Islam

Den tyske staten er i ferd med å kapitulere juridisk i områder dominert av islam, storfamilier, klaner og stammer. Ikke minst illustreres dette ved en påkjørsel som førte til at en 17-åring døde. Sjåføren ble frikjente av tysk domstol, men guttens storfamilie nektet å akseptere dommen. Det hele endte med en imam som ble hyret inn for å megle mellom familiene. Det er her kravet om 100 kameler i bot kommer inn.

En sønn tar skarp avstand fra sin far. Faren er ikke hvem som helst. Han har satt dype spor over hele kloden, inkludert i lille Norge. Det handler om en av forrige århundrets fremste islamister og al-Qaida-inspirator, Maulana Maududi. Sønnen tar et generaloppgjør med sammenblandingen av religion og politikk.

Da Al-Haddad var på besøk i januar i år hos Islam Net (igjen), benyttet Lars Gule sjansen til å brunbeise Per Sandberg. Det er når slikt skjer, at man ikke bare blir svimmel, man blir også nesten redd, redd for hva fremtiden vil bringe av konfliktnivå: når en…

I kronikk og innlegg har Lily Bandehy og HRS avkledd ekstremisme i sentrale norske moskeer. Vi fikk ”motstand” fra ett hold, den norske konvertitten i Minhaj ul-Quran, Yousuf Addidiq. Assidiq tilbakeviste ikke faktiske påviste forhold, dog. Men ingen av de andre vi pekte på føler behov for å forholde seg til vår fremlagte dokumentasjon. Og fra medias side er det som det pleier å være: taust. Man våger ikke eller vil ikke ta i dette?

Konvertitten Yusuf Assidiq har valgt å bli medlem av en religionspolitisk bevegelse med utspring i personer og ideologi som anses som ekstreme endog i Pakistan. Kanskje han skulle sette seg inn i grunnelement i Minhaj-bevegelsen og hans egen norske ungdomsleders syn på islamsk revolusjon – eller rett og slett melde seg ut? Dette skriver Lily Bandehy og Hege Storhaug i tilsvar til Assidiq i Aftenposten.no

Dikterkometen med danskpalestinske røtter Yahya Hassan, leste dikt for elever på et elitegymnas i Danmark under en workshop om folkemord. Gymnaset har en høy andel muslimske elever, og det hele endte med at Hassan måtte eskorteres gjennom nødutgang og kjeller og loses inn i drosje. Rundt 15 truende elever ville ”snakke med han”.

Kronikken ”På tide å snakke om ubehaget” i Aftenposten i går, av Lily Bandehy og meg, der vi dokumenterer ekstremisme i norske moskeer, får ikke motstand i kommentarfeltet, som nå kun aksepterer åpne debattanter. Skulle ikke akademia og venstresiden i kjølvannet av 22.juli møte de ”ekstreme” – nettrollene – med fakta, og slik bekjempe ekstremisme? Og hvorfor er det igjen også helt musestille fra moskeenes talspersoner og forkjempere? Nesten stille, for å være korrekt.

Hvor indoktrineres muslimske barn og unge i Norge i hatideologi? Dét kan vi ikke se at media våger å gripe fatt i. Våger Regjeringen? Spørsmålet stilles i nettkronikk hos Aftenposten, signert Lily Bandehy, flyktning og forfatter, og Hege Storhaug.

For noen kan det kanskje se ut som en bagatell: et juletre i et borettslag eller ei. Vi kan vanskelig se at det er en bagatell. Det foregår en verdikamp på alle nivå i samfunnet, der maktpersoner med føttene i islamsk kultur og verdier prøver å skvise ut opprinnelseskulturen. Derfor er juletrestriden i Kokkedal i Danmark så viktig. Og mindre viktig blir den ikke når ekstremistgruppen Hizb ut-Tahrir bekrefter en mistanke som har versert: borettslaget som har forkastet tradisjonen med juletre, søkte rådgivning hos Hizb.

Professor i religionshistorie, Torkel Brekke, påsto i en kronikk i Aftenposten for noen dager siden at nordmenn har en «naiv tro på vitenskap» og at vi derved i Norge debatterer verdier og moral på våre egne (naive?) premisser når det gjelder det vi oppfatter som mishandling i andre kulturer og religioner.

I Umeå i Sverige skal det reises en megamoské til en prislapp på 40 millioner kroner. Nei., det er ikke muslimer lokalt som har klart å skrape sammen den betydelige summen. Én finanskilde står bak byggverket. Hvilken stat det er snakk om holdes hemmelig.

Offentlige aktører i Bærum ser ut til å være svært overrasket over at de huser radikaliserte ung muslimer. At en elev dukker opp i niqab, ble ikke tatt som tegn på noe unormalt ideologisk. Samtidig ser det ikke ut til at kommunen har kontroll med hva som foregår på offentlige fritidstilbud. Det kan også stilles spørsmål ved om Islam Net har oppfordret til jihad i Syria.

