Rett over nyttår la Høyre frem sin nye integreringsplan med tittelen «God integrering gir muligheter for alle».
Partiets integreringspolitiske talsperson, Mari Holm Lønseth, presenterte planen i dagsavisene med å slå fast: «Norge er et mangfoldig samfunn. Det styrker oss.» (Dagen 9.januar 2023). Hun presiserer ikke hva slags mangfold; funksjonsevne, seksuell orientering, kulturelt, religiøst? De to siste har som kjent skapt store konflikter i Europa de siste tiårene.
Hun fortsatte: «Noen kommer hit for å jobbe, noen har funnet kjærligheten eller skal studere. Mange flykter også fra krig og forfølgelse.» Alle puttes i én bås. Her ser vi troen på mangfoldets velsignelser. Det som trengs, er «skreddersydde løsninger for den enkelte.»
Budskapet gjenspeiler programerklæringen på forsiden: «Alle som innvandrer til Norge, skal bli en del av det norske samfunnet.» Alle. Innledningen er i samme stil: «Mennesker flytter hit for arbeid, familiegjenforening, studier eller fordi de er på flukt. For Høyre er det grunnleggende at mennesker som innvandrer til Norge, skal bli en del av det norske samfunnet.» Ingen skille mellom de ulike innvandringskategoriene. Ingenting om at asylinstituttet er ment å beskytte mennesker som er forfulgt, og at beskyttelsen er ment å være midlertidig.
Ordet integrering er ikke definert i planen, men vi forstår hva Høyre legger i det: Norskopplæring og yrkeskvalifisering for å få folk i arbeid. De skal bidra i samfunnet. Det økonomiske mennesket. «Vårt mål er at flere skal komme raskere i jobb», proklamerer Lønseth. Da tror visst Høyre at de samme er integrert.
Motforestillingen kommer umiddelbart: Om en innvandrer har lært seg norsk og fått arbeid, men krever at kona skal være hjemme, at hun ikke får gå i byen uten mannlig følge, at barna skal være på koranskole de fleste dagene i uken, vel; så er mannen ikke integrert. Da holder han fast ved verdiene han vokste opp med. Da vil han ikke bli «en av oss», og nordmenn vil ikke godta ham som «en av oss». Integrering handler dypest sett om at innvandrere adopterer de verdier som dominerer i landet vårt.
Et tilbakeblikk på verdier
Stortinget skjønte nødvendigheten av verdiintegrering etter den store innvandringsbølgen høsten 2015. I januar 2016 ble det vedtatt at «integrering i Norge skal bygge på grunnleggende verdier som demokrati, rettsstat, universelle menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling og likeverd.» (Dok 8:37).
Dette gjenspeiler Grunnlovens §2, 2.ledd: «Denne grunnloven skal trygge demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.» Likeverd er grunnlaget for alle andre rettigheter.
Første ledd sier: «Verdigrunnlaget skal fortsatt være den kristne og humanistiske arven vår.» Uttrykket skal fortsatt være impliserer at folk bør tilegne seg disse verdiene; internalisere dem. Da må opplæringen av asylsøkere og innvandrere ta utgangspunkt i disse verdiene og ha som mål at deltagerne skal ta dem til seg. En slik drøfting finnes ikke i Høyres plan.
Jeg spurte Integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i 2021 om verdiene fra Stortingets vedtak i 2016 lå til grunn for arbeidet. IMDi svarte at de «verdiene Stortinget vedtok, ikke er ordrett formidlet til IMDi gjennom tildelingsbrev, verdiene er imidlertid helt på linje med norsk lov og demokratiske prinsipper, og er dermed grunnlag også for all IMDis virksomhet.» Videre opplyste IMDi at arbeidet deres bygger på regjeringens integreringsstrategi 2019-2022 «Integrering gjennom kunnskap». Denne er det verd å se på.
