Kvinner og likestilling

Sara Azmeh Rasmussens brenning av hijab kvinnedagen foregikk tilsynelatende i et vakuum uten at mediene synes å ha forstått hvilken kontekst handlingen ble utført i, og hvor unge hijabbærende jenter, ikke overraskende, føler seg ”krenket og såret”. Begivenheten gir anledning til løfte blikket ut av norsk lønnskamp og plassere den såkalte kvinnekampen i et større perspektiv.

Den rød-grønne regjeringen har snart hatt flertallsmakt i fire år. Ledende politikere i både Ap og SV har sagt at de vil ha obligatoriske underlivssjekker for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse. Hvorfor har ingenting skjedd? Ikke engang småjenter som innvandrer fra høyrisikolandet Somalia blir ikke helseundersøkt ved ankomst, slik at man kan konstatere om de er lemlestet eller ei. Slik kunne eventuelle behov for medisinsk hjelp avklares, og slik kunne vi også på et senere tidspunkt konstatere om jenter er lemlestet etter bosetting i Norge. Men hold dere fast: nyinnvandrede gutter, ja, de skal underlivssjekkes frem til puberteten, krever myndighetene, som det er presisert i veilederen for helsestasjonene.

Jenter som er kjønnslemlestet er roligere og mindre interessert i gutter. Slik argumenterte den etiopiske faren, med støtte av moren. Familien ble belønnet med oppholds- og arbeidstillatelse i Norge.

Regjeringens troverdighet i innvandrings- og integreringspolitikken nærmer seg et nullpunkt. Asylstrømmen er rekordhøy, det samme gjelder antall familiegjenforente. Det mest absurde utslaget av naiviteten som råder, meldte Aftenposten om lørdag: Om lag 50 somaliske og eritreiske familier har fått opphold for å beskytte barna deres mot kjønnslemlestelse i opprinnelseslandene. I all verden, vet ikke utlendingsmyndighetene (og regjeringen) at norskfødte jenter blir lemlestet, og at de vel så gjerne kan bli lemlestet i Oslo, London og Amsterdam, som i Mogadishu?

En fersk rapport viser at flerkoneri i Danmark er langt mer utbredt enn hva politikere og andre har trodd. Det samme er nok gjeldende for Norge. Men i Danmark avdekkes forholdene, og politikeren bretter opp ermene. Socialdemokratene foreslår at denne kvinneundertrykkingen skal møtes med utvisning, også fra dem som medvirker til flerkoneri, som imamer.

Mens vi i Norge knapt klarer å få tvangsekteskapssaker for retten, og der straffene i liten grad hensyntar de overgrep som blir begått, så viser Spania helt andre takter. De har dømt en mor til hele 17 års fengsel for at hun har tvangsgiftet sin tenåringsdatter – og tilrettelagt for at mannen hadde sex med jenta. Dommen kan ende i diplomatisk konflikt.

For andre gang har en saudisk domstol avvist en 8-årig jente sitt skilsmissekrav fra en 47 år eldre mann. Dommeren står på sitt om at ekteskapet ikke kan oppheves, men har sagt til ektemannen at han ikke får ha sex med jenta før hun er tenåring.

Vi er vel alle en smule forutinntatt, det er det vel få som kan benekte. Særlig lar vi vel oss blende, eller kanskje motsatt, av utseende og atferd. Men av og til får vi oss en på kjeften. Som her.

De siste dagene har det vært rapportert om tre tenåringer av irakisk opprinnelse som ble forfulgt av opptil 50 biler i Bø i Telemark. Politiet endte med å gjemme de tre tenåringene fra de rasende ungdommene. I media ble historien raskt koblet til rasisme. En av de irakiske tenåringene fortalte, anonymt, på NRK Dagsrevyen 5. april at ungdommene ropte rasistiske utsagn. Politiet i Telemark var imidlertid mer tilbakeholden med å koble hendelsen til rasisme. Man kan spørre seg: Hvorfor har media denne trangen til å forklare slike hendelser som rasisme, heller enn å spørre de involverte hva som har skjedd? Den irakiske tenåringen på NRK fikk i alle fall ingen slike spørsmål.

Swat-dalens skjønnhet er i århundre lovprist i både dikt, noveller, bøker og sanger i Pakistan og internasjonalt. Swat har vært Pakistans indrefilet for turister. Swat har vært Pakistans ”Sveits”. Men det er ingen skjønnhet igjen i Swat. Det kommer nok heller ingen tursiter dit under vårblomstringen rundt de krystallklare innsjøene, omringet av storslåtte fjellrekker. Ondskapen har invadert Swat: Ei jente ligger på bakken. En mann holder henne nede, mens hans medsammensvorne slår henne med en kølle. Skrikene går gjennom marg og bein. Det er ingen menneskelighet igjen. Hva har skjedd med dette en gang fredelige buddhistiske området preget av humanisme og åndens og tankenes selvransakelse?

