Forskjellsbehandling og diskriminering

Mattilsynet og Islamsk Råd: Ummah er et felles ansvar

Mattilsynet har inngått et samarbeid med Islamsk Råd Norge (IRN) om å gjennomføre kontroller på halalkjøtt. Mattilsynet begrunner dette nye samarbeidet med at de vil sikre at forbrukerne får det de betaler for, at mye kjøtt er feilmerket, og at mye er smuglerkjøtt. Men er det den hele og fulle grunnen til at Mattilsynet begir seg inn på sikring av religiøs praksis? Hvorfor inngår ikke kontroll av dette kjøttet i de vanlige kjøttkontrollene angående smuglerkjøtt som likevel foretas jevnlig? Begrunnelsen skurrer litt, la oss se nærmere på dette.

Her om samarbeidsavtalen mellom Mattilsynet og Islamsk Råd.

Mattilsynet beskriver sitt mandat slik på egen hjemmeside:

Mattilsynet er eit statleg, landsdekkjande forvaltingsorgan som er med på å sikre forbrukarane trygg mat og trygt drikkevatn. Vi skal fremje folke-, plante- , fiske- og dyrehelse, miljøvennleg produksjon og etisk forsvarleg hald av fisk og dyr. Mattilsynet har også oppgåver i høve til kosmetikk og legemiddel og fører tilsyn med dyrehelsepersonell.

hege_banner_rights_special_778x150

Mattilsynet sine roller er å utarbeide framlegg til, forvalte og rettleie om regelverk, føre eit risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap og ha beredskap. Mattilsynet skal gi faglege råd til Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Under Mål og strategi står dette:

Mattilsynet skal gjennom tilsyn, rettleiing, kartlegging og overvaking, og ved å ta del i utvikling av regelverk, arbeide for desse måla:

• sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevatn

• fremme god helse hos plantar, fisk og landdyr

• fremme god dyrevelferd og respekt for dyr

• fremme helse, kvalitet og forbrukaromsyn langs heile matproduksjonskjeda

• sørgje for miljøvennlig produksjon

I tillegg har Mattilsynet et kontaktutvalg som blant annet skal holde en dialog gående med interessenter, og man kan gjette at det er her Islamsk råd kommer inn i bildet. Interessentdialog kalles dette, og det ramses opp 12 viktige interessentgrupperinger:

Avlsorganisasjonar

Dyrehelsepersonell

Dyrevern/dyrehald

Forbrukarinteresser

Fiskeri- og havbruksnæringen

Frambydare

Kjøttproduksjon/animalske produkt

Kosmetikk

Næringsmiddelproduksjon

Planteproduksjon

Småskalaproduksjon

Vann

Nå er det ikke godt å vite hva en religiøs paraplyorganisasjon sorterer under i listen, kanskje «forbrukarinteressar»? Men hva slags forbrukarinteressar er det snakk om, og hvorfor skal Mattilsynet, en statlig etat, benyttes til denne type sikring av interesser?

Mattilsynet har ofte kontroller av kjøtt for å sjekke om kjøttet er lovlig importert. Kjøttkontrollen i Norge reguleres av lov om kjøttproduksjon av 10. jan. 1997. Forvaltningen av loven og ansvaret for kontrollen er fra 2004 tillagt Mattilsynet i Landbruks- og matdepartementet som har ansvaret for å samordne den offentlige næringsmiddelkontrollen. Mattilsynet regulerer en rekke lover og forskrifter, blant annet Lov om husdyravl, og Lov om matproduksjon og mattrygghet. Så vidt jeg kan se, finnes det ikke i dette lovverket hjemlet noe om halalslakt eller at det er en oppgave for et statlig tilsyn å kontrollere om religiøse ritualer har funnet sted under slakt.

