Islam

Fahad Qureshi i Islam Net har opplevd et hardt kjør de siste dagene etter at det ble klart at han støtter dødsstraff og mener at muslimer som ikke gjør det samme er vantro. I en kronikk i dag vedgår han at mediekjøret tar hardt på han, men at han står fjellstøtt ved Allahs lover: ”De angriper fra alle hold. De prøver å demonisere meg og få samfunnet vendt mot de som ønsker å følge Muhammed (fred være med ham) sin levemåte. Jeg underkaster meg bare Allah og det vil jeg InshaAllah alltid gjøre,” skriver en åpenhjertig Qureshi, som særlig tar tar det tungt at folk som mener de er muslimer går mot hans budskap.

”Kvinner som lever under muslimsk lov” (WLUML) er en verdensomspennende organisasjon med hovedsete i Pakistan, Lahore. Norge har i en årrekke støttet denne dyktige organisasjonen økonomisk. WLUML setter ikke bare fokus på lovverket i muslimske land som undertrykker kvinner, men også hvordan sharia praktiseres i ”nabolaget” – den uformelle shariaen. Det er vel dette noen politikere har dristet seg til å kalle ”snikislamisering”, som når muslimske kvinner i Norge nektes skilsmisse: den islamske ekteskapskontrakten settes over norsk lov. Helle Merete Brix har sett nærmere på arbeidet til WLUML.

Minervas kulturredaktør Kristian Meisingset har prisverdig satt av tid til å besøke IslamNets forumside og oppdaget at organisasjonen faktisk ønsker, misjonerer for og allerede i dag prøver, så godt det lar seg gjøre, å leve etter sharia-lover. Det innebærer bl.a. at de foreskriver dødsstraff for homofili, for utroskap og for frafall fra islam.

Homofarsen rundt Islamsk Råd Norge (IRN) fortsetter. Nå over tre og et halvt år etter at rådet sa de hadde sendt forespørsel til Det europeiske fatwarådet (ERFF) om hva de skulle mene om homofili og dødsstraff, svarer ERFF i dag at de aldri har mottatt et slikt spørsmål. Dermed sender Sara Azmeh Rasmussen et brev med spørsmålet til ERFF, som ERFF sier det kan ta flere år å svare på. Å ta livet av et menneske grunnet dets følelser er altså en uhyre komplisert problemstilling. Da har vel ERFF egentlig svart? Det sentrale spørsmålet er vel heller dette: Er det overhodet mulig å ta IRN og ERFF på alvor?

Folketingsmedlem Naser Khader er født muslim, men er blitt en tviler, noe han også har gitt offentlig uttrykk for i Danmark. Det har fått noen muslimer til å slenge kraftig med leppa til Khader på hans Facebook-side. Khader hevner seg ved å henge ut mobben.

Hva er islamisering? Hvordan kommer fenoment til uttrykk i de forskjellige samfunn hvor islam er offisiell statsreligion eller hvor islam vinner terreng som flere steder i Vesten? Spørsmålet stilles av Rachel Adelberg-Johansen, som vil overlate de historiske, teoretiske og overordnede aspektene til kyndige fagfolk, men deler her sine erfaringer med stigende islamsk innflytelse på en dansk folkeskole.

Vi må bare takke for at noen i dette landet forstår verdien av ytringsfrihet. I går var den frimodige generalsekretæren i Norsk Presseforbund. Per Edgar Kokkvold, ute igjen: Under den selvforklarende overskriften ”rasisme er rasisme” skjuler det seg en ramsalt og berettiget kritikk av Islamsk Råd Norge.

Hege Storhaugs uttalelse til NRK Dagsrevyen om mannen som vil starte skole for muslimer i Oslo, og som mener halshugging er en grei straffemetode, har skapt debatt i Agderposten. I siste runde med pensjonerte lektor Odd Vaagland, mer enn antyder Vaagland nazistisk tankegods når Storhaug kritiserer grunnleggende sider ved islam. Storhaug har en helsides tilsvar i dag.

