad København, og til tross for at alt tyder på at det var et angrep på oss alle: på vår sivilisasjon – vår ånd. Hedegaard mistet det frie livet. Det gjør vondt. Også for de som evner å ta innover seg det nye Europa.

Torolf Nordbø, visesanger og kristenhumorist fra Rogaland, har bekjent sin frykt for «systemet islam» og sin frykt for motreaksjoner fra «ytterste høyre». Men ting kan tyde på at humoristen er kommet litt skjevt ut.