På IRNs hjemmeside finner man litt mer detaljert informasjon om hvorfor og hvordan dette samarbeidet har kommet i stand, og man kan undres på om Mattilsynet egentlig har satt seg inn i dette. IRN har laget en halalstandard, og har gitt seg selv oppgaven å være den som sertifiserer både leverandører og spisesteder. Slik beskriver de prosessen selv:

Sertifiseringsprosessen:

Den 30. august 2013 mottok Islamsk Råd Norge en henvendelse fra Sazan Grill og Pizza AS om et møte for å bli halalsertifisert. Siden har det pågått arbeid for å sikre gode rutiner for innkjøp, merking, verifisering av alle leverandører, råvarer og ingredienser. I den prosessen har det blitt utarbeidet en halalplan iht. krav nedfelt i Islamsk Råd Norge halalstandarder IRN:SP:2011:V9 og IRN:NTI:2012:v2. Disse rutiner har blitt integrert inn i Sazan Grill og Pizza AS sin sine interne kvalitetsrutiner, som vil sikre praktisk implementering av disse. Restauranten har også bidratt til å dele sine erfaringer fra bransjen med Islamsk Råd Norge, samt vært bidragsyter til å videreutvikle standard Islamsk Råd Norge fremover vil kreve fra andre restauranter. Dette omfatter blant annet:

Tydelig merking

Sporbarhet ved oppbevaring av råvarer i frys- og kjølerom.

Innføring av «Kunde Halalperm» som vil være lett tilgjengelig ved betalingsterminalen. Kunder får innsyn i hvilke produkter og leverandører restauranten benytter. «Kunde Halalperm» skal inneholde oversikt over alle råvarer og ingredienser restauranten benytter (vedlegg 3 til 6 fra halalplanen). I tillegg vil det være kopi av produktetiketter fra innkjøpte råvarer og ingredienser.

Månedlig volum rapportering til Islamsk Råd Norge. Med dette vil Islamsk Råd Norge kunne kontrollere innkjøpt volum opp mot det som har blitt faktisk levert av IRN sertifiserte leverandører.

Hvorfor er dette viktig? Jo, det har IRN også svaret på:

Skjermbilde.halal_IRNSå har sikkert IRN klødd seg i hodet: Hvordan få til denne «kvalitetssikringen», slik at ikke folk ved en feiltakelse må svare for ugudelig atferd i etterlivet? Jo, ved hjelp av en nyttig idiot, en norsk statlig etat: Mattilsynet. Og heldigvis for dem så er Mattilsynet sitt ansvar bevisst, for Ummah er et felles ansvar, det har IRN sagt, og det skjønner også en norsk statlig etat velvillig, selv om jeg tviler på at de er veldig opplyste om hva Ummah betyr. IRN er i alle fall fornøyde og sender ut sin erklæring til alle fra sin hjemmeside:

Islamsk Råd Norge vil oppfordre samtlige muslimske forbrukere til å støtte opp om denne restauranten og kreve tilsvarende standard fra andre som ønsker å servere halal.

Ummah er et felles ansvar. Denne restauranten har tatt et ansvar og nå er det opp til de muslimske forbrukerne å støtte opp om slike bedrifter. Dette hvis man ønsker bedre 100% halal tilgjengelighet for seg selv, sin familie og kommende generasjoner. Spør derfor alltid etter Islamsk Råd Norge sertifisering når noen merker sitt produkt eller bedrift med halal.

Neste skritt i en interessedialog blir kanskje å påse at all mat ikke er haram? Siden IRN og Mattilsynet deler ansvaret for Ummah, så kan det bli litt jobb for sistnevnte, for det er litt av hvert som må kvalitetssikres, ikke bare kjøtt, og IRN har selvfølgelig ikke muligheten eller den nødvendige autoritet til å gjøre dette, men det kan Etaten:

Vær obs på følgende ang E 472 A til F

Disse stoffene finnes i mange brødvarer som kjøpes her i landet. Stoffene er oftest laget av vegetabilsk fett, men kan være lagd av animalsk fett og dermed mulig svinefett. Oversikt over E nummer som kan være lagd av svin.