Antirasistisk Senter (ARS) arrangerer debattmøte neste måned. Problemstilingen som formuleres er oppsiktsvekkende lat intellektuelt og prinsipielt: Debatten skal handle om ”hvordan aksept for homofili og respekt for islam og kristendommen kan bli integrerte deler av det norske samfunnet”. Jan Arild Snoen har grepet fatt i ”respekt for intoleranse”, og gir ARS det glatte lag.

En åtte år gammel saudisk jente ble nektet skilsmisse like før julen 2008. Jentas fraskilte mor anket dommen, og vant frem. Saken skal nå tilbake til første instans domsinstans for ny vurdering. Menneskerettighets-organisasjoner ser denne foreløpige seieren som et tegn på at den barbariske tradisjonen med å gifte bort jentebarn til (typisk) godt voksne menn, kan bekjempes.

Rogalandsprosjektet mot tvangsekteskap har erfart at unge innvandrerjenter som tar kontakt, har mødre som i liten grad forstår eller deltar i det norske samfunnet. Derfor fortsetter mødrene å tvangsgifte sine døtre. I beste mening.

Ny dansk forskning avdekker at muslimske kvinner kontrolleres, og at de kontrollerer hverandre. I Norge er det avdekket at det snokes i pasientjournaler, der spesielt kvinner med innvandrerbakgrunn er utsatt. Summen er: mye kontroll iblandet skam.

— At jenter føler seg utrygge og blir antastet av asylsøkere i Farsund er et kjempeproblem, sier Jens Albrektsen i ungdomsrådet og får støtte av de andre medlemmene. Problemet er nå blitt så stort at de velger å løfte det frem for de politiske ansvarlige i kommunen, til tross for at de skjønner at det kan skape overskrifter.

Hverdagen for mange innvandrerkvinner i Norge er preget av kontroll, frykt og tvang. Nei, kvel den katta, sånn mjauing vil vi ikke ha på kvinnedagen. I dag gjelder retten til full likestilling, gjerne på whisky, flere kvinner i styrerommene, gjerne med tvang, retten til å ligge øverst, eller til å ikke ligge i det hele tatt. Men katta vifter med halen og legger ørene faretruende bakover. Det synes å være et angrep på gang.

På morgendagens kvinnedag har Azmeh Rasmussen planer om å demonstrere. Det vil hun gjøre ved å brenne en hijab. Oppskriften har hun etter 70-talls-feministene som brant BH-er i protest mot plaggets symbolverdi. Hun avviser derimot at brenningen er ment som en provokasjon.

En ung kvinne i Italia ble utsatt for sterk mishandling av familien fordi de mente hun levde et liv i strid med familiens kultur, blant annet fordi hun hadde stevnemøte med en ikke-muslim. Saken endte i domstolen, og Høyesterett fastslo dommen fra lavere instanser om at familien handlet for kvinnes "eget beste". Dette er nok et eksempel på hvordan sharia siger inn i rettsapparatet i Europa, og slik institusjonaliserer undertrykking av muslimske jenter og kvinner.

Muslimer som har rømt fra undertrykking og tvang er lei av å bli representert av konservative muslimske talspersoner. En av disse er forfatter og skribent Lily Bandehy som er politisk flyktning fra Iran. Hun ser ikke den store forskjellen mellom en hijab eller en Ku-klux-klan uniformering. Bandehy oppfordrer norske feminister og muslimske kvinner til å ta et oppgjør med kvinneundertrykking i islamsk kultur.

På oppfordring fra flere journalister, har HRS laget en oversikt over anmeldte saker om kjønnslemlestelse. Den første anmeldelsen, og påfølgende historiske siktelse av et gambisk ektepar, leverte HRS i august 2005 til Oslopolitiet. Den siste anmeldelsen leverte vi fredag 27.februar 2009, som omhandler et somalisk ektepar et sted sør i Norge.

Ambulansesjåførene i Sofienbergparken diskriminerte ikke på bakgrunn av etnisitet eller hudfarge, mener Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemda retter også sterk kritikk til likestillings- og diskrimineringsombudet Beate Gangås.

HRS har i dag anmeldt et norsksomalisk ektepar for mulig utført kjønnslemlestelse av datter på om lag 13 år, født i Norge. Ekteparet er også anmeldt for mistanke om å ha giftet bort datteren etter sharialoven senvinteren 2008, i en moské i Oslo. Ektemannen er gift fra før, og har barn som er like gamle som hans nye barnehustru.

Så var den tiden av året kommet da Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) legger frem sin årlige rapport. Denne rapporten er om Norge, men er en blåkopi av de rapporter som kommer fra dette rådet, der alle har samme konklusjon: Rasismen øker. Det nye av året er kanskje at rasismen kobles til islam. Og på tradisjonelt vis gjengir media ukritisk rapportens påstander.

Tusenvis av menn i Storbritannia melker velferdsstaten grunnet flerkoneri. Det offisielle Storbritannia lukker langt på vei øynene for den kriminelle praksisen, selv om strafferammen er syv år. Endog aksepteres det at flerkoneri utløser ekstra økonomiske stønader og større boliger hvis ekteskap er inngått i land der flerkoneri er lovlig. Det er liten grunn til å tro annet enn at problemet er høyst levende i Norge også.