Den ble lagt frem i oktober 2018 av H, FrP og V-regjeringen med Jan Tore Sanner som ansvarlig statsråd. «Det viktigste målet», skrev regjeringssjefen og Sanner og partilederne i FrP og V i forordet «er at flere innvandrere kommer i jobb, slik at de kan forsørge seg selv og sine». Samtidig satte de klare kulturelle føringer:
«Det norske velferdssamfunnet er bygget på tillit, samhold, små forskjeller og muligheter for alle. For å ta vare på dette, må vi sørge for et fellesskap med rom for mangfold, og respekt for grunnleggende verdier og normer som samfunnet vårt er bygget på.»
Å ha respekt for verdier betyr å ha aktelse for dem, å akseptere dem, godta dem i livet. De fire politiske lederne understreket dette:
«En god integreringsprosess og et velfungerende samfunn forutsetter en felles forståelse for norsk samfunn og kultur. Regjeringen vil også styrke oppslutningen om de grunnleggende verdiene og normene som det norske samfunnet er bygget på.»
Dette er bra! At innvandrere skal få «forståelse for norsk samfunn og kultur» er noe mer enn bare å ha kunnskaper om det. Siste setning er enda klarere. Målet er at de skal ta til seg verdiene som preger samfunnet vårt. Det betyr nødvendigvis at man må legge gamle verdier som kolliderer med våre, bak seg.
Høyre lunken
To år etter, oktober 2020, vedtok Stortinget ny integreringslov. Da var holdningen en annen. Hva som hadde skjedd i mellomtiden, vet jeg ikke. Saksordfører Siri G. Staalesen (Ap) nevnte ikke verdier i åpningsinnlegget sitt. Det er nyttig å se hva de to fra Høyre sa i debatten.
Olemic Thommessen (H) [12:41:09] begynte med verdier:
«Det å lykkes i integreringspolitikken er noe av det viktigste vi kan oppnå – og avgjørende for å videreføre sentrale verdier i den norske samfunnsmodellen. Nøkkelbegrepene her er kampen mot utenforskap og et samfunn bygget på tillit mellom borgerne. (…)»
Han hadde skjønt at felles verdier er nødvendig for at folk skal ha tillit til hverandre. Se bare i frivillig arbeid: Når folk deler verdigrunnlag, kan de jobbe i timevis sammen med folk de ikke kjente fra før.
Norunn Tveiten Benestad (H) [13:23:19] begynte med en historie:
«For noen år siden deltok jeg på et stort kvinnearrangement i en av moskeene her i Oslo. Temaet den kvelden var: Mitt land, mitt ansvar. Her møttes flere hundre kvinner, som alle opplevde at de var ‘ferdig vandret’, som de sa, og som var klar til å bidra og bli en aktiv del av vårt samfunn. (…) Gode norskkunnskaper og en utdanning som kvalifiserer til arbeid her i Norge, er nøkkelen til å bli integrert, få et selvstendig liv og kunne delta og finne sin plass i samfunnslivet.» Deretter snakket Norunn Benestad om behovet for gode norskkunnskaper.
Damene Benestad traff, sa de var «ferdig vandret» – antagelig i kulturell og samfunnsmessig forstand. De ville ha arbeid. Tjene penger. Det at møtet fant sted i en moské, viser at de ikke hadde «vandret» vekk fra islam, den religionen/politiske ideologien som hadde formet landet de kom fra, som hadde gjort disse landene så vonde å leve i at damene hadde flyktet. Islamske land skårer dårligere enn demokratiske land på alle sosiologiske parametere, se Ruud Koopmans: «Islams forfalne hus» (Document forlag 2020).
Hvorfor holdt disse damene fast ved ideologien fra landet de kom fra når de setter pris på vårt samfunn som er tuftet på andre verdier? Kan det være press fra trossamfunnet som får over 2.000 kroner i offentlig støtte for hvert medlem? Eller er det sosialt press? Å gå bort fra islam fører til to ting: Man blir utestengt fra familien (Koranen 58:22), i tillegg kan de drepes (4:89). Flere hadither gjengir at Muhammad gav ordre til å drepe dem; som Sahih Bukhari 52:260, 83:37 og 84:57.