E 120 E 304 E 422 E 431

E 432 E 433 E 434 E 435

E 436 E 441 E 445 E 470 a

E 470 b E 471 E 472 a E 472 b

E 472 c E 472 d E 472 e E 472 f

E 473 E 474 E 475 E 476

E 477 E 479 b E 481 E 482

E 483 E 491 E 492 E 493

E 494 E 542 E 570 E 626

E 627 E 628 E 629 E 630

E 631 E 632 E 633 E 634

E 635

Oversikt over E nummer som kan ha animalsk opphav.

E 101 E 101 a E 104 E 120

E 153 E 203 E 213 E 227

E 270 E 282 E 302 E 304

E 304 a E 322 E 325 E 326

E 327 E 333 E 341 E 404

E 422 E 430 E 431 E 432

E 433 E 434 E 435 E 436

E 441 E 445 E 470 a E 470 b

E 471 E 472 a E 472 b E 472 c

E 472 d E 472 e E 472 f E 473

E 474 E 475 E 476 E 477

E 479 b E 481 E 482 E 483

E 491 E 492 E 493 E 494

E 495 E 542 E 570 E 572

E 626 E 627 E 628 E 629

E 630 E 631 E 632 E 633

E 634 E 635 E 901 E 904

E 1105

Jeg vet ikke hva som kan ha kommet av motforestillinger i forbindelse med denne avtalen, men jeg tør gjette på ingen, og at all informasjon vedrørende dette er hentet fra Islamsk Råd selv. Her kommer moskeene inn. Det er de som styrer dette, beskrevet av IRN slik:

Islamsk Råd Norge (IRN) er eid av moskeer for muslimer i Norge og trenger din hjelp til å gjøre halalmat mer tilgjengelig. Husk at som medlem av en moske som eier IRN er du også eier av halalsertifiseringen via IRN.

Har Mattilsynet tatt hensyn til at det også finnes minoriteter som ikke kan spise halal, av religiøse grunner, eller som ikke vil av livssynsgrunner? Hva har Mattilsynet gjort for å forsikre seg om at folk som ikke vil spise halal får det de betaler for? Religiøse grupper som for eksempel sikher kan ikke spise halal, vil mattilsynet starte en interessentdialog med den gruppen? Er det slik at slakteriene ikke oppgir hva slags slaktemetoder de bruker, eller oppgir delvis, dvs. at noe kjøtt merkes halal, mens resten bare sendes ut på markedet, slik det ble dokumentert gjort tidligere, her fra 2005?

«Sikhene i Norge blir både overrasket og provosert når de får høre at halal-kjøttet er solgt som vanlig kjøtt. I sikhenes religion er det et klart forbud mot å spise halal-slakt. – Dette er rett og slett respektløst. I vår tro er det farlig å spise halal, sier den religiøse lederen Singh Sahib Giani Ranjodh Singh. Han er en av fem toppledere i sikhmenigheten Guruduara Parband Kamete i Oslo. For sikhene er det hensynet til dyrene som ligger bak avstandtagen til halal-slakting. Alle dyr skal ifølge religionen drepes på mest mulig humant vis. Praksisen med ikke å merke alt halal-kjøtt er alvorlig for troende sikher. «

Grunnen er ren logistikk, bedriftsøkonomi ligger bak. Det er billigere å halal-slakte alle dyrene enn bare noen få. Flere slakteri innrømmer at de har begynt å halal-slakte alt kjøttet fordi det er mest praktisk.

Eksempelvis Gilde. Her slaktes rundt 110 000 sauer årlig, men bare 13 prosent går til halal-markedet. Resten av halal-kjøttet selges til ikke-muslimske forbrukere, og det merkes ikke med halal-kjøtt. Det er for å spare penger på sortering man gjør dette.