Da Terje Bjørangers krimroman ”Den tredje søsteren” ble lansert i fjor, var vi mange som trodde at boken, som skildrer en særdeles rå pakistanske æreskultur i Norge, ville utløse barsk kritikk mot forfatteren. Ikke bare på grunn av innholdet, men også fordi Bjøranger jobber i politiet og har et ”særlig ansvar for ikke å bidra til stigmatisering”. Kritikken uteble, og den modige og unike boken ble løftet frem av anmeldere. Dette kan muligens skyldes at Bjøranger ikke berørte islam, men gikk opp løypa til æreskulturen.

Noe har skjedd: På 1990-tallet hegnet islamforskere generelt om frihetsverdiene. Slik er det ikke i dag. Man synes å ha inngått appeasment med islam, eventuelt at man lar seg lure av talspersoners bruk av taqiyya: den tilslørte dagsordenen slukes. Det store ubesvarte spørsmålet er hvorfor denne dramatiske endringen har skjedd i akademia, skriver Helle Merete Brix, som er kritisk til norske forskeres omgang med moskeer og deres fortalere.

Det er mange som har betydelige vansker med å diskutere islam. Man klarer ikke å skille mellom ideologi og personer som er et frivillig eller ufrivillig medlem av ideologien. Da uttalelsen ”main stream islam” falt på Dagsrevyen denne måneden i forbindelse med at norskpakistaneren Syed Farasat Ali Bukhari vil opprette muslimsk barneskole i Oslo, en mann som synes halshugging og dets like er trivelige straffemetoder, falt det disse mange tungt for brystet at jeg definerte Bukhari inn i ”main stream islam”. En av de mange har nylig langet kraftig ut mot meg.

Dansken Lars Hedegaard fascinerer meg. Et moment er at han er svært kunnskapsrik, et annet er hans produksjonskapasitet. Men det mest fascinerende er den befriende humoren og selvironien – den er ubetalelig. Som når Hedehaard, dømt for hate speech, i en tale nylig sier følgende til kritikerne hans om at han søker å bli martyr: ”Islam lover godt nok 72 villige og skrupliderlige jomfruer til den mand, der vil give en hånd med i den hellige krig. Men der står ikke noget om, hvor gamle de er. Vi ved kun, at deres mødom bliver genetableret hver dag. Så de kan i princippet være 1400 år gamle med dårlig ånde og knyster. Er det noget at efterstræbe?”

Imam Ghulam Nabi fra The Islamic Culture Society Buskerud & Vestfold ble sommeren 2009 siktet for vold mot barn under koranundervisning på Fjell i Drammen. Saken ble dessverre henlagt, men det burde ikke overraske noen. Nå får han erstatning av staten.

Har Muhammed overhodet eksistert? Er skikkelsen Muhammed en produksjon fra 800-tallets Arabia for å gi menneskeskapte lover en guddommelig autoritet? Den nederlandske arabisten Hans Jansen, forteller at det ikke finnes et fnugg av bevis for at Muhammed har eksistert. Eksempelvis er det ikke et eneste arkeologisk funn som kan sannsynliggjøre at Muhammed levde på den arabiske halvøya på 600-tallet.

”Fullkommenhet” innebærer en endelighet hvor intet kan bygges ut, utvikles eller forbedres. Mener muslimer at måten Muhammed var fullkommen på, var (er) den eneste måten å være fullkommen på?

”Du må forstå at islam er en grunnleggende voldelig religion i motsetning til kristendommen.” Ordene falt i Islamabad i 1994, formulert av en frafallen professor hvis navn åpenbart ikke kan nevnes, da frafall fra troen er ensbetydende med dødsstraff i tradisjonell islam. Han la til følgende: ”Min påstand kan bevitnes ved å studere profetene Muhammed og Jesus.” Dette skriver Hege Storhaug i Agderposten 5.mai.

