Kjønnslemlestelse

Anniken Huitfeldt vil bekjempe kjønnslemlsetelse gjennom dialog- og informasjonsarbeid med familier i risikosonen. Hva får henne til å tro at de det gjelder er interessert i å høre etter?

Oslopolitiet støtter obligatoriske underlivsundersøkelser mot omskjæring.

Alle er enige om at kjønnslemlestelse er et bestialsk overgrep. Likevel er man redd for at mottiltakene kan støte følelser.

På gårdagens NRK Dagsrevyen kom det frem at mange nyankomne somaliere i Norge, forsvarer kjønnslemlestelse. Begrunnelsen for deres støtte er stadig oftere av religiøs karakter.

Man må nærmest stålsette seg for å lese Bistandsaktuelts reportasje fra Somalia om kjønnslemlestelse av vergeløse jentebarn. Selv om man klarer å stålsette seg, går barnas smerter likevel gjennom rygg og marg.

Jenter i Norge blir rituelt lemlestet. Dette er dessverre et dokumentert faktum, skriver Hege Storhaug, informasjonsleder i HRS. Hun anbefaler at det tas et ansvar lokalt.

Tidligere leder av det regjeringsoppnevnte OK-prosjektet mot kjønnslemlestelse, Elise Johansen, tror at 25 – 50 prosent av jenter i Norge blir lemlestet.

I kampen mot kjønnslemlestelse har Norge brukt over 24 millioner kroner fra 2001. Pengene er brukt på nærmere 40 forskjellige prosjekter, fra store prosjekter som det såkalte OK-prosjektet til små tiltak som teaterstykker og radioprogrammer.

Politioverbetjent Finn Abrahamsen i Oslo, refser helsepersonell og barnevernsansatte for ikke å tipse politiet om kjønnslemlestelse av barn.

Den somaliskfødte jordmoren Suad Farah mener at i alle fall halvparten av innvandrere i Norge med opprinnelse fra land der kjønnslemlestelse er praksis, fortsetter med tradisjonen her i Norge. Hun tror dette skjer selv om døtrene er født og vokser opp i Norge.

Leger i Oslo kan bli "presset" av foreldre som ønsker å omskjære jenter, og politiet frykter at de kan ha gjennomført kjønnslemlestinger.

To jordmødre i Helse Øst vil ha forbud mot at gutter omskjæres uten medisinsk grunnlag. Helseminister Sylvia Brustad (Ap) har ennå ikke tatt stilling i saken.

Ved Helsetjenesten i Bergen sjekker overlege Jamileh Ghadir alle nyankomne innvandrerjenter under 12 år fra land der kjønnslemlestelse praktiseres.

Underlivssjekk for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse, og for å inkludere jenters underliv i den generelle helseomsorgen, avvises av helsestatsråd Sylvia Brustad (Ap).

Eritrea forsøker å stoppe praksisen med kjønnslemlestelse, som nesten alle landets jenter blir utsatt for. Lemlesting blir nå forbudt, og straffen er bøter og langvarig fengsel.

Dr. Amna Hassan har jobbet i flere tiår mot kjønnslemelstelse og er sentral i flere som organisasjoner som prøver å få slutt på denne praksisen. Hun er ikke i tvil; alle jenter må få sjekket underlivet.

Statsråd Karita Bekkemellem (Ap) ønsker å inkludere jenters undreliv i ordinære helseundersøkelser for særlig å forebygge kjønnslemlestelse. Men SVs stortingspolitiker og lege, Olav Gunnar Ballo, avviser helseundersøkelser av alle jentebarn.

I dagens Aftenposten får motstandere av helseundersøkelser innen legestanden servert dødsstøtet fra egne rekker.

Det begynner å gå opp for flere at helseundersøkelser er et effektivt våpen mot kjønnslemlestelse. Både representanter fra Ap og SV griner på nesen av Rådet for legeetikk sin argumentasjon.

I Frankrike fungerer obligatoriske helseundersøkelser som et effektivt virkemiddel mot kjønnslemlestelse. Høyre har vært sterkt imot dette, men partiets innvandringspolitiske talsperson Kari-Lise Holmberg vil nå reise debatten. Helsepersonell må i større grad undersøke jenter i risikogruppen og rapportere overgrep.

At det skal finnes andre etiske retningslinjer for å helseundersøke jenters underliv enn gutters underliv, stadfestes av Rådet for legeetikk. Obligatorisk underlivssjekk av alle jentebarn for å oppdage kjønnslemlestelse har ingen medisinsk begrunnelse, derfor er det uetisk, mener Rådet for legeetikk.

Leder av Islamsk Råd, Senaid Kobilica, hevder at omskjæring ikke er en del av islam. Og så?

Statsråd Karita Bekkemellem (Ap) har gått i HRS' fotspor og besøkt fylket utenfor Paris hvor vi utførte feltarbeid. Etter besøket er hun blitt styrket i troen på at helseundersøkelser er viktig i kampen mot kjønnslemlestelse.

Jordmor Sara Kahsay eterlyser tiltak for kvinner som vil få underlivet åpnet etter at de ble omskåret som barn.