Klar tale fra FrP
FrP var tydelig på verdiene, og jeg gjengir hele innlegget som kontrast til Høyres lunkenhet:
Carl I. Hagen (FrP) [13:31:59]:
«Dette dreier seg etter min oppfatning ikke bare om integrering, men også i realiteten om det som etter hvert har blitt nødvendig: assimilering. Det er enkelte grunnverdier som krever assimilering for å unngå opprettelsen av parallellsamfunn, med normer og verdier som avviker eller er diametralt motsatte av samfunnets bærebjelker, slik vi ser enkelte områder i Oslo går mot.
Jeg mener at de verdiene vi må stå sammen om, og som vi må forvente og forlange at innvandrere også aksepterer og slutter seg til, er likeverd mellom mennesker, likestilling mellom kjønn, religionsfrihet og retten til å forlate en religion, ytringsfrihet, individuell frihet, sekulære rettsregler og demokrati. Jeg mener at parallellsamfunn som ikke deler majoritets-samfunnets syn på eksempelvis religionsfrihet eller demokrati, ikke utgjør et positivt mangfold eller en berikelse, men derimot er en grunnleggende utfordring for samfunnet.
Når det kommer til helt grunnleggende samfunnsverdier, har staten en plikt til å kreve og legge til rette for assimilering. Det vil være direkte kontraproduktivt om myndighetene skal legge til rette for opprettholdelse og spredning av verdier som er i direkte konflikt med pilarene som det norske samfunnet er tuftet på.
Det ser ut til at enkelte landgrupper skiller seg negativt ut med særlig konservative holdninger. 79 pst. av ungdommer med pakistansk bakgrunn og 71 pst. av ungdommer med somalisk bakgrunn tror foreldrene aldri kan akseptere sex før ekteskapet. Fafo-rapporten Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll, fra 2019, viser at innvandrere fra muslimske land står i en særstilling når det gjelder manglende verdimessig integrering. Det må vi snart begynne å snakke om i den offentlige debatten om integrering og innvandring. Det er enkelte grupper som dessverre utmerker seg med negative resultater. Det er der vi må sette inn virkemidlene for å hjelpe dem som fødes inn i disse gruppene, slik at vi ikke får de samme problemene i generasjon etter generasjon.
Derfor må vi også få vite hvem det er som er gjengangerkriminelle, deres landbakgrunn, og få vite om vi har et ungdomsproblem når det gjelder gjengkriminalitet i Oslo, eller om vi i realiteten har et integreringsproblem. Det er to forskjellige utfordringer.»
Dette førte til en intens replikkveksling, men ingen fra Høyre tok ordet.
Lovforslaget som ble vedtatt hadde dessverre ikke noe om verdier:
§1 «Formålet med loven er at innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet. Loven skal videre legge til rette for at asylsøkere tidlig får kjennskap til norsk språk og samfunnsliv.»
Å få «kunnskap om norsk samfunnsliv» er noe helt annet enn å adoptere verdiene som preger landet vårt. Hvorfor denne endringen? Kan det ha noe med at FrP ikke lenger satt i regjeringen? FrP kunne ikke påvirke med annet enn med merknader og forslag i komiteen – som ble stemt ned. Regjeringen fikk gjennom planen med et flertall av Ap, H, Sp, SV og KrF.
SSB om integrering
SSBs undersøkelse fra 2020 deler integrering i fire nivåer, eller dimensjoner:
- Strukturell integrasjon: individene eller gruppen er integrert når de oppnår de samme sosioøkonomiske godene som andre samfunnsmedlemmer, slik som sysselsetting, utdanning, inntekt og bolig.
- Sosial integrasjon: sosial deltaking og tilknytning.