Danmark er et av de landene i Europa som produserer flest unge jihadister som drar til Syria for å kjempe for et religiøst diktatur. Siden sommeren 2012 har minst 70 personer deltatt i krigshandlinger i det brogerkrigsherjede landet.

En av de viktigste våpensmuglerne for opprørerne i Syria var imam i en av Sveriges største moskeer. Det handler om moskeen på Medborgarplatsen i Stockholm, som drives av Islamiska förbundet i Stockholm, som sorterer under Islamiska förbundet i Sverige, altså Sveriges svar på Islamsk Råd Norge.Moskeen har i flere runder hatt søkelys på seg grunnet bånd til ekstremisme.

At man har radikale holdninger er ikke PST opptatt av, har det blitt sagt fra det holdet flere ganger. Det har bekymret oss i HRS. For man går ikke fra å være en hverdagsmuslim til å løfte sverdet. Man må innom en mellomstasjon, har vi hevdet i flere år. Jeg vil påstå at HRS har rett, ikke PST. Dét er virkelig skremmende.

Den tidligere imamen Ahmed Akkari ønsker å nå ut til unge muslimer med sitt budskap mot islamisme og for menneskerettigheter og demokrati. Før debattmøte i Gellerup i Århus ble 14 personer arrestert med våpen som politiet mener skulle brukes under eller etter møtet.

Radikaliseringen av unge muslimer i Norge er nå så åpenbar at ingen lenger kan benekte ekstremiseringen, samtidig er det en del aktører som har forklaringsproblem ut fra tidligere og dagsaktuelle uttalelser, som Audun Lysbakkens påstand i fjor om at ”islamister er like marginale som de høyreekstreme er i det kristne miljøet, og nå en konvertitts påstand om potensiell sammenheng mellom niqabforbud i videregående skole og jihadreise til Syria. Men ingen vil snakke om elefanten i rommet: islam som spres fra moskeer i Norge.

Når utdannede folk i ramme alvor hevder at ytringsfriheten ikke er under press, er ubegripelig. I Danmark kunne ikke en eksislamist delta i et ”dialogmøte”, nettopp fordi at bøllene var så mange at man ikke hadde råd til forsvarlig sikkerhetsopplegg.

Saken om en far som leter etter sine to døtre (16 og 19 år) som er dratt til krigen i Syria, har skapt stor oppmerksomhet i Norge. Samtidig vet vi at mange muslimer radikaliseres i Europa og stadig flere velger å delta i Jihad (”hellig krig”). Spørsmålet vi gjerne vil ha svar på, er hvorfor unge radikaliseres og hvorfor de velger Jihad.

La moskeene få midler til å bekjempe radikalisering av unge muslimer, som de to søstrene som har dratt til Syria.. Dette er løsningen til Dagbladets kommentator, Geir Ramnefjell. Da vet vi at neste gang ungdom danner nynazistiske grupper, skal prestene, ikke politiet, på banen?

Det er en selvfølge for danskene at folk med innvandrerbakgrunn skal ha de samme rettighetene som dem selv. Men tildekning av muslimske kvinner er en rød klut. 29 prosent av dansker vil forby sløret/hijaben i det offentlige rommet. I tillegg er 14 prosent ”delvis enig” i et forbud. Danskene vil ikke leve i et multikulturelt samfunn, de vil leve sammen med innvandrere, ikke adskilt fra dem.

Nyhetsbildet avspeiler at én gruppe krever betydelig mer oppmerksomhet enn andre grupper. Handler det om overgrep i familien, kriminalitet, krav om sentral innflytelse på norsk politikk og religiøst begrunnede særkrav, utpeker dessverre den muslimske befolkningen på knapt 2,5 prosent seg. Innvandringen fra den muslimske verden er beviselig ikke uten skyggesider. Særlig to forhold ligger til grunn for dette: underskudd på kritisk fornuft og kvinneundertrykking.

Den irske konvertitten Samantha Lewthwaite er verdens mest ettersøkte kvinne. Politiet i Kenya, der hun antas å oppholde seg sammen med medlemmer av al-Shabaab, har tatt beslag i terrorenkens datamaskin, mens en britisk avis skal besitte dagboken hennes. Ikke overraskende oppdrar hun nå sønnene til å bli selvmordsbombere. Lewthwaite er det fremste symbolet på en ny fryktinngytende tid.

Ikke lov å bruke smykker, Ikke lov å håndhilse på motsatt kjønn. Ikke lov å assosiere bokstaven G med gris. Ikke lov å synge. Ikke lov å spille instrumenter eller musikk. Må bruke hijab. Et parallelt ”dysfunksjonelt” skolesystem preget av ”kaos” utvikler seg på de britiske øyene. Avsløringen får Islamic Human Rights Commission til å beskylde myndighetene for ”forferdelig islamofobisk”.