Kvinner og likestilling

I Saudi-Arabia mener 74 prosent at kvinner skal bruke niqab eller burka, i Pakistan sier 35 prosent det samme, mens i mer liberale OIC-land som Libanon, Tunis og Tyrkia mener to til tre prosent det samme. I snitt mener således 10m prosent av befolkningen i syn OIC-land at kvinner skal bruke ansiktstildekning.

Teksten på en svensk sang oppfordrer til å slå Ali «gul og blå» og det er fullt lovlig, sier Regjeringsadvokaten. Sangen er til og med tildelt en antirasistisk pris. Eller vent litt, het han Ali?

Hvor går et land i Midtøsten som Egypt? Vel, som i Norge og Europa er kvinners frihet peilepinnen – eller bjellesauen, om man vil. Derfor kan man med sikkerhet si at Egypt er i revers mot mer ufrihet og mer sosial nød.

Vår nye Regjering har nedsatt et utvalg med representanter fra ni departement, pluss Statsministerens kontor, som skal utarbeide tiltak for å motvirke radikalisering og voldelig ekstremisme. Innenriksdepartementet i Storbritannia har nettopp lagt frem tiltak for å bekjempe radikal islam. Noe å lære for oss i Norge?

En ny rapport fra universitetsledere sier det er akseptabelt med kjønnsdelte arrangement. I kulissene presser islamske studentorganisasjoner på, som representerer 150 000 studenter. Argumentene for kjønnsdeling er at UK er ”et liberalt samfunn”, det er ”illiberalt2 å påtvinge andre sine egne synspunkt, ”vi har ytringsfrihet og religionsfrihet”, dette er ”våre rettigheter”. Hørt den før? Ja, fra Islam Net ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

- De manipulerer barna. De lager et skille mellom oss og de andre. De vil opprettholde kulturen sin her. Slik forklarte filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen og en 23 år gammel slektning HRS sine nye ekteskapstall på Kveldsnytt i går. Og med "de" pekes det på foreldrene. Tallene viser at 96 prosent av norskpakistanske kvinner født i Norge gifter seg med pakistaner her eller som er hentet fra Pakistan, to prosent høyere enn mødrene deres.

Aftenpostens Olga Stokke har en ”kildehenvisning” som er noe spesiell. Aftenposten ble ”gjort oppmerksom på” at moskeen Tawfiiq Islamsk Senter i Oslo i høst hadde besøk av en radikal predikant. Ja, man kan absolutt si at avisen ”fikk tips”, da gjennom at HRS publiserte en kronikk om dette i samme avis. Kan dette kalles frekt?

Mattilsynet har inngått et samarbeid med Islamsk Råd Norge (IRN) om å gjennomføre kontroller på halalkjøtt. Mattilsynet begrunner dette nye samarbeidet med at de vil sikre at forbrukerne får det de betaler for, at mye kjøtt er feilmerket, og at mye er smuglerkjøtt. Men er det den hele og fulle grunnen til at Mattilsynet begir seg inn på sikring av religiøs praksis? Hvorfor inngår ikke kontroll av dette kjøttet i de vanlige kjøttkontrollene angående smuglerkjøtt som likevel foretas jevnlig? Begrunnelsen skurrer litt, la oss se nærmere på dette.

Skal europeiske land som Norge kunne forby ansiktstildekning, burka og niqab? Dette skal nå Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) vurdere på bakgrunn av at Frankrike åpnet kvinners ansikt. EMD mener saken er så prinsipiell viktig at den tas til høyeste organ i domsapparatet.

På landsbasis er nå 120 900 personer medlem av et islamsk trossamfunn, som er 22 prosent av alle medlemmer av tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirken. I Oslo er det antakelig snakk om måneder før islam inntar førsteplassen.

En norsk terrorist drepte 77 uskyldige mennesker og fikk media og offentlighetens velfortjente fordømmelse, forakt og negative oppmerksomhet i månedsvis. Hver stein ble snudd for å finne ut om han tilhørte en gruppe eller organisasjon og hvem som eventuelt kunne ha påvirket han til å utføre den grusomme handlingen. Det ble også skrevet flere bøker om han, familien og bakgrunnen hans. En annen norsk terrorist var med på å drepe 67 mennesker i et kjøpesenter. Han fikk anonymitet og stort sett tystnad om udåden.

Hvis man orker å ta realitetene innover seg, gjør det vondt. Svært vondt. HRS har gjentatte ganger appellert til politikerne om å bruke fornuft kombinert med empati: jenter i Norge som er gjensydd etter kjønnslemlestelse, må åpnes. Så de i det minste kan tisse normalt. Men dette vil ikke politikerne våre gjøre – av hensyn til foreldrenes kultur og religion. I Sverige forteller en kvinne om jentebarn som ikke våger å drikke i løpet av skoledagen. De er redde for å måtte tisse. Det gjør så vondt, sier hun.

