Eksterne skribenter

Hun er kjent for nordmenn for sitt store krøllete hår og My Stealthy Freedom-kampanjen der hun kaster hijaben. Ideologisk sett er hun langt mer problematisk, og blant iranere som kjemper for virkelige frihetsverdier både i Iran og i eksil, anses ikke Alinejad som en samlende skikkelse. I en verden der verdier trues og tyranni tiltar, spiller menneskerettighetskonferanser og forum for demokrati en avgjørende rolle - forutsatt at reelle motstandskrefter får en scene.

Noen ganger kan en gammel tittel si mer om vår samtid enn overskrifter i dagens nettaviser. "The White Man's Burden", som Kipling skrev i 1899, har vært tolket både som ironisk og bokstavelig – en slags kolonial oppfordring til å "sivilisere" andre. Den hvite mannens byrde den gang var å løfte de "primitive" opp til europeisk standard, selvsagt definert av den hvite mann selv. Den gang kom byrden med gevær og misjonærer. I dag? I dag kommer den med pekefingre, skråsikkerhet og tastaturaktivisme.

For noen dager siden tok Frp til orde for å tillate surrogati i Norge. Frps Julianne Ofstad viste til en Norstat-undersøkelse der 80 prosent av norske kvinner mener surrogati burde være lov, og at 65 prosent svarte at de selv kunne vært surrogatmor for andre.

Det oser ikke bare av dobbeltmoral – det oser av politisk trippelmoral når Rødt, med Siavash Mobasheri i spissen, forsøker å kle sekterisk ideologi i en kappe av menneskerettigheter og solidaritet.

Jonas Benyoub kritiserer Theaterkafen for bare å ha portretter av folk med hvit hud hengende på veggen. Disse portrettene er ikke resultatet av et offentlig utvalg eller et slags rettferdighetsregnskap. De er en personlig gest, en tradisjon som familien bak stedet har holdt i hevd i over hundre år. Hvert år velger de ut én person fra kulturlivet – ofte en stamgjest – som får æren av å bli tegnet og hengt opp. Og ja, det følger med en livslang middagsinvitasjon. Det er ikke en samfunnsoppgave. Det er noe privat.

I mine artikler om «problematiske Koran-vers» har jeg argumentert for at alle ekstreme, fundamentalistiske, fanatiske og intolerante tolkninger av Koranen må avvises. Vi har med problemstillinger å gjøre som vil kunne få avgjørende betydning når det gjelder forholdet mellom muslimer og majoritetsbefolkningen. Jeg vil derfor si det så sterkt som at storsamfunnet har krav på å få vite hvilke prinsipper Muslimsk Dialognettverk og dets medlemsmoskéer legger til grunn for sin tolkning av Koranen.

LANGLESNING: Enhver oppriktig og ærlig muslim bør ta inn over seg at islam har problemer. Og alle mennesker i Vesten, enten de er muslimer eller ikke, bør spørre seg hvordan vi skal klare å forhindre at de problemene som har gjort så stor skade i den muslimske verden opp gjennom århundrene, skal bli overført til oss.

Det er ingen tvil om at møtet mellom Vesten og de muslimske diasporaene som er kommet til oss de siste tiårene, er utfordrende. Potensialet for eskalerende problemer er til stede i rikt monn. Sporene fra andre land – ikke minst Sverige, UK, Nederland, Tyskland og Frankrike – er skremmende. Noen vers i koranen er problematiske. Kan de forsvares?

Når sannheten ikke lenger anses som noe som eksisterer, og dermed noe som kan oppdages, begynner skumle ting å skje. For når sannhet ikke lenger betraktes som det som samsvarer med og beskriver virkeligheten, blir «sannhet» redusert til det noen med makt definerer den som.

Statsråd Kjersti Toppe sa da statsbudsjettet ble lagt frem at tros- og livssynssamfunnene er «lim i samfunnet». Dette hadde vært riktig dersom de hadde felles grunnverdier, men slik er det ikke. Islam kolliderer med alle sentrale verdier i det norske samfunnet.

Joakim Lamotte har i tyve år rapportert i sanntid om Sveriges sosiale sammenbrudd. Boken hans 'Där stormen är: en "swishhoras" betraktelser' bør leses av alle som interesserer seg for det som foregår i nabolandet.

Den 7. oktober 2023 har vist, at selv på det europæiske kontinent har europæiske værdier stærke fjender.

I 2017 avfeide tidligere statsminister Carl Bildt Sylvi Listhaugs beskrivelser av tilstanden i Sverige, og mente at landet var «velfungerende». Nå har pipen fått en annen lyd.

Myndighetene ser på islam som en religion, og derfor gis islamske trossamfunn offentlig støtte under trossamfunnsloven – på linje med trossamfunn fra andre religioner. Det er én hake ved dette: Islam er ikke bare en religion, det er også en politisk ideologi.

Statsadvokaten anket dommen mot imam Noor Ahmad Noor, og ankesaken gikk for Borgarting Lagmannsrett denne uken. Imamen la ut en indirekte oppfordring til drap på jøder på sin Facebookside, og ble anmeldt. Etter påtrykk for å gjenoppta saken etter henleggelse, har imamen blitt dømt i tingretten. Før dom foreligger i ankesaken kan vi med sikkerhet vite at retten har mottatt en grundig innføring i hva koranen og hadither sier om jødene. 

(Langlesning) Høyre vil bedre integreringen med gode levekår og oppvekstforhold, god norskopplæring og inkludering i arbeidslivet. Problemene med sosial kontroll og lignende skal løses med mer ressurser til offentlige organer – ikke med sanksjoner overfor de ansvarlige. Her er det bare å håpe at andre partier kommer med bedre planer.

Ofte når folk blir intervjuet så blir de spurt om de har noe forbilde. Mange har det. Det kan være foreldrene, andre familiemedlemmer eller mer eller mindre berømte personer slik som Winston Churchill og enormt mange andre. En tidsaktuell person kan være Putin, som nok har tapt seg etter å ha startet krig mot Ukraina, og som nå er på vei ned i popularitet til Hitler og Stalins nivå, som begge også har vært forbilder en stakket stund. Ukrainas president Zelenskyj og ukrainerne er blitt forbilder på grunn av heltemodig forsvar. Forbilder kommer og går, men ett forbilde har holdt bra stand, nemlig Jesus.

EKSKLUSIVT: Koranskole, demonutdrivelser, fysiske overgrep. Les den rystende beretningen om "Yasmin", jenta som ble frarøvet hele barndommen og ungdomslivet i det som skal være verdens beste land, Norge.

Vi innbiller oss at alle vil slutte opp om frihetsverdiene våre, bare de bor her lenge nok. Slik undervurderer vi åndskampens motkrefter, skriver Ulf-Arvid Mejlænder i denne gjestekommentaren for Human Rights Service.

I dette århundre vil vi oppleve tre hovedutfordringar. Har vi mot til å ta alle tre på alvor?

Norge har en av verdens beste kulturer, som vi er ute av stand til å definere, men desto bedre til å destabilisere.

Det er ingen god løsning å la migranter komme til Europa. Det er en kortsiktig løsning som ikke løser morgendagens problemer. Derfor må vi legge om kursen.

Vi vet at journalister flest ikke kan skrive balansert. Her dokumenteres en annen ferdighet: Kunsten å vranglese, sier Simen Sandelien om Nettavisens tolkning av tegneserieskaper Karine Haaland.

Forestillingen om det universelle demokrati svekker den lokale og kulturelle forankring, derfor vil kommende generasjoner formentlig ikke vil nære samme intuitive lojalitet til folkestyret, skriver Mikael Jalving.