Kvinner og likestilling

Hilde Lidén ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) prøvde å bortforklare konklusjonene i ISFs rapport i fjor om kjønnslemlestelse (Aftenposten 2.september, ikke på nettet). Under tittelen ”Omfanget ikke avdekket”, svarer hun på Hege Storhaugs kritikk av ISF i boken ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge”. Storhaug viser at ISF konkluderte med at utbredelsen av kjønnslemlestelse er på retur, og at dagens politikk således fungerer etter intensjonen. I dag svarer Storhaug Lidén i samme avis.

Nederland kan få sin første domfellelse i sak om kjønnslemlestelse. Det mest oppsiktsvekkende ved saken er at tiltalte er en far med marokkansk bakgrunn. At kjønnslemlestelse foregår i Marokko er aldri rapportert, og landet er heller ikke inkludert i oversikten til verdens helseorganisasjon (WHO) eller andre tunge organ. Betyr dette at flere grupper i Europa adapterer kjønnslemlestelse som ledd i seksuell kontroll over døtrene?

Igjen rapporterer media om at homofile på Grønland i Oslo trues av personer med muslimsk bakgrunn. Eksperten som uttaler seg om utviklingen, Thomas Hylland Eriksen, sier rett ut at det er ”et åpent spørsmål hva som skjer med homofiles rettigheter i ’det nye Norge’ ”. Ja, vi er mange som har advart mot det multikulturelle eksperimentets eksplosive sider, og vi er like mange som har blitt latterliggjort for våre advarsler i menneskerettighetenes navn av samme Hylland Eriksen.

På lederplass prøver Aftenposten å narre folket til å tro at antall jenter som kjønnslemlestes i Norge, er ”synkende”. Slik bekrefter Aftenposten hele utgangspunktet for boken ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge", der jeg peker på hvordan forskere, politikere og media går sammen om å skape myter og vrengebilder.

I Sverige blir diskrimineringsombudet beskyldt for å benytte sin rolle til å etablere en ny business. Businessen handler om at ombudet i økende omfang bidrar til at arbeidsgivere og skoler blir anmeldt for diskriminering. De ”diskriminerte” tildeles økonomisk oppreisning, typisk i et forlik. Dette er blitt en måte å tjene penger på, hevder den tidligere Medborgarnas flyktingombudsman. Han krever at i et rettssamfunn skal slike saker håndteres i rettsvesenet.

Et somalisk foreldrepar i Hordaland ble i forrige uke fengslet i tre uker, siktet for kjønnslemlestelse. Nå viser det seg at barna ikke var lemlestet. Forsvareren stiller seg undrende til at en lege kunne ta feil om noe slikt.

En imam i Trondheim mener at kjønnslemlestelse er i strid med islam. Dette vil han bevise ved en egen bok om emnet.

På fredag ble det kjent at et forelderpar med somalisk bakgrunn i Hordaland ble varetektsfengslet i tre uker, siktet for kjønnslemlestelse av to døtre. Barna er i barnehagealder og politiet mener lemlestelsene har funnet sted innen de fire siste årene. Det er første gang i norsk historie at både en mor og far varetektsfengsles for kjønnslemlestelse.

Klassekampen presenterer somaliske mødre I Norge som ”ofre”. Ofre for et Norge som ikke aksepterer de groveste overgrepene mot barn, kjønnslemlestelse. Det er så ille nå med ”forfølgelse” av somaliere I Norge fra myndighetenes side, skal vi tro avisen, at somaliere ser seg nødt til å flykte tilbake til det krigsherjede landet. En mer konstruert virkelighet – og mangel på virkelighetsforståelse – skal man lete lenge etter.

I dag må en 17-årig gutt forklare seg i retten hvordan det kunne ha seg at han helt umotivert overfalt iranskfødte Salemi (48). Det grove overfallet ble fulgt med nazihilsen og uttrykk som ”jævla pakkis”, ”jeg hater svartinger” og lignende. 17-åringen avviser at dette har noe med rasisme å gjøre. Da kan man jo spørre seg: Hva er rasisme da?

Kjønnslemlestelse er på dagsordenen i disse tider. Det skulle bare mangle. Men en verre politisk slalåmkjøring og handlingslammelse knyttet til bestialske overgrep finnes vel knapt i norsk samtid. Debatten kommer knapt videre. Som når det nok en gang sies at å straffe foreldre for å ha skjært i et barns underliv er et nytt overgrep mot barnet (!). Den logiske konsekvensen må jo da bli at foreldre som mishandler barna sine, fysisk eller seksuelt, heller ikke må straffes. Er det hudfarge det hele koker ned til igjen, når slike påstander fremmes? At vi tross ”mangfoldsår og alle flerkulturelle festtaler”, fremdeles ikke evner å være fargeblinde overfor Norges barn?

I januar i år anmeldte HRS en 43 år gammel somalisk far for medvirkning til kjønnslemlestelse av datteren på rundt 10 år, samt en rekke andre alvorlige forhold. Politiet i Hønefoss har nå frafalt siktelsen for kjønnslemlestelse etter hva politiet selv karakteriserer som ”grundig etterforskning”. Vi er dessverre ikke overbevist om at hver stein er snudd i saken. Men den store synderen i saken er uansett Regjeringen.

