Kjønnslemlestelse

Første rettssak om kjønnslemlestelse

I løpet av få uker starter Storbritannias første rettssak om kjønnslemlestelse, 28 år etter at det ble innført en særlov mot overgrepet. Man antar at mørketallene er store: hver måned søker rundt 70 jenter medisinsk hjelp etter å ha blitt utsatt for lemlestelsen, de yngste er i alderen syv år. Situasjonen er altså ute av kontroll, akkurat som i Norge.

Den første britiske rettssaken skal omhandle en voksen kvinne som er blitt lemlestet to ganger. Hun er ikke mer omtalt enn denne ene setningen referert her. At det er en voksen kvinne, kan tyde på at påtalemakten mener de har god sjanse for fellende dom da kvinnen antakelig selv vil vitne mot overgripere/medvirkere. Det blir ikke en «lek» fra foreldres side med påstander om at «vi visste ikke det hadde skjedd/det ble gjort bak ryggen vår».

Når man leser at rundt 70 jenter i måneden behandles for skader knyttet til kjønnslemlestelse, forstår man at mørketallene på de britiske øyene er enorme, der man antar at over 65 000 jenter er i risikosonen for lemlestelse.  Som det sies fra eksperthold i politiet, kontakter ikke helsepersonell politiet når det avdekkes kjønnslemlestelse. Det samme kan sies om situasjonen i Norge, der helsemyndighetene tidligere har postulert at dersom helsepersonell melder avdekket legemsbeskadigelse i jenters underliv til politiet, kan dette skape mistillit blant barn til helsevesenet (sic!). Når man vet at barn ned i spedbarnsalderen lemlestets (avdekket flere ganger i Norge), forstår man at heller ikke i Norge evner man å forholde seg til overgrepet med fornuft og helseomsorg i front. Her er hva Helsedepartementet i Norge har uttalt om meldeplikt:

”Departementet har vurdert om det også bør vere ei plikt til å melde frå om kjønnslemlestingar som allereie er utførte. Å vite at kjønnslemlesting kan påkalla politiet si merksemd i etterkant, kan skremme somme frå å gjere seg skuldige i slike lovbrot. Og blir kjønnslemlesting oppdaga, kan ein meine at det vil gjere det lettare å førebyggje kjønnslemlesting av yngre sysken. Departementet meiner likevel at dei beste grunnane taler for å føre vidare den gjeldande rettstilstanden. Innføring av meldeplikt der kjønnslemlesting har skjedd, utan omsyn til samtykke frå den som er blitt utsett for inngrepet, vil ikkje gi tillit, og kan jamvel hindre at barn og jenter som er blitt kjønnslemlesta, oppsøkjer helsetenesta, lærarar osv. for hjelp, råd og rettleiing” (min utheving. Uttalelsen er knyttet til ”Forslag til endringar i lov 15.desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse, høringsnotat mars 2003:19”).

Når man vet at langt de fleste lemlestelser etter all sannsynlighet skjer på små barn, endog helt ned i de første levemånedene, så er overstående ”vurdering” knapt til å tro.

Tilbake til de 70 jentene som månedlig får medisinsk hjelp knyttet til lemlestelse, som blir til over 800 saker i året: i fjor ble det rapportert 93 tilfeller til britisk politi. Diskrepansen taler for seg: legemsbeskadigelse av jentebarn som har foreldre med bakgrunn fra andre kontinent, tas ikke på alvor.

Britain’s first trial for female genital mutilation is expected to take place within weeks, following a concerted campaign to bring the brutal practice to an end.

Despite the procedure being criminalized 28 years ago, the case of an unidentified adult woman who was mutilated twice will be the first female genital mutilation trial to be heard in a UK court.

Experts warned that future prosecutions were being hampered however, as doctors, teachers and social workers are systematically failing to report cases of genital mutilation to the police.

According to the latest research, more than 65,000 girls in the UK are at risk of female genital mutilation.

However there were only 93 reported cases in the UK last year – 69 to the Metropolitan Police and 24 to West Midlands Police.

This is despite an estimated 70 girls, some as young as seven, seeking treatment every month.

Speaking to The Times, Detective Superintendent Jason Ashwood, head of a Scotland Yard team specialising in female genital mutilation cases, said: ‘I can hardly think of an example of a doctor calling up to say ‘I have someone with me in A&E, please can you call an officer’. That just does not happen’.

‘It’s clear when professionals are seeing people who are survivors or at risk of FGM, it’s not being referred to the police. What we need to do is get out people in the public sector to fulfill their safeguarding responsibilities,’ he added.

Mr Ashwood went on to say: ‘It is child abuse. Police are just at the end of the line of the process. You can only react to what you find and what you are told.’

News of the case coming to court comes as the Crown Prosecution Service revealed it is investigating further 10 cases in London alone after establishing a network of specialist prosecutors in each region of the country.

Of the 10 cases being investigated in London, four relate to incidents where a decision had previously been taken not to prosecute, three are at an ‘early advice’ stage, and another three are entirely new cases.

Later today misisters prosecutors and law officers will meet to mark Female Genital Mutilation Day and outline the next steps in tackling the crime.