- Psykologisk-kulturell integrasjon: opplevelsen av nasjonal tilhørighet og i hvilken grad individene har de samme verdiene som befolkningen ellers.
- Politisk integrasjon: politisk deltakelse og tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner.
Stortinget bestemte i integreringsloven §1 at målet skulle være å bli økonomisk integrert, den mildeste formen. Jeg vet ikke hvorfor man valgte dette. Slik jeg oppfatter Grunnlovens §2, kunne man valgt både sosial og psykologisk-kulturell integrasjon. Slike mål ville bygd oppunder arbeidet for å styrke samholdet og tilliten i samfunnet.
HRS skrev den gang: «SSB fant ikke noen entydig sammenheng mellom den strukturelle integrasjonen og de andre dimensjonene. SSB kom til at visse sider ved integreringen er bedre blant f.eks. de som er sysselsatt, slik som norskferdigheter, helsetilstand og sosial integrasjon, men det er liten eller ingen sammenheng med politisk og psykologisk-kulturell integrasjon. (…) Innvandrere med god utdanning som har bedre norskferdigheter og andre ressurser, er noe mer distansert fra det nasjonale fellesskapet.»
SSB-rapporten viser at «religiøs tilhørighet blant norskfødte med innvandrer-foreldre (2.generasjon) gir et mer ensidig, innvandrerdominert vennenettverk. Denne sammenhengen er særlig tydelig blant dem som bekjenner seg til islam.» Dette burde ikke overraske. Koranen har 50 vers som forbyr muslimer å bli venn med ikke-muslimer. Koranen påbyr segregering. Anti-integrering om vi vil.
Spørsmålet er hva myndighetene gjør med det. Hvordan få muslimer til å velge verdiene som dominerer i Norge? Det er mange dialog-organisasjoner som kan bygge relasjoner: Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og lokale dialog-grupper. Jeg vet ikke hva som er kommet ut av det.
Utfordringen går også til oss «etniske nordmenn». På arbeidsplassen eller i frivillige organisasjoner: Er vi åpne, snakker vi med innvandrere? Viser vi dem tillit? Opplever de trygghet? Det er først når man kjenner folk på et hverdagslig plan at man kan ha håp om å samtale om verdier.
Høyres integreringsplan – og verdier
Høyre erkjenner i innledningen at det er noen utfordringer; innvandrere deltar mindre i arbeidslivet og har lavere lønn, spesielt kvinnene. Det nevnes ikke at innvandrere er høyere representert på kriminalitetsstatistikken, gjengproblematikk nevnes heller ikke. Levekårsproblemer er derimot nevnt. Høyre mener at flyktninger ikke bør bosettes i områder med høyere innvandrerandel enn 25 prosent. Kanskje har Høyre lært fra Danmark der det viser seg at når 30 prosent av barna på en skole er innvandrere, velger etnisk danske foreldre å ta barna sine ut av skolen, eventuelt flytte.
Den røde tråden i planen er at samfunnet må gjøre mer for at innvandrerbarn skal få god barnehage og grunnskole, gode levekår, og voksne må få god norsk-undervisning og en yrkesutdannelse som arbeidslivet etterspør. Inkludere flere i arbeid og sivilsamfunn. Jeg kommer ikke til å drøfte disse temaene. Så kommer to punkter om menneskelige forhold: Sørge for at alle får leve et fritt liv. Trappe opp kampen mot diskriminering og rasisme. Alle temaene blir utdypet senere i planen, foruten om arbeidsinnvandrere og flyktninger fra Ukraina. Men før det kommer et spennende lite kapittel.
Her heter det at «respekt for våre verdier er nødvendig for integrering», men hvorfor skal innvandrere respektere Høyres verdier? Partiet kunne med fordel heller tatt utgangspunkt i Grunnlovens §2, Stortingets vedtak fra 2016 og regjeringens integreringsstrategi for 2019-22.