Så hva med i dag? Hva er forskjellen bortsett fra at Mattilsynet har slått seg sammen med IRN for å fremme Ummah? Inntrykket så langt er at Mattilsynet er mer opptatte av å sikre forbrukerne halal enn å sjekke disse rutinene. Forbrukerne de skal tjene, altså alle i det norske samfunnet, aner antakelig ingenting om dette, og det er vel også meningen bak. Det kan lett argumenteres med at det man ikke vet, har man ikke vondt av, eller at det ikke er farlig å spise halal. Nei, det er så, men ingen blir skadet av å spise ikke-halal heller, og Mattilsynets egen begrunnelse kan lett slå krøll på seg og sende en bumerang tilbake: For dersom det virkelig er en statlig etats oppgave å sikre at tro, følelser og det som av mange ses på som overtroiske ritualer gjennomføres i matproduksjonen, så er det også deres oppgave å sikre at det motsatte skjer: At forbrukere kjøper og betaler for mat som IKKE har gjennomgått denne prosessen. Ansvaret for ikke å havne i etterlivets glødende hevn mot ugudelige kan vi forbrukere heller ta på egen kappe.

Jeg regner med at Mattilsynet oppklarer rutinene de har rundt kontroll av halalkjøtt, slik at forbrukerne kan være sikre på at de kan fritas fra religiøs slakt. Religionsfrihet innebærer retten til å slippe religion. Og hvordan står det egentlig til på markedet i dag, når det gjelder halalslakt? Har mattilsynet også som oppgave å sjekke slakteriene som har inngått avtale med IRN, og påse at ikke all slakt gjøres på dette viset, av økonomiske hensyn? Hva med dyreveldferd, inngår det i avtalen, å sjekke at dyrene slaktes med bedøvelse? Mattilsynet har en kort erklæring om dette på sin matportalen, men det kan ses på som anbefalinger, og det følger ingen dokumentasjon med:

Halal-slakting foregår i begrenset omfang og kun ved noen slakterier. Det er ikke alle slakterier som ønsker å tillate dette, siden det krever at arbeidsrutinene endres for at personell utenfra skal komme inn og foreta avblødningen på sin måte.

Det finnes unntak i reglene som lar dyreeier slakte egne dyr til bruk i egen husholdning, men kravet om å bedøve før avliving gjelder alltid.

Slakteriene skal tjene på sin forretningsvirksomhet, det er innlysende. I et innlegg i Morgenbladet 8.mars 2012, beskrives situasjonen slik av veterinær Anne Viken, i artikkelen «Halal – gamal metode i ny kontekst»:

I EU er avliving utan bedøving tillate, om det er religiøst begrunna (European Convention for the protection of animals for slaughter). Men medan etterspørselen etter denne typen rituelt slakta kjøt ligg på 8 prosent, foregår det i EU totalt ein vesentleg overproduksjon av slakt der ein droppar bedøving før avliving. Kor stor overproduksjonen er, er vanskeleg å talfeste nøyaktig.

Og bruk av denne metoden er langt frå alltid religiøst begrunna. Avliving utan bedøving blir sagt å vere billegare enn å bedøve før ein avlivar. Det handlar verken om dyrevelferd eller religion. Det handlar, i Guds namn, om økonomi.

Og det gjør det nok, det handler veldig mye om økonomi. Hvordan få det til innen en god økonomisk ramme, uten at dyret lider, og ved å skille halalslakt fra annen slakt? Se det er en gåte, for det er en komplisert prosess, det handler ikke bare om lett utslengt velsignelse i farta, slik det har blitt påstått av en del slakterier. En inngående beskrivelse fra Foods oppklarer dette:

For manuell slakt vil det være nødvendig å redusere hastigheten på båndet. Dette vil medføre at det vil være vanskelig å oppfylle kravet om nulldødelighet før slakt da kyllingene vil bruke lengre tid i gasskamrene. På grunn av dette har IRN forkastet muligheten for manuell slakt ved det aktuelle slakteriet til Nortura. Tilsvarende problemer kan man også forvente andre steder der det benyttes gass. Årsaken er at de andre slakteriene, der de bruker gass, kun har enkelt-kammer system. Der gasses kyllingene langt mer og langt hurtigere enn det gjøres på Elverum.

Krav til halalslakt av kyllinger er angitt nedenfor.

