Kjønnslemlestelse

Vurderer helkroppsundersøkelse av jenter

Den nye statsråden i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har snart sittet i 100 dager og har kanskje våknet fra «fredningstiden»? I alle fall sier hun i dag at hun vurderer å gjeninnføre helkroppsundersøkelse av jentebarn i Norge.

BLD-statsråden Solveig Horne fra Fremskrittspartiet (FrP) har ikke hatt en altfor vellykket start i ministerstolen. For eksempel falt det neppe i god jord i eget parti at hun luftet tanken om å tvinge kommunene til å bosette asylanter/flyktninger på mottak. Godt mottatt fra egne rekker ble det neppe heller da hun stilte seg i front for en «inkluderingspris» til Forsvaret med berømmelse av hijab og halalmat i kantina.

I dag ble kjønnslemlestelse nok en gang satt på den offentlige agendaen da NRK meldte om at anslaget på kjønnslemlestede kvinner i Norge ligger på ca. 20.000. I fjor ble 127 kvinner operert på norske sykehus på grunn av kjønnslemlestelse.

Hvor mange som fortsatt blir lemlestet eller står i fare for å bli lemlestet, etter bosetting eventuelt at de er født i Norge, er det ingen som vet. Tallene har som kjent aldri vært forsøkt lagt på bordet. Det er «politisk behagelig» ikke å vite slikt.

Men HRS har aldri tenkt å gi seg på dette temaet. Vi har siden begynnelsen av 2000-tallet mast på den ene statsråden i BLD etter den andre, også når medielampene har vært slukket, om at nødvendige tiltak må iverksettes. Vi har argumentert for at jentene må undersøkes, ikke minst for nødvendig oppfølging om de skulle bli lemlestet, men også som preventiv effekt.

Motstanden har som kjent vært sterkt. Å undersøke jentebarns underliv er rett og slett blitt seksualisert, noe som ikke minst Bjugn-skandalen (1992) og media må ta skylda for. Inntil denne skandalen var det vanlig med helkroppsundersøkelse av alle barn i Norge, jenter og gutter. Du husker det kanskje selv da du var på skoleundersøkelse og måtte trekke ned trusa slik at legen/helsesøster fikk ta en titt? Er du gutt husker du kanskje også at det ble foretatt en fysisk sjekk av pungen, da for å sjekke om steinene var på plass.

Med Bjugn-skandalen omtalte derimot media slike helkroppsundersøkelser av jentebarn som intet mindre enn sex-kontroller. Det moralske vanviddet overtok og plutselig var det ikke et likeverdig helsetilbud av jenter og gutter i Norge.

Siden har vi også fått en annen utfordring i fanget ved innvandringen; kjønnslemlestelse av jenter. Men til tross den massive motstanden mot kjønnslemlestelse, endog ved en egen særlov, så har det ikke vært satt i verk tiltak som aktivt kunne stoppe denne praksisen. Politisk har en heller gjemt seg bak at en ikke vet hvor mange som står i fare for eller er lemlestet, og unnlatt å få tall på bordet. På toppen av det hele står politiet maktesløse i slike saker, hvis de da ikke skulle ta en kjønnslemlestelse på fersken, hvilket selvsagt er lite trolig. For foreldre slipper unna med «at de ikke visste» at deres eget barn har blitt kjønnslemlestet.

Da HRS nylig hadde et møte med statsråd Horne argumenterte vi igjen for å gjeninnføre helkropssundersøkelse også av jenter. Vi skjønner ikke hvorfor jenter skal ha et dårligere helsetilbud enn gutter og med kjønnslemlestelsesproblematikken er helkroppsundersøkelse viktigere enn noen gang. Interessant er det også at leger bemerker at jenter kan ha mer helseplager med underlivet enn gutter, hvilket ikke er så underlig da jenter har «innovertiss». Men kanskje vel så interessant, og bemerket blant annet av lege og tidligere barneombud Trond-Viggo Torgersen, barn finner det som regel mer ubehagelig å bli sjekket i øret enn i underlivet.

Til VG Nett sier BLD-ministeren Horne at hun vurderer sterkere lut i kampen mot kjønnslemlestelse – og endelig er det opplest og vedtatt fra en statsråd at antallet er betydelig:

– Dette dreier seg om mange kvinner. Kjønnslemlestelse er en kriminell handling mot jenter. Derfor vil jeg vurdere å gjeninnføre helkroppsundersøkelse av jenter, sier Horne.

Dette er bra, Solveig Horne, stå på! Ikke bare i kampen mot lemlesting, men for at alle barn i Norge få et likeverdig helsetilbud.

Skulle det nå, slik som ved tidligere runder, komme noen og «true» med å forlate Norge på grunn av et slikt helsetilbud, er vårt råd at du ønsker dem lykke til på reisen.