Henrik Dahl

I begynnelsen av 2017 kom den britiske kriminalomsorgen med nye retningslinjer for transseksuelle innsatte. De slo fast at det er en menneskerettighet for innsatte å avtjene straffen på en avdeling som er innrettet etter det kjønn som fangen selv identifiserer seg med. I oktober 2017 ble således voldtektsforbryteren Karen White satt i kvinnefengslet New Hall. Hun het tidligere David Thompson og hadde fått en dom for blant annet pedofili, voldtekt, grov legemsbeskadigelse og tyveri. I løpet av tre måneder etter fengslingen utførte Karen White seksuelle overfall på to andre innsatte kvinner, som hun senere ble dømt for. (Du kan lese mer om denne saken her, red. anm.) Normalt tenkende mennesker. Jeg vil gjette på at ethvert normalt tenkende menneske på forhånd kunne ha sagt at det ikke er en god ide å sette en voldtektsforbryter i et kvinnefengsel. Men problemet i våre dager er at normalt tenkende mennesker ikke har særlig mye de skulle ha sagt. Verden styres av mennesker som har gått på universitetet. Og på universitetet er det beklageligvis ofte slik at man gjennom en lang indoktrineringsprosess lærer å erstatte normale tanker med de mest forskrudde ideer. Den menneskerettighetsfastsatte "rett til privatliv" er selvfølgelig ikke det samme som at en voldtektsforbryter har rett til å bo sammen med potensielle ofre på et avgrenset område, der de heller ikke har noen mulighet for å flykte. Og retten til å leve som det kjønn man identifiserer seg med, bør på en eller annen måte avgrenses fra muligheten til å på kynisk vis utnytte denne retten til å utføre kritikkverdige eller amoralske handlinger. Det burde, som man populært kaller "enhver idiot", kunne innse. Men siden det ikke er enhver idiot som kan komme inn på et universitet, men kun de "beste", er det imidlertid ikke slik. Idiotveldet. Det er påtrengende at vi overveier hva vi kan stille opp mot "idiotveldet" - før det kommer helt ut av kontroll. For det finnes også andre saker som er minst like idiotiske. I delstaten British Columbia i Canada benytter transkvinnen Jessica Yaniv menneskerettighetssystemet til å anklage kvinnelige innehavere av skjønnhetssalonger for diskriminering fordi de ikke vil gi hennes testikler brasiliansk voks (ja, du leste riktig). Og i New Zealand gjør Laurel Hubbard seg klar til å vinne OL i vektløfting for kvinner. Hun het tidligere Gavin Hubbard og var sterk, men ikke i verdensklassen. Nå har hun gode sjanser for å ta gull. Når man leser slike saker kunne man tro at de berømte komikerne fra Monty Pythons Flying Circus har forkledd seg som politikere og menneskerettighetsforkjempere, og nå håner borgerne i hele den engelsktalende verden. Men så heldige er vi nok ikke. Dette er alvor. Så hva kan gjøres? Fire prinsipper. Jeg tror vi kan komme langt med å introdusere fire fornuftige prinsipper: For det første: Mindretallet bestemmer ikke over flertallet. For det andre: Språk bestemmer ikke over virkeligheten. For det tredje: Nyspråket bestemmer ikke over gammelspråket. Og for det fjerde: Ekstremisme bestemmer ikke over måtehold. Innførte man disse fire prinsippene ville sakene jeg har beskrevet over ikke skjedd. Kvinnene i kvinnefengselet hadde ikke blitt overfalt. De små, selvstendig næringsdrivende hadde ikke blitt trakassert av en aktivistisk bølle. En vinner innen vektløfting kunne kåres blant de biologisk normale kvinnene. Det er på høy tid at den sunne fornuft overtar for det glade vanvidd. Denne kronikken ble først publisert i BT.dk, og er oversatt til norsk av Rita Karlsen. Henrik Dahl er utdannet sosiolog og er medlem av Folketinget for Liberal Alliance. Her er han talsperson for miljø, forskning, integrering og avbyråkratisering.

Henrik Dahl

Om skribenten

Alarmklokkene bør ringe