Krav til maskinell halalslakt av fjærfe (kyllinger)

1. Alle kyllinger må være levende (ha målbar hjerteaktivitet) rett før slaktekniven.

2. Kyllingene slaktes maskinelt på rengjort utstyr (slaktingen kan skje ved at hodet kuttes helt av). Annen slakt skal ikke ha forekommet i forkant uten at det nødvendige utstyret/ maskineriet er fullstendig rengjort.

3. Det skal være en muslim som sier takbeer (Bismillah Allahu Akbar) og starter den maskinelle kniven/prosessen.

4. En muslim må stå ved produksjonslinjen før kniven og si takbeer mens vedkommende berører kyllingene. Hvis man ikke rekker å si takbeer og/eller berøre alle kyllingene, så skal man gjøre det så mange ganger som man klarer i slakteperioden. Nødvendige korte pauser fra dette arbeidet er tillatt.

5. Muslimer som utfører oppgaver som er nevnt i punkt 3 og 4 må være godkjent av Islamsk Råd Norge.

6. Islamsk Råd Norge skal kontrollere slakteprosessen med jevne mellomrom for å verifisere at nulldødelighet ihht pkt 1 ovenfor opprettholdes (ved kontroll av et utvalg av kyllinger) og at prosessen ellers er i henhold til ovennevnte prinsipper.

Slakt av småfe og storfe

IRN har godkjent halalslakt av småfe og storfe ved Norturas anlegg på Gol.

Det brukes boltpistol ved bedøving av storfe. Ved optimalt treff vil metoden gi en hjernerystelse med bevissthetstap og en irreversibel hjerneskade. Hjertet påvirkes ikke direkte og vil kunne fortsette å slå i flere minutter. Ifølge slakteforskriftene kan det kun gå 20 sekunder fra skudd med boltepistol til slakting iverksettes ved å kutte av strupen på dyret.

For småfe benyttes det elektrisk bedøving av småfe, og kun dyrets hode eksponeres for strøm. Dette vil gi en fullt reversibel og kortvarig bedøvelse, og hjertet påvirkes ikke.

Prosessen ellers er også i tråd med islamske retningslinjer for slakt av dyr. Krav til halalslakt av småfe og storfe er angitt nedenfor.

Krav til halalslakt av småfe og storfe

1. Dyret må være levende (ha målbar hjerteaktivitet) når det slaktes.

2. Dyret slaktes manuelt på rengjort utstyr. Annen slakt skal ikke ha forekommet i forkant på samme produksjonslinje uten at det nødvendige utstyret/maskineriet er fullstendig rengjort.

3. Hvis det er flere produksjonslinjer må prosessen sikre at svin ikke slaktes samtidig på en annen produksjonslinje, med mindre det kan sikres at sammenblanding (blod/utstyr) er umulig.

4. I den perioden slaktingen foregår skal medarbeidere som eventuelt arbeider med slakt av svin på egen produksjonslinje ikke ha tilgang til produksjonslinjen der det foregår halalslakt av småfe og storfe.

5. Det kreves at egne kniver reserveres til halalslakt og kun brukes til dette.

6. Slakteren må være muslim og lese takbeer (Bismillah Allahu Akbar) før dyrets strupe kuttes over.

7. Slakteren skal være godkjent av Islamsk Råd Norge.

8. Islamsk Råd Norge skal kontrollere slakteprosessen med jevne mellomrom for å verifisere at prosessen utføres i henhold til ovennevnte prinsipper.

Så! Da venter vi spent på at Mattilsynet vil kunne forsikre storsamfunnet om at også ikke-troende får det de betaler for, og at dyrevelferden står i høysetet. Kanskje kan det også legges ut harampermer som kundene kan bla i, som et motsvar på halapermer, og kanskje kan Mattilsynet også benyttes til å sikre ikke-troende en rett til å være nettopp det? Konklusjonen så langt er at Mattilsynet er en matnyttig idiot for moskeene, Allah og et stadig mer fremtredende Ummah.