Hvor mange norske jenter blir lemlestet? To, seks, ti, 20, 50, 100 i året? Ingen vet, men du verden så enige politikerne er: kjønnslemlestelse er en alvorlig forbrytelse og en prioritert oppgave. Prioriteringen sitter derimot langt inne, for enda har ingen saker om kjønnslemlestelse vært prøvd i noen norsk rettssal. Forklaringen er enkel; enten har ikke politiet kompetanse til å etterforske sakene grundig nok, eller så har de rett og slett ikke ressurser til å få etterforsket sakene i det hele tatt. Kan norske politikere godta denne situasjonen?

I dag legger justisminister Knut Storberget (Ap) fram det bebudede forslaget om lovendring når det gjelder foreldelsesfristen på kjønnslemlestelse. Endringen kan kanskje bidra til å få flere saker opp i retten, samtidig med at det kan ha en preventiv effekt. For foreldre kan ikke lenger være trygge på at bare de får lemlestingen utført, så går de etter all sannsynlighet fri.

Ofte når jeg skal skrive Dagbladet ender det opp med Dagbaldet, hvilket jeg ikke lenger tror er en tilfeldighet. Noe mer ball enn det som komme på trykk i den avisen, skal man faktisk lete lenge etter. Denne gangen er det politisk redaktør Marie Simonsen – ”feministen” som mener at helseundersøkelser av hele kroppen til jenter er en alvorlig inngripen i privatlivets fred. Ja, riktig: vi snakker om kjønnslemlestelse.

Flerkoneri er forbudt i Canada, men nå kan en rettssak mot to polygame menn faktisk føre til at flerkoneri blir legalisert. Det hele i religionsfrihetens navn.

For fire år siden fikk kvinner stemmerett og rett til å stille opp i valg i Kuwait. Mange håpet på å få minst en kvinne inn i parlamentet i årets valg. De fikk fire og anser det som en seier, ikke minst mot landets islamister.

Statsråd Anniken Huitfeldt (Ap) krever at innvandrerfedre lærer sine barn likestilling i praksis. Huitfeldt mener at skal likestilling mellom kjønn ha noen verdi, krever det en holdningsendring. En slik endring må ifølge henne starte i familien. Aslam Ahsan (Ap) og Abid Raja (V), begge med pakistanske røtter, slakter Huitfeldts holdning, det samme gjør FrP-lederen Siv Jensen. Det burde de ikke, for Huifeldt har helt rett.

Mai 2005: I forbindelse med utarbeidelsen av rapporten om at norskfødte jenter lemleses, dro HRS på feltarbeid i Gambia. Her traff vi norske jenter som er dumpet i Gambia og etter all sannsynlighet kjønnslemlestet. Faren er i Gambia hos kone nr. 2, mens moren er trygt i Norge. Begge foreldrene mottar dessuten sine norske trygder. Med på turen var også Dagbladet, og vi har har samlet opp noe stoff etter rapporten og turen.

Justisminister Knut Storberget (Ap) har fått mye kjeft hos HRS, både i forhold til blasfemiparagrafen, hijab til politiuniformen og tafatthet i kampen mot kjønnslemlestelse. Men i dag er det tid for ros: Justisministeren foreslår å endre foreldelsesfristen for kjønnslemlestelsessaker. Forslaget innebærer at fristen for foreldelse begynner å løpe fra jenta er 18 år og ikke fra når overgrepet ble utført. En slik endring vil ha avgjørende betydning for å få straffet de ansvarlige og vil også kunne ha en betydelig avskrekkende effekt.

Knut Storberget (Ap) og Anniken Huitfeldt (Ap) har begynt valgkampen med å angripe FrP: Ap "vil beskytte kvinner mot FrP", sies det. Vel, de mest marginaliserte jentene og kvinnene i dagens Norge vet ethvert oppegående menneske hvem er - og nettopp disse jentene og kvinnene, de fleste med muslimsk bakgrunn, har dagens regjering snudd ryggen til. Regjeringen klarer endog ikke å innføre helseundersøkelser for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse av vergeløse jentebarn. Kronikken fra 2006 der jeg utpeker Siv Jensen (FrP) som Norges ledende feminist i de politiske rekkene, er dessverre mer aktuell enn noensinne.

To ganger avviste en saudisk domstol en nå 9-årig jente sitt skilsmissekrav fra en 47 år eldre mann. Dommeren mente at ekteskapet ikke kunne oppheves, men oppfordret ektemannen til ikke å ha sex med jenta før hun ble tenåring. Men på tredje forsøk vant jenta og hennes mor frem med kravet om annullering av ekteskapet.

Jeg kan vel knapt tenke meg en politiker som ønsker å fremstå som mer dialogorientert enn SV-leder Kristin Halvorsen. Hun ploppet raskt frem i Ali Farah-saken, med pekefingeren mot rasismen. – Dette hadde aldri skjedd med en hvit mann, var hennes raske og bastante konklusjon. Nå er imidlertid ambulansesjåførene frikjent for rasistisk motivert handlinger. Men Halvorsen vil ikke si unnskyld.

Sara Azmeh Rasmussens brenning av hijab kvinnedagen foregikk tilsynelatende i et vakuum uten at mediene synes å ha forstått hvilken kontekst handlingen ble utført i, og hvor unge hijabbærende jenter, ikke overraskende, føler seg ”krenket og såret”. Begivenheten gir anledning til løfte blikket ut av norsk lønnskamp og plassere den såkalte kvinnekampen i et større perspektiv.