Hege Storhaug, HRS
I juni i fjor gikk en muslimsk mann i Frankrike rettens vei for å få annullert ekteskap da han mente at kona ikke var jomfru ved ekteskapsinngåelsen. Han vant i første runde i rettssalen, noe som førte til voldsomme protester fra både politikere og muslimer. I ankesaken i november vant heldigvis fornuften frem.
Et overveldende flertall på 80 prosent av muslimene i Frankrike avviser at shaira skal ha innflytelse i det sekulære domsapparatet.
Så skjer det igjen, nå i nabolandet Italia i en voldssak. En ung kvinne benytter seg av den friheten som burde være en selvfølge. Hun lever i Italia, ikke ”på siden av” Italia, og hun begår «dødssynden»; hun har stevnemøte med en ikke-muslim. Grunnet hennes såkalte vestlige livsstil (som vi kanskje burde begynne å omtale som «universell livsstil», all den til menneskerettighetene skal være universelle), ble hun sterkt mishandlet av familien.
Saken endte i domstolen, og familien vant frem men argumentet om at de mishandlet henne «for hennes eget beste». Saken ble anket, og dommeren forkastet kjennelsen. Familien ga seg imidlertid ikke, og anket til Høyesterett og vant frem.
At landets Høyesterett legger sharia til grunn i sin kjennelse, har ført til stormkast i det offentlige ordskiftet. To fremtredende politikere, tilhørende ytre høyre og tidligere ytterste venstre, fordømmer kjennelsen på det sterkeste: «Denne kjennelsen skriver en av de historisk mørkeste sidene i lovverket vårt.»
Leder for en marokkansk kvinneorganisasjon i Italia fordømmer også kjennelsen på det sterkeste, og mener den er et bevis for at domsapparatet har latt seg blinde av multikulturalisme og misforstått respekt for andre kulturer.
Bare i den siste tiden er minst ni kvinner drept av familien i Italia, ifølge den marokkanske organisasjonen, samtidig som hijabtvang brer om seg og flere og flere tenåringer lever på flukt.
Skribenten Oliver Guitta viser hvordan sharia brer om seg ikke bare i et land som Pakistan, men også i Europa.