Islam

I et innlegg i Dagbladet i dag, som vel er mer misjonerende enn det meste som har stått på trykk et større medium, går Mohyeldeen Mohammad i rette med Hiba Khan som påstod i samme avis at ”ingen religion eller Gud noensinne har oppfordret til krig”. Både koranvers og uttalelser fra islamstifteren Muhammed forteller en annen historie, som Mohyeldeen korrekt raser tilbake. Det mest interessante er nok at han er enda mer rasende på Khan i seg selv enn påstanden hennes. Hvordan våger hun å kalle seg muslim, hun som er en vantro kadiani – altså ahmadiyya? Nettopp denne sekten vier HRS oppmerksomhet i morgen i Ny Tid.

”Rask, effektiv, rettferdig, ikke-diskriminerende og billig.” Slik forklarer en islamsk lærd brite hvorfor nå tusener av briter årlig benytter shariadomstoler i stedet for britisk domstol. Bruken av shariadomstoler skal ha mer enn tredoblet seg de siste tre til fem årene, ifølge lederen av den største shariadomstolen i Storbritannia. Også britiske advokatfirma har hevet seg på shariabølgen, og tilbyr klienter juridiske løsninger som både skal oppfylle shariaens krav og britisk lovverk. BBC melder også at ikke-muslimer benytter sharia nå: raskt og billig.

Dagens kronikk i Aftenposten er kanskje å anse som en lakmustest. Er det, og i særdeleshet etter 22/7, tillatt offentlig å tilkjennegi at en kan være kritisk til islam? I alle fall er det akkurat det Frp’s Per-Willy Amundsen gjør, uten floskler eller usakligheter: ”Jeg føler et særlig ansvar som folkevalgt politiker å tone flagg: Ja, jeg er kritisk til islam.”

Spanske lokalmyndigheter forventet at rundt 300 personer ville demonstrere mot innstramminger i velferdsgoder for innvandrere. Myndighetene ble tatt på sengen: 3 000 demonstranter tok til gatene ved Barcelona. Demonstrasjonen ble initiert av folk med marokkansk bakgrunn, og den spanske sikkerhetstjenesten tror den påtroppende islamistiske i Marokko kan være en pådriver bak demonstrasjonen for å bane vei for løsninger på politiske konflikter mellom Spania og Marokko.

”Jeg vet ikke om noen moderat islamisme,” svarte den franske ministeren for ungdomssaker og samfunnsliv Jeanette Bougrab, da den franske dagsavisen Le Parisien (03.12.2011) spurte om hun var bekymret over islamistenes fremmarsj i Tunisia, Marokko og Egypt. ”Ja,” sa hun, ”det er svært bekymringsfullt.” Hun fortsatte med å svare et nei på om man kan tro på dem som fremstiller seg – eller blir fremstilt – som ”moderate”. Bougrab er en fryktløs politisk stemme med norafrikanske røtter og som avviser ethvert forsøk på å etablere sharialover i Nord-Afrika og Midtøsten.

Elever ved Ulsrud videregående skole får ikke be på skolens område. For å tvinge skolens ledelse til å gi dem et eget bønnerom, bønnedemonstrerer de nå på en parkeringsplass like ved skolen. Elevene klager over at det er kaldt å be ute nå som vintertemperaturer har satt seg fast i Oslo.

Muslimske voldgiftsmenn, også kalt “fredsdommere”, opererer parallelt med det tyske rettsvesenet, også i kriminalsaker. Forbrytere unnslipper tyske fengsler ved at de betaler en pålagt kompensasjon til offeret, som pålegges ikke å vitne i en eventuell rettssak slik at forbryteren dømmes. Dette pågår i alle større tyske byer, sier forfatteren, journalisten og jusseksperten Joachim Wagner. Det utenomrettslige systemet undergraver den tyske rettsstaten.

