Petter Tuvnes, Author at Human Rights Service

Petter Tuvnes er pensjonert forsker og sivilingeniør, med Equinor som siste arbeidsgiver. Mens han i dag bruker tid på hytte, jakt og hund, er han fremdeles også interessert i samfunnsdebatt. I den forbindelse har han bidratt med denne kronikken (på Kristi himmelfartsdag), til glede for Rights' lesere. Mange har religiøse forbilder. Fremst i rekken har vi Jesus med 2,2 milliarder kristne i verden. Jesus har nok med stor sannsynlighet levd. De idealer som ettertiden mener han har stått for, har preget kristendommen og det "vestlige" samfunn deretter, inkludert sekulære humanister. Om han var Guds sønn eller ikke kan ikke bevises. Hvis det er en Gud eller Skaper så er vi alle "barn" av Gud. Alternativene om det er en Skaper, eller tilfeldigheter fra evighet til evighet for alt som eksisterer, kan heller ikke bevises. Universet er vel uendelig, og da er det en nesten null, eller infinitesimal, mulighet for at det usannsynlige kan ha en viss sannsynlighet. Budskap om godhet. Det merkelige er at vi mennesker har en viss trang til å ha en religion med ritualer som dåp, konfirmasjon og bisettelse, enten vi liker det eller ikke. Selv erklærte ikke-religiøse kan ha ideer og ritualer som minner om religion. Religion kan være et utslag av håp om en bedre fremtid. Det som er viktig er hvilke mer eller mindre uoppnåelige idealer vi har mens vi lever. Jøden Jesus ba oss følge jødenes 10 bud med blant annet oppfordring til ikke å drepe og ikke å stjele (ikke begjære din nestes eiendom). Jesus oppfordret til godhet og ikke-vold. Vi mennesker er svært så sammensatte. De fleste vil være gode, men det finnes også ondskap i oss, som vi må forsøke å bekjempe så godt det lar seg gjøre. Mye ondskap er begått i kristendommens navn, men det er egentlig motsatt det kristne budskap, og heller et utslag av menneskelig ondskap. Ondskap har gjerne sin opprinnelse i drifter og begjær som makt, rikdom og sex. Jesus brydde seg ikke om dette og sa at hans rike ikke var på denne jord. Mytene om Jesus er mange og utrolige. Realistisk sett er mytene blitt til for å forsøke å demonstrere og overbevise om at det dreier seg om en guddommelig og fantastisk god person. Kristendommen med sitt godhetsbudskap er blitt verdens største religion. Stifteren av den nest største religionen, Muhammed, forsøkte først å etterligne det budskapet da han bodde i Mekka, men det ble fiasko. Han ble hånet av klanen han tilhørte (Bani Manaf i Quraysh), og dro fra Mekka til Medina. Deretter begynte Muhammed på sin voldelige periode i Medina med tyveri og vold, og tvang folk til å underkaste (islamisere) seg. Helt motsatt Jesus. Interesserte kan lese bøkene Jesus og Muhammed av prest Einar Gelius og Islam. Sannheten om Muhammed og hans religion av Shurika Hansen og Helge Lurås. Prest Gelius slår fast at Jesus sto for frihet, mens Muhammed sto for tvang. Frihet er motsatt totalitære styringssystemer som kommunisme, nazisme og islam. Stiller krav om hat. I Koranen og andre islamske skrifter går det frem at Muhammed var svært så opptatt av makt, rikdom og sex. Hatet mot annerledes troende, "vantro", er også tydelig i Muhammeds budskap. De islamske skriftene beretter at Muhammed var en barbarisk tyv, voldsmann og morder. Muslimer blir oppfordret til å gjøre som ham, blant annet å drepe vantro, homofile og de som forlater islam (apostater). Hverken Bibelen eller Jesus oppfordrer til drap på vantro eller frafallende, tvert i mot, men det gjør faktisk Koranen og Muhammed. Kvinneundertrykkelse og diskriminering er en vesentlig del av islam. Islam er motsatt av FNs menneskerettigheter, og islamske lover, sharia, settes over menneskerettighetene i Kairoerklæringen 1990. Det er en klar sammenheng mellom øking av vold i samfunn med økt innvandring av muslimer. Islam er en voldsideologi. Det voldelige budskapet fra Muhammeds Medina-tid overstyrer det tidligere gode budskap fra Mekka-tiden, som beskrevet av Hege Storhaug i boken Islam. Den 11. Landeplage”. Nettstedet islam.no skriver: "Koranen slår fast at profet Muhammad er det perfekte forbildet for muslimer." Noe til forbilde. Stolthet og tvang møter sjenanse. Muslimer fremmer islam både med stolthet og tvang, blant annet med symbolsk klesdrakt. Kvinner blir tvunget til å ikle seg dekkende klesplagg. Undertrykkelse av kvinner er ansett som nødvendig for ikke å få kvinneopprør mot barbariet. Hadde kvinner fått frihet, utdannelse og innflytelse, så ville patriarkalske islam falle sammen som et korthus. Derfor er det viktig å undertrykke kvinner i islam. Det forstår ikke vestlige såkalt frigjorte kvinnesaksforkjempere, som ikke tør ta opp kampen mot undertrykkelsen i islam. Islams fremgang i mange land medfører også undertrykkelse og fordrivelse av kristne. Mange kristne skjuler nå sin tro i form av både en religiøs sjenanse og frykt, delvis som resultat av religiøs mobbing og latterliggjøring fra ateister og humanister. Et eksempel er "modige" skuespiller Otto Jespersen som brant Bibelen på TV, men som ikke tør gjøre det samme med Koranen i frykt for voldelige muslimer. Steiningen mot SIAN og volden som oppsto etter karikeringen av Muhammed har nok skremt Jespersen. Kristendommen godtar forsvar, og den som vil ha fred og frihet må forberede seg på å kunne forsvare seg mot aggressiv vold fra islamister, som er på fremmarsj. Grusomme historier fra Afrika er skremmende. "Kristne" land må prioritere kristne flyktninger. Jesus og Kristendommens fremste budskap er barmhjertighet og godhet. Men kan denne godhet ta overhånd og bli selvutslettende? Mye tyder på det, og Jesus red som kjent på et esel rett inn i døden på korset. Ikke noe å trakte etter. Jesus gjorde det imidlertid for å frelse oss andre mennesker, ifølge Bibelen. Ingen tvil om at Jesus har påvirket folk i god retning. Kristne bør være stolte av hva kristendommen står for. Korset er da også blitt symbolet på Jesus som forbilde.

Petter Tuvnes

Om skribenten

Forbilder: Er Jesus det beste vedvarende forbilde?