I kjølvannet av at Dagsrevyen i all sin gru viste frem en reinspikka shariaforkjemper i går, melder flere tanker seg. Kristin Halvorsens forlegne/brede smil. Medias manglende vilje til å følge opp galskapen. Media og politikeres kortidshukommelse. Det ble fra Kongen av KrF, ekskronprins Knut Arild Hareide, påpekt (positivt) at Norge har hatt en muslimsk privatskole, og at vi nok skal ha flere. Har folk glemt hvem som stod bak den eneste muslimske skolen som har eksistert i Norge, mannen som helhjertet støtter en av verdenshistoriens verste teokratiske stater?

HRS har møtt den franske journalisten og forleggeren Jean Robin. Robin var en av de få journalistene som dekket UOIFs arrangement som nylig ble avholdt i Bourget, og den eneste journalisten som var tilstede under debatten om islam i Frankrike. Robin mener at islam er landets mest privilegerte religion, men at det ikke er mange som har forståelse for hva islam er. Selv er han imot islam, hvor muslimer er de første offer.

Det er ikke bare Frankrike som har innført forbud mot religiøse symboler i skolen og ansiktstildekning. Det har også en del muslimske land gjort. Ja, noen har også gått lengre enn Frankrike. Dette er bakgrunnen for en merkelig debatt mellom en amerikansk ambassadør, russiske ”Pravda”, og tadsjikiske myndigheter.

Å kunne posere naken i Playboy er nok ingen menneskerettighet. Å kunne leve uten trusler, endog drapstrusler, er en annen skål. Sila Sahin på 25 år vil nok måtte forvente seg ufrie tider fremover etter at hun poserte i Playboys siste tyske utgave. Den tyske etterretningstjenesten vokter nå trusselsituasjonen til den tyrkiskfødte skuespilleren.

Dagbladets Arne Dvergsdal er nær sagt en enslig svale i redaksjonslokalene. Dvergsdal har ved flere anledninger vist at han klarer å tenke sine egne tanker – også når det kommer til islam. Han går et skitt videre enn dette, for Dvergsdal våger også å formidle usminket hvilket inntrykk han får av islams stifter Muhammed etter å ha lest Halvor Tjønns Muhammed-biografi. At Tjønns egen avis, Aftenposten, publiserte en raljerende og fullstendig useriøs anmeldelse, må bli lagt merke til.

Helle M. Brix har deltatt på den nylige avholdte konferansen til Unionen av Frankrikes Islamske Organisasjoner (UOIF). Det er ikke første gang konferansen avholdes, nærmere bestemt var dette den 28.ende i rekken. Det er heller ikke første gang Brix deltar på denne konferansen, men hun merker seg at tonen har endret seg – det har derimot ikke innholdet.

Det har vakt stor opstandelse, at Islamisk Trossamfund har inviteret den rabiate muslimsk lærde Bilal Philips til at tale ved en ungdomskonference. Han er en af dem, der helt åbent går ind for dødsstraf til homoseksuelle og stening for utroskab. Søndag aften forklarede han uden vaklen til den forbløffede studievært på TV2, at sådan måtte det være: ”Det er islamisk lov. Det er sharia’en”. Philips er ikke en enlig svale, skriver Karen Jespersen, leder av integreringsarbeidet i Folketinget.

Islam Nets foredragsholdere på konferansen i helgen, representerer egentlig ”buisness as usual” når det komme til islam. Deres synspunkt er kun helt vanlig sharia, og viser til fulle at islam ikke er som andre religioner. Politikere i Vesten har begått en himmelropende brøler ved ikke å forstå islams grunnatur. Feilen vises ikke minst ved at man i søken etter dialogpartnere så godt som alltid ender opp med dem som har forkjærlighet for sharia. Det haster med en politisk oppvåkning og derav konkret handling, mener Helle Merete Brix.