De applauderer henrykt over avkapping av hender og føtter. De letter ikke på øyelokket når familieavtalte henrettelser fremmes som en rett og rimelig ”human right in islam”. Du tror kanskje vi befinner oss på et annet kontinent. Langt der i fra. Scenen er der vår fremtid klekkes ut: Høyskolen i Oslo. Salen er fullstappet, og langt de fleste unge studentene har uniformert seg i Muhammeds ånd.

Temperaturen ble amper og direkte hatsk på arrangementet til Islam Net i går da en av islams antakelig ømmeste tær ble trukket frem: satire. Det var den egyptiske sharia-eksperten Fadel Soliman som brakte til torgs ”hatet” som religionssatire skaper. Soliman illustrerte dette ”hatet” med tegninger fra rights.no. Reaksjonene fra studentene ved Høyskolen i Oslo viste med full tyngde at satire pluss islam og Muhammed, kan være en dødelig cocktail.

Klokken 17.30 i kveld går startskuddet for debatt om ”Human Rights in Islam. Just og unjust?”. Arrangøren er Islam Net, deltakerne er den egyptiske shariaeksperten Fadel Soliman, Lars Gule og Hege Storhaug. Det skal være 400 forhåndspåmeldte til arrangementet på Høyskolen i Oslo.

Han vil ha avkapping av hender for tyveri. Han taler for flerkoneri. Han mener muslimer er den beste nasjonen Gud har skapt. Han trekker rasismekortet i ett kjør, islamofobikortet og Breivikkortet. Salen veksler mellom taushet, latter og applaus. Den kritiske fornuften og ugjendrivelige fakta er som blåst for alle vinder. Ungdommen vår, hva skjer med ungdommen –- vår fremtid?

Egypteren Fadel Soliman entrer debattscenen i Kulturhuset i Tromsø og slår straks an tonen: her skal vi ha det moro på bekostning av andre, her skal det snakkes fort om mye – sprikende og uten stringens. Han slår umiddelbart fast at han ikke er her for å debattere. Han er her for å fortelle hva som er riktig og galt. Og skulle han ta feil, ja, så skal han ta det til etterretning. For han er en person med ”open mind and open heart”. Han er tydeligvis forhåndsinformert om at han kan få motstand. For han går rett i strupen på motstanderen.

Den profilerte muslimske foredragsholderen Fadel Soliman fra Egypt ble kastet av flyet idet både personellet og passasjerer på SAS reagerte på hans oppførsel. Soliman var på vei til Tromsø for å debattere islam med Hege Storhaug.

I en ny rapport fremkommer det at muslimske lover (sharia) allerede er en realitet for en rekke muslimer i Danmark, noe som spesielt kan ramme muslimske kvinner. Men til tross for bruk av sharia ved ekteskap, skilsmisser, arv og barnefordeling, synes det ikke å uroe forskerne så alt for mye.

I morgen skal HRS delta i sharia/menneskerettighetsdebatt i Tromsø, arrangert av moskeen Alnor, kjent for sin beundring av de menneskeskapte sharialovene. I Danmark har utenriksministeren Willy Søvndal nylig prøvd å berolige folket om at sharialover innført i Libya, ja, de er ”bløte”. De begrenser kun kvinners frihet og likhet med mannen. Ralf Pittelkow har sine klare meninger om dette.

Den sørfranske byen Marseille domineres mer og mer av islam og huser Frankrikes største muslimske befolkning på over 250 000 personer, som utgjør 25 prosent av byens befolkning. Planene om å reise en gigantmoské er nå stoppet av retten, ikke av ideologiske årsaker men grunnet byggplanmessige mangler. Parallelt lekkes en rapport fra om islamiseringen av Marseille som sier at “selv om antall individer som har blitt radikalisert i en grad som gjør at de støtter jihadister er relativt lavt, har islamsk fundamentalisme utviklet seg til et punkt der den har vunnet over majoriteten av muslimer”.

