Det er ingen overdrivelse å si at det vakte reaksjoner blant de politisk korrekte da Sylvi Listhaug (FrP) besøkte Stockholm-forstaden Rinkeby i 2017. En av dem som reagerte var Carl Bildt.
«Overgangsperiode»
Bildt er ingen hvem som helst, og har vært statsminister i perioden 1991-1994 og utenriksminister fra 2006 til 2014. Som tidligere leder for Moderaterna, Høyres svenske søsterparti, burde han i teorien stå langt fra de realitetsfornektende, selverklærte «antirasistene» på venstrefløyen. Likevel var han sterkt negativ til Listhaugs fokus på Sveriges kriminalitets- og innvandringsproblemer.
«Når dette skjer midt i en valgkamp med skarpe formuleringer som ‘svenske tilstander’, er det ikke for å lære, men for å drive valgkamp», var Bildts kommentar. Han tilføyde at Sverige var et «velfungerende» samfunn, og mente at det i en «overgangsperiode» alltid ville være områder med problemer.
Overgangsperioden ser ut til å være svært lang, og intet tyder på at noe vil bedre seg med det aller første. Brottsförebyggande Rådet, BRÅ, har hatt for vane å underspille kriminalitetsproblemene i Sverige. I 2021 måtte de likevel innrømme at Sverige i løpet av en 19-årsperiode hadde beveget seg fra bunnen til toppen i Europa når det gjaldt dødelig vold med skytevåpen.
«Økningen som vi ser i Sverige går ikke an å se noe annet sted i Europa. Vi har gått fra bunn til topp på i Europas statistikk», sa Klara Hradilova-Selin i BRÅ den gang. Tall fra Polismyndigheten sier noe om hvordan det har gått etterpå. I hele 2022 var det 391 «skjutningar» med 62 døde og 107 skadde. Med unntak av antall skadde var dette en økning fra 2021, da det var 344 skyteepisoder med 45 døde og 115 skadde. Fram til 15. oktober 2023 ble det registrert 314 skyteepisoder med 47 døde og 90 skadde. Antallet bombeattentater øker også, fra 90 i hele 2022 til 138 frem til midten av oktober i år.
Fakta vinner frem
Slike tall viser på ingen måte at Sverige er inne i noen overgangsperiode på vei mot noe bedre. Bak lurer innvandrings- og integreringsproblematikken.
Språkproblemer i skole og arbeidsliv er bare en del av den omfattende problematikken, som også omfatter utviklingen av parallellsamfunn og klankultur som truer med å undergrave hele den svenske samfunnsmodellen. Det er for eksempel kjent at tilliten til svenske myndigheter, inkluder politiet, er på et bunnivå i de såkalte utsatte områdene.
Igjen er det altså få tegn til lys i enden av tunnelen. Da er det i det minste bra at Carl Bildt i den senere tid ser ut til å ha kommet på bedre tanker. Ifølge VG og Nettavisen sier han nå at svenskene har vært naive i møte med problemene: «Vi har hatt en for liberal lovgivning og gitt politiet for få ressurser til å bekjempe den kriminaliteten vi nå opplever har utviklet seg i Sverige. Det er ubestridelig, sånn er det, og det må vi gjøre noe med».
På direkte spørsmål om hva som har gått galt svarer han «Manglende integrering i visse befolkningsgrupper og manglende kontroll på økonomiske midler som kriminelle miljøer har tilgang til».
Manglende integrering i visse befolkningsgrupper, altså. Som skal møtes med strengere straffer og lovgivning – med andre ord samme medisin som Listhaug og andre har foreskrevet i mange år. Var det ikke noen overgangsperiode likevel? Vi får gratulere Bildt med hans nye realitetsorientering. Og med at han dilter etter der Listhaug løper foran. Vi får håpe at andre snillister og naivister etter hvert også slutter å slepe beina etter seg.