Så er vi i gang med en ny debattrunde om norsk rasisme. Da er vi i gang med en ny runde med virkelighetsbenektelse. Så stopper debatten på et tidspunkt, sånn cirka når media opplever at selvpiskingen ga mental utløsning. Og da puster yrkesantirasistene lettet ut: de slapp unna skriftemål denne gangen også.

Jeg har tilbrakt fire døgn i Malmö. Inntrykkene sitter godt festet under huden. Særlig møtene med to kvinner, som uavhengig av hverandre er i ferd med å forlate sine hjem. De har gitt opp det sosiale eksperimentet. De opplever seg fordrevet av kontinuerlig trakassering, vold, og ensomhet som svenske. Ensomhet ikke minst fordi så få svensker forstår deres beretninger fra den ublide hverdagen: ”Min bror svarer meg med at han leser aldri i avisene om det jeg forteller. Han tror jeg overdriver,” sa den ene. Ikke underlig at broren sliter med å tro henne. Media har for lengst stengt døren til virkeligheten. I Danmark vet man derimot langt mer om Malmös utvikling. Derfor våget ikke en dansk skoleklasse å besøke en skoleklasse på andre siden av broen over Øresund.

Med jevne mellomrom har Athar Ali gjennom årene fremmet samme påstander om fordommer og rasisme i innlegg i media om en viss person. I disse dager gjør han det samme i debattfeltet på rights.no. Det gir anledning til en utfordring.

Ti gode råd til innvandrerforeldre. Husker du hva dette handlet om? Nettopp, Frp-politikeres forslag til hvordan barna skal bli fullverdige borgere av Norge, som å sikre at barna lærer norsk. Rådene ble lagt på bordet i 2011, og ”selvsagt” latterliggjort av både Ap og Høyre-politikere med pakistansk innvandrerbakgrunn. Kanskje latteren stilnet nå som det (igjen) er klart at særlig norskpakistanske barn sliter med det norske språket?

Nå har vi snakket om innvandrerbarns manglende språkferdigheter i over 20 år og prøvd såkalte myke tiltak. Verken det ene eller det andre har hjulpet. Majoriteten ikke-vestlige barn i Oslo snakker verken bra nok norsk eller bra nok målet til mor eller bestemor. Vi vil se nøyaktig samme situasjon om nye 10 – 20 år hvis ikke politikerne bestemmer seg for et generaloppgjør med de lave forventingenes politikk. Men tør de?

At foreldre ikke klarer å lære barna sine norsk, må ikke møtes med sanksjoner, mener Aftenposten på lederplass. Vi får ikke vite hvorfor Aftenposten åpenbart mener at det skal være forskjell på Ali og Ola.

Debatter som handler om «norsk rasisme» har en tendens til å ta av, så også denne gangen under #norskrasisme på Twitter. Her formidles tusenvis av meldinger om det som oppfattes som hverdagsrasisme i stort og smått, og et samlet mediakorps henger på. Men er det ikke en smule forunderlig at medias interesse for rasisme utelukkende går en vei? Og har vi noen gang hatt en debatt om «norsk toleranse»? Sistnevnte gir Walid al-Kubaisi ett innspill til i dag.

Nye tall HRS har bestilt hos Statistisk sentralbyrå viser at nesten 14 000 jenter i dagens Norge kommer fra land der kjønnslemlestelse praktiseres. Nesten 8 000 er i alderen 0 – 9 år, alderen der de fleste lemlestelser utføres. Nesten 4 200 i den yngste gruppen er av somalisk avstamming. Over 1 700 av disse bor i Oslo. Skal ny regjering også svikte disse barna?

Den tyske staten er i ferd med å kapitulere juridisk i områder dominert av islam, storfamilier, klaner og stammer. Ikke minst illustreres dette ved en påkjørsel som førte til at en 17-åring døde. Sjåføren ble frikjente av tysk domstol, men guttens storfamilie nektet å akseptere dommen. Det hele endte med en imam som ble hyret inn for å megle mellom familiene. Det er her kravet om 100 kameler i bot kommer inn.

En sønn tar skarp avstand fra sin far. Faren er ikke hvem som helst. Han har satt dype spor over hele kloden, inkludert i lille Norge. Det handler om en av forrige århundrets fremste islamister og al-Qaida-inspirator, Maulana Maududi. Sønnen tar et generaloppgjør med sammenblandingen av religion og politikk.

Noen er svært opptatt av at det ikke gjeninnføres et forbud mot søskenbarnekteskap i Norge. En kan spørre seg hvorfor. De samme argumenterer gjerne med at «et forbud vil ha minimal helseeffekt»– og da er det ikke ekteparets helse det refereres til, men til deres eventuelle barn. Smak på den: «minimal helseeffekt», kanskje litt, men søskenbarn må da likevel fortsette å få barn? Heldigvis er det andre som tar til motmæle.

Aftenpostens Inger Anne Olsen har en kommentarartikkel i dag om islamistiske unge i Norge som vitner enten om en himmelropende kunnskapsmangel eller en overdose fanatisme, som også kan kalles kynisme.