Så står det om samfunnets verdier, hvilket er mer relevant, men som ikke passer med overskriften. Her heter det: «Mangfold og toleranse er viktige verdier for det norske samfunnet.» Trosfrihet og ytringsfrihet er ikke nevnt; underlig når man vet at islam ikke godtar disse verdiene i vår betydning av ordene.
Det er ingen begrunnelse for hvorfor «mangfold» er en viktig verdi i samfunnet, og hva slags mangfold man tenker på; kulturelt eller seksuelt. Det står heller ikke hvor dette er utredet og vedtatt. Hvis det handler om kulturelt mangfold, ser det ut til at Høyre befinner seg på 1980-tallet med «Ja til et fargerikt fellesskap» som ledesnor, uten å ha oppfattet hvilke konflikter som har fulgt med ulike verdisett de siste 30-40 årene. Tydeligvis uten å ha lært fra Sverige.
Toleranse derimot er tydelig forklart: «Respekt for forskjeller, for eksempel knyttet til nasjonalitet, etnisitet, religion og seksuell orientering». Det er et godt ideal å respektere alle mennesker. Så kommer det klart og tydelig:
«Ingen skal fratas mulighet til å være den de er. Høyre tolerer ikke at enkelte miljøer kan bruke religion eller bakgrunn som brekkstang for å frata enkeltpersoner grunnleggende rettigheter. Alle som lever og bor i Norge, skal ha rett til å bestemme over eget liv. Ingen skal utsettes for negativ sosial kontroll. Toleranse innebærer også at ingen skal utsettes for rasisme og diskriminering. Staten skal aktivt fremme toleranse og bekjempe diskriminering og rasisme.»
Deretter følger en overraskende formulering som motsier det som stod på forsiden om at «alle som innvandrer, skal bli en del av det norske samfunnet.» Det står: «Vi har et ansvar for å gi de som har krav på beskyttelse, mulighet til å leve gode liv i Norge.» Jeg var spent på hvordan dette ville bli utbrodert: Hvem har etter Høyres mening krav på beskyttelse? Hvilke kriterier? Dessverre, ikke noe å finne.
Videre heter det: «En forutsetning for en god integreringspolitikk er en streng og regulert innvandringspolitikk.» Her slår man inn åpne dører. Ingen har så vidt jeg vet krevd at innvandringen skal være uregulert eller at Norge ikke skal ha grensekontroll. Hva Høyre legger i «streng» står det ingenting om.
En begynnelse, men ikke nok
Kapitlet «Negativ sosial kontroll» har 24 forslag, eller «løsninger» som partiet kaller det. Partiet foreslår at dette begrepet får en klar definisjon i lovverket. Det vil være en god start. De fleste forslagene handler om at kommunene bør få bedre kompetanse, enten det dreier seg om kjønnslemlestelse eller vold i nære relasjoner. Strengere straffer er ikke foreslått, unntatt i én sak: «Æresmotiv skal inntas som et straffeskjerpende moment i straffeloven.»
Ett forslag handler om barn som blir tatt med på ufrivillige utenlandsopphold. Høyres løsning er «Heve kompetansen i barneverntjenestene.» Nettopp. Fokus på barnevernet, ikke på foreldrene. Neste forslag: «Styrke rettsvernet for barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje.» Det høres omtenksomt ut, man hva om norske myndigheter ikke greier å finne disse barna? Nei, dette er for defensivt. Det bør selvfølgelig være sanksjoner mot foreldrene.
Som regel blir barn tatt med til det landet foreldrene «flyktet» fra – gjerne for å bli satt i koranskole. Én ting er at barna ikke får den skolegangen de har rett til/krav på i Norge. Det andre er at hvis noen reiser tilbake til det landet de flyktet fra, så kan det ikke være utrygt for dem å reise dit, og da har de ikke lenger beskyttelsesbehov i Norge, og oppholdstillatelsen/statsborgerskapet bør bli trukket tilbake. Noe så drastisk har ikke Høyre foreslått. Om partiet har vurdert det, står det ikke noe om. Noen få sånne utvisningssaker ville vært nok til at det ville bli slutt på at noen tar med barn på ufrivillige utenlandsopphold.
