Det nye vi har sett det siste om lag tiåret, er den økende trusselen fra vestlige kvinnelige konvertitter. Da jeg skrev boken Menstørst av alt er friheten. Innvandringens konsekvenser i 2006, tok jeg en utfordring fra forlaget om å se inn i krystallkulen. Jeg skrev:
Selv om solide grep (innvandrings- og integreringspolitisk, min merknad) tas innen nær fremtid, tror jeg en rekke nye problemstillinger vil komme på bordet de kommende tiårene. Og nye bekymringsfulle forhold vil avdekkes. Jeg skal nevne noen her.
Her er så to av punktene jeg ramset opp knyttet til radikalisering:
- Vi vil se en radikalisering av kvinnelige muslimer, særlig norske konvertitter. Dette er et påbegynt fenomen avdekket eksempelvis i Belgia, Nederland og Tyskland. Radikaliseringen kan i ytterste konsekvens skape norske kvinnelige selvmordsbombere.
- Streng tildekning (niqab og burka) av kvinner, vil øke betydelig. Tildekningen vil avføde sikkerhetsmessige vurderinger i et mer og mer terrortruet Europa.
Jeg kan dessverre konstatere at det er nettopp denne veien det har gått. Vi har foreløpig ikke norske kvinnelige selvmordsbombere eller terrorister, i alle fall er det ikke offentlig kjent. Men senest i går skrev vi om to norsksomaliske søstre på vei til Syria eller allerede ankommet områder der al-Qaidasympatiserende grupper har kontroll. Hva jentene eventuelt kommer til å utrette der, får vi kanskje vite en dag.
Men vi har andre sentrale navn på vestlige kvinnelige konvertitter, som amerikanske Jihad Jane, som hadde Lars Vilks som sitt mål. Vi har en annen amerikanerinne, Nicole Lynn Mansfield, som ble den første amerikaneren som døde på islamistenes side i Syria. Allerede i 2005 mistet den belgiske konvertitten Muriel Degauque livet da hun gikk til selvmordsangrep ved Bagdad.
For sikkerhetstjenester internasjonalt er det i dag én kvinne som særlig er på radaren: Samantha Lewthwaite, enken etter Germaine Lindsay, en av selvmordsbomberne bak London-terroren i 2005. Lewthwaite har åpent i sosiale medier formidlet hva hennes drøm er: jihad. Det som kanskje gjorde sterkest inntrykk på meg da jeg leste om henne første gang, var at hun sammen med sine den gang tre barn var på flukt fra sikkerhetsstyrker i Kenya. Muligens befant hun seg med al-Shabaab i Somalia. Tankene gikk selvsagt til hennes barn: hvilken ideologi, annen enn sin egen, prenter hun inn i dem?
Så kom det for dagen at bekymringen var høyst berettiget: kenyansk politi har funnet datamaskinen hennes, der hun (igjen) skal ha skrevet en hyllest til den avdøde terrorlederen Osama bin Laden. Så kommer det frem Daily Mirror at de besitter Lewthwaites dagbok. Den vitner om at hun har en litt annen plan for barna enn normale voksne har: de skal bli selvmordsbombere som sin far, skriver Dagbladet Historier om hellig krig, er visstnok fine nattahistorier for barn, ifølge dagboken.
Hun skriver også om hvordan det er å være kona til en «mujahid» (hellig kriger/en som deltar i jihad) og hvordan hun forsøker å rekruttere andre til å kjempe mot de ikke-troende. Daily Mirror kaller dagboka en «terrormanual», og skriver at hun kapittelvis går innom ulike temaer, som for eksempel argumenter for å kjempe.
Vil bli martyr
I hyllesten til Osama bin Laden, som Sky News har fått tak i, hevder Lewthwaite at al-Qaida er sterkere og hardere enn noen sinne, og at hun er villig til å bli martyr selv. Hun bedyrer også sin store kjærlighet for Osama bin Laden. Teksten, som er på 34 linjer, ble funnet av politiet på en datamaskin i Lewthwaites hjem i Kenya. Sky News melder at hun bodde i den kenyanske hovedstaden Nairobi i seks måneder i 2011 sammen med sine fire barn, og at hun brukte aliaset Natalie Faye Webb.