Innvandring

Det kan gå galt igjen

Norge og Europa står overfor en situasjon vi i moderne tid aldri har opplevd: unge mennesker som verver seg til hellig krig. Fra politisk hold famles det, parallelt med at flere og flere unge drar til Syria for å krige. Den norske regjeringen skal komme med en handlingsplan denne våren. I Frankrike har regjeringen nettopp lansert en tiltaksplan som omtales som ”kosmetisk” og som det hevdes vil ha ”null effekt” i forhold til å bekjempe terrorisme. Ut fra manglende realpolitisk handling innen andre tema knyttet til innvandringens konsekvenser, frykter jeg at vi kan oppleve noe av det samme i Norge.

Den tidligere talsepersonen for Proftenes Ummah, Egzon Avdyli, (25) ble drept forrige onsdag i Syria. Omstendighetene rundt dødsfallet er uklart, men sannsynligheten for at han døde i krigshandlinger på terrorgruppes side, er stor. PST anslår at 40 – 50 menn og kvinner har reist fra Norge til Syria for å krige for en islamsk stat. I Frankrike anslår myndighetene det tidoble antallet: rundt 500 personer. I tillegg tror man at om lag 200 personer befinner seg i andre konfliktområder på islamistisk side.

Den franske regjeringen har nylig lagt frem en handlingsplan på 23 punkt for å stoppe radikalisering/krigsdeltakelse i andre land og rehabilitere dem som vender tilbake til republikken etter krigshandlinger. Fra eksperthold sies det at planen vil være av liten nytte, mens opposisjonspolitiker Marine Le Pen mener langt hardere tiltak må settes inn, som tilbakekalling av statsborgerskap. Hun vil gå etter moskeer som oppmuntrer til jihad, det samme gjelder dem som rekrutterer og finansierer jihad (som Qatar), og hun vil styrke grensekontrollene i Europa, slik at man ikke risikofritt kan sette seg på en buss i Paris med destinasjon Istanbul. Hun lufter også ideen om å nedlegge forbud mot å verve deg som leiesoldat for en annen nasjon av økonomiske eller ideologiske årsaker.

Le Pens forslag knyttet til rekruttering, finansiering, statsborgerskap, grensekontroll og forbud mot å verve seg som leiesoldat, mener jeg er fornuftige og nødvendige.

hege_banner_rights_special_778x150

President Holland går derimot for mykere tiltak, om det er det rette begrepet. En nødtelefonlinje for foreldre som frykter radikalisering av barn og for å stoppe dem i å forlate Frankrike. Et senter for å rehabilitere hjemvendte krigere. En database som registrerer unge radikaliserte med potensial for å verve seg til krig for å stoppe dem i å reise ut via franske flyplasser. Man vil også forebygge hatpredikanters virke, skriver Søren Kern.  En kilde i antiterroretaten mener planen først og fremst handler om å stagge offentlighetens bekymring over utviklingen:

One counterterrorism expert interviewed by the newspaper Le Parisien says he believes the plan is aimed primarily at reassuring the public, «but in terms of effectiveness in the fight against terrorism, the effect is zero.»

Forfatteren av boken Norsk jihad, Lars Akerhaug, tilkjennegir i VG at han ofte på spørsmål svarer at han ikke vet hvordan man skal stoppe radikaliseringen. Han peker på at muslimske miljø selv må ta opp kampen, og han etterlyser liberale stemmer som kan bevege de ekstreme i en annen retning. Kronikken kan dessverre vanskelig karakteriseres som å gi myndighetene en næringsrik matpakke på veien mot ny politikk. I Dagbladet skriver konvertittene Linda Alzaghari og Yousef Assidiq i Minotenk det motsatte: de mener at de liberale ikke vil nå frem til de ekstreme, og sier videre at det må satses på de ”ortodokse” (sic!) som døråpnere. Ortodokse er per definisjon de ”rettroende”, også kalt de som er bokstavtro. Altså skal de som vil underlegge samfunnet vårt (og verden) sharia på alle nivå, bekjempe dem som kjemper for samme sak – sistnevnte også med våpen i hånd, som er den eneste forskjellen.  Det er så naivt at man knapt tror hva man leser. (At de i tillegg definerer document.no og HRS for ”ekstreme” (nytt sic!), sier vel sitt, og er kun verdt denne parentesen. Hva gjelder HRS, handler visitten om denne gjennomdokumenterte kronikken i Aftenposten, Hull på en større byll?, der vi viser båndene mellom islamister av ulike avskygninger, inkludert moskeene Alzaghari og Assidiq selv tilhører, Rabita og Minhaj, disse mellomstasjonene som enhver jihadist ser ut til å ha frekventert.)

I januar i år la HRS frem tiltaksforslag for Regjeringens utvalg som skal legge ny antiradikaliseringspolitikk på bordet. Vi mener bestemt at det må tenkes svært bredt og i generasjonsperspektiv. Knyttet direkte til radikalisering, la vi frem ti tiltak:

  1. Ideologisk kartlegging av moskeene. De som formidler shariaideologi/ kalifatet (som er langt mer juss og politikk enn teologi) og slik sett fører en ideologisk kamp mot det åpne demokratiet, bør ikke belønnes med statsstøtte som religiøst trossamfunn. Det er totalitær ideologi som fremmes.
  2. Moskeer som formilder totalitær ideologi: steng koranskolene deres
  3. Oversikt over økonomiske bidrag fra diktaturer (som Iran, S-A, Qatar) til moskeer/bevegelser her. Stans pengestrømmen. La oss slippe stormoskeer finansiert fra nevnte land, som er ideologiske spydspisser.
  4. Stans såkalte hatpredikanter fra å entre Norge. (Eks. blir flere og flere: Bilal Philips, Khalid Yassin, Haitham al-Haddad, Fadel Soliman, Hamza Thortsis, Abdur Raheem Green, Shaikh Hussein Yee, Zakir Naik, Shady Alsuleiman osv.)
  5. Forkynnelse på norsk i moskeene
  6. Stoppe grupper som Islam Net fra å benytte offentlige institusjoner til sin aktivitet.
  7. Gjøre offentligheten kjent med slike gruppers ideologi.
  8. Stans offentlig støtte til organisasjoner basert på etnisitet.
  9. Kjør en positiv ladet og ærlig kampanje mot aktuelle miljø om hva som fører unge inn i ekstremisme.
  10. Kjør en såkalt demokratikanon inn i skolen. Hver generasjon behøver å oppdras i demokratibygging. Vi så det på 1930- og 1970-tallet, da helt avgjørende (grunnleggende) demokratiske verdier og prinsipp gikk i glemmeboken blant mange unge og intellektuelle. I tiden som kommer er det religiøs fanatisme blant folk som mener religion skal stå over politikk, og dermed over demokratiet, som seiler opp som den nye utfordringen. Skap en bred bevissthet om demokratiets historie, grunnverdier og kjernetekster. 2014-Grunnlovsjubileumet: et bedre tidspunkt finnes ikke?

De av våre lesere som skulle ha konstruktive forslag, del dem mer enn gjerne med oss. For: «Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen. Hva er det vi vil?» som Inger Hagerup skrev i diktet ”Vær utålmodig menneske”.