Meny

Kjønnslemlestelse

Den grenseløse naivismen og kunnskapsløsheten

Anniken Huitfeldt vil bekjempe kjønnslemlsetelse gjennom dialog- og informasjonsarbeid med familier i risikosonen. Hva får henne til å tro at de det gjelder er interessert i å høre etter?

Rita Karlsen

Rita Karlsen

Publisert:

Rita Karlsen, HRS

Kvinnepolitisk leder i Ap, Anniken Huitfeldt, vil lovfeste kontrakter med nyankomne familier, der de forpliktes til å skrive under på at de ikke skal lemleste jentebarna, melder VG Nett. I tillegg vil Huitfeldt ha helseundersøkelser av jenter i risikosonen. Huitfeldt ”tror” familiene i risikosonen ”vil forstå” dette tiltaket. Hun vil ikke ha helseundersøkelser av alle jentebarn, og hun støttes selvfølgelig av Rådet for legeetikk. Slike undersøkelser er urimelige, heter det fra rådets leder Trond Markestad, som mener dette er veien å gå: ”Hvordan kjønnslemlestelse best kan forebygges må vurderes i samarbeid med de etniske gruppene.” Mens Huitfeldt avrunder med dette utsagnet: ”De (aktuelle grupper, vår merknad) må raskt få vite at det verken er lov eller nødvendig å omskjære døtrene sine for at de skal kunne gifte seg.”

Huitfeldt bør svare på disse spørsmålene: Hvordan skal helsepersonell identifisere hvem som er i risikosonen? Hvorfor vil kvinnepolitisk leder i Ap føre en diskriminerende politikk som kun innlemmer gutters underliv i helseomsorgen, men ikke jenters underliv – når endog jenter har flere plager i underlivet enn guttene, ifølge barneleger ved St. Olavs Hospital (Aftenposten 21.03.07)? Og hvordan kan Huitfeldt påstå at det ikke er ”nødvendig å omskjære døtrene for at de skal kunne gifte seg”, all den tid unge kvinner sendes til land som Somalia for giftermål, og mennene der krever at bruden skal være rituelt lemlestet? Et siste spørsmål: Huitfeldt vil ikke beskytte de unge mot nettopp å bli sendt til opprinnelseslandet for giftermål ved å stramme inn utlendingsloven. Transkontinentale tvangsekteskap vil dermed fortsette i større og større monn ettersom flere og flere kommer i gifteklar alder de kommende årene. Ser ikke Huitfeldt noen sammenheng mellom kjønnslemlestelse og tvangsekteskap i opprinnelseslandet?

Hva gjelder Trond Markestad i Rådet for legeetikk, oser også han av naivisme og kunnskapsløshet. At ledende helsepersonell fremdeles tror at grov kriminalitet best forebygges ved at tiltak vurderes sammen med de aktuelle etniske gruppene, er nesten ikke til å tro. Det er vel knapt en eneste borger i landet som mener at ledere i de aktuelle gruppene har den minste troverdighet igjen, noe som befestes av utspillet til Bashe Musse i Aftenposten i dag. Han vil ha en fatwa mot lemlesting, for ”da vil folk slutte med det”.

Ja vel, er det så enkelt? Den samme Bashe Musse mener dessuten at kjønnslemlestelse ikke har noe med islam å gjøre. Og hvor mange fatwaer vil i så fall trengs? Kurdere vil definitivt ikke lytte til en somalisk imam, ei heller kristne fra Etiopia (for å nevne noen grupper). Når Musse sier at ”vi” må dra til Somalia for å fortelle norsksomaliere at de ikke må lemleste barna sine, topper det seg fullstendig. Først; har ikke norsksomaliere flyktet fra Somalia på grunn av borgerkrig og elendighet? Hva gjør de så i Somalia på ”ferie”, endog med barna sine? Og hvorfor lar noen foreldre barna sine være igjen i Somalia, mens de selv returnerer til Norge? Burde ikke heller myndighetene stoppe trafikken til landet somaliere ikke kan bo i? Og hvorfor skal myndigheten informere ferierende norsksomaliere på et annet kontinent, og ikke her? Er det en gratis tur til Somalia Basse personlig ser muligheten for?