Ekstremistgruppen Hizb ut-Tahrir har vokst seg stor i Danmark og kan samle tusener på sine møter. For få år siden så man ikke en eneste salafist i Københavns gater. Det gjør man i dag, og socialdemokraternes sosialbyråd i hovedstaden Lars Aslan Rasmussen er bekymret over utviklingen.

Islam Net inviterer til debatt om menneskerettigheter i islam. De henter inn en shariaekspert fra Egypt, Fadel Soliman, som også er medlem av International Union of Muslim Scholars, som igjen ledes av Yusuf al-Qaradawi. Fadel Soliman har hatt Anwar Al Awlaki som en kjær ”rollemodell”, ifølge han selv. Solimans utfordrere er Lars Gule og Hege Storhaug. Samme shariaekspert skal også til Al Nor-moskeen i Tromsø.

Lederen av Frihetspartiet i Nederland, Geert Wilders, skriver bok om islams historie. Boken skal etter planen lanseres i USA i april neste år og deretter i en rekke andre land.

Konfliktråd med base i islams skrifter bør få makt og offisielle status. Dette mener visstnok ikke Islamsk Råd, men direktør ved Domstolsadministrasjonen, Tor Langbach. Mannen synes at sharia ikke er ”noen trussel eller spesielt skummelt”. Tvert om. Langbach ser ut til å mene at alle vi andre som reagerer negativt på sharia har misforstått et eller annet. Ikke overraskende, all den tid samme domstol synes det er kjekt med hijab på dommere. Mer betenkelig er det at Siv Jensen og Islamsk Råd fremstår som hjertens enige om at sharia ikke er ønskelig i Norge. Noe skurrer?

NRK satte søkelys i går på shariadomstoler i Storbritannia. En slik domstol forholder seg nødvendigvis til sharia, som betyr at kvinner behandles som annenrangs borgere. Ved skilsmisse – hvis en kvinne etter eget ønske skulle være så heldig å få den innfridd – mister de barna, etter mekling i et voldelig ekteskap trekker kvinnen politianmeldelsen og flytter hjem igjen. Kvinnens vitnemål teller halvparten av mannens, og arv fordeles skjevt mellom kjønnene. Hva som er rådgivende organ og ikke juridisk bindende, og hva som er reelle juridiske domsavsigelser er høyst uklart farvann. Det som derimot kan slås fast er at Storbritannia er det eneste vestlige landet som har legalisert sharia. Hva er tilstanden i Norge?

En ny måling i Frankrike antyder at det er flere praktiserende muslimer i landet enn praktiserende katolikker. Mens 64 prosent av befolkningen definerer seg som romersk katolske, praktiserer kun 2,9 prosent av befolkningen katolisismen, mens 3,8 prosent av befolkningen praktiserer islam. Kirker legges ned eller omgjøres til moskeer, mens nye stormoskeer bygges, som i Marseille der 25 prosent av befolkningen har muslimsk bakgrunn, og hvor det nå planlegges en moské som rommer 7 000 bedende. I Strasbourg har 15 prosent muslimsk bakgrunn, og der åpnet en moské som rommer 2 000 bedende i forrige måned.

H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit er høy beskytter for Norges Speiderforbund. I går besøkte hun den muslimske speidergruppen Rabita i Oslo. Speiderforbundet har de siste årene satset på å etablere en rekke ”muslimske speidergrupper”, da de mener det er integrering i praksis. Men en slik organisering kan også anses som segregering idet barn og unge skilles ut fra foreldrenes religiøse ståsted – under speiderens fane.

Debatten om shariaråd- og domstoler inntar flere og flere land, og stadig flere land i Europa opplever at det etableres slike råd. Det starter gjerne med et shariaråd, som tilbyr ulike tjenester, som regel knyttet til familieretten, for senere å ende opp som en domstol, med eller uten myndighetenes velsignelse. I Storbritannia er det minst fem shariadomstoler, i tillegg til en rekke shariaråd. Nå åpnes også en slik tjeneste i Antwerpen i Belgia.