Deretter kommer et interessant forslag: «Vurdere begrensninger i antall familieetableringer og familiegjenforeninger, blant annet for å bekjempe flerkoneri.» Å «vurdere begrensninger» er en god begynnelse, men ikke nok.
Flerkoneri skal bekjempes ved å «senke terskelen for å frata vigselsrett fra vigslere som bidrar til flerkoneri og tvangsekteskap». Når en imam skal registreres, må han undertegne på en erklæring at han «samvittighetsfullt vil oppfylle de plikter som i eller med hjemmel i lov er pålagt meg i min stilling.» Ekteskapsloven setter forbud mot å ha to koner, derfor er vigsel av kone nr. to lovstridig. En imam som sørger for et sånt ekteskap, bør derfor bli straffeforfulgt. Høyre foreslår at statsforvalteren «følger opp sitt tilsynsansvar» i sånne saker. Problemet er at ekteskap nr. to ikke rapporteres til myndighetene.
Så er det ett forslag hvor Høyre er klar og tydelig: Søskenbarnekteskap bør forbys. Hva man skal gjøre med at muslimer som går bort fra troen blir utestengt fra familien, og med fare for å bli drept, har Høyre ikke noe forslag om.
Hva med islam?
Det er større farer som ikke drøftes, f.eks. at islam også er en politisk ideologi; faktisk mest politikk, skriver en ex-muslim fra Egypt som nå kaller seg Mark Christian. Som ung troende muslim var visjonen hans å reise til Europa for å misjonere. Han skjønte da at det ikke ville holde å si «Det står i Koranen» eller «Muhammad sa det,» – slik han alltid hadde fått høre. Han satte seg fore å finne bevis for det som står i Koranen. I selvbiografien sin beskriver han sin søken etter sannheten. Den fant han ikke. Han kom til at koranen ikke er troverdig.
Vet Høyre at islams politiske doktrine frontkolliderer med Grunnloven vår? Når de islamske trossamfunnene har ca. 180.000 medlemmer, betyr det at de fleste beholder troen etter at de kommer til Norge, de blir ikke verdimessig integrert. Flere galluper de siste 10 årene viser at flertallet av muslimer i Europa mener at sharia-reglene skal ha forrang for nasjonale lover, og andelen er høyere i yngre aldersgrupper.
Derfor er det fare for at det blir større konflikter fremover, slik man har sett i Frankrike, Belgia, Tyskland, England, Danmark og Sverige. Vi bør ikke bli overrasket om muslimer kommer med særkrav, f.eks. slik som i England: få bruke sharia-regler i familiekonflikter. Et dobbelt rettssystem fører til segregering. Høyre har tydeligvis ikke sett noen fare for dette, planen er blottet for slike drøftinger. Problemet forsvinner ikke av den grunn.
Vet Høyre at det er obligatorisk å utbre islam i samfunnet? Sharia-reglene er tydelige (Reliance of the Traveler, kap o.9.0 – o.9.5). Derfor kan man regne med at moskeene underviser i den politiske delen. Dette må regnes som politisk påvirkningsarbeid. Trossamfunnsloven §5, 2. ledd sier: «Tros- og livssynssamfunn skal benytte tilskuddet til tros- eller livssynsformål.» Forarbeidene beskriver mange arbeidsmåter; politisk arbeid er ikke en av dem. Hvis moskeene bruker offentlige midler til politisk påvirkningsarbeid, er det etter min mening brudd på lovens §6, 4. ledd. Dette er noe statsforvalteren bør undersøke. Det skulle være minst like viktig som prosessen mot Jehovas vitner.
Litt ros til slutt: Det er flotte bilder; glade og smilende innvandrere, barn og voksne. Det er tydelig at de er godt fornøyd med å leve i Norge. Så har vi lyktes med noe?