Hvor indoktrineres muslimske barn og unge i Norge i hatideologi? Dét kan vi ikke se at media våger å gripe fatt i. Våger Regjeringen?
La oss begynne med det ferskeste eksemplet på indoktrinering: Den største somaliske moskeen i Norge, Tawfiiq islamsk senter , inviterte nylig den amerikanske konvertitten Abu Usamah at-Thahabi for å holde kurs i islam. At-Thahabi har vært imam i en sentral moské i Birmingham I mange år har han hatt britiske myndigheters søkelys på seg. I 2007 ble han filmet med skjult kamera i en dokumentar der han uttrykker støtte til Osama Bin Laden, sprer hat mot ikke-muslimer, taler for hellig krig i islamske stater og for dødsstraff for frafall fra islam og for homofili. Derfor nektes han adgang til talestoler ved britiske universitet.
Nå som unge norske muslimer uttrykker samme holdninger som at-Thahabi og også tilslutter seg terrorgrupper i «hellig krig», blir representanter for den samme Tawfiiq-moskeen intervjuet om ekstremisme i Aftenposten 2. november.
Men Aftenposten konfronterer ikke Tawfiiq med at at-Thahabi ble invitert til å undervise moskeens mange unge medlemmer. Tvert imot får moskeens styremedlem, Mohamed Bahdon Osman, stå fram og be om hjelp for å beskytte unge norsksomaliere mot ekstremisme (sic!). Han påstår at ungdommen blir ekstreme via internett, men henviser selvsagt heller ikke til moskeens egen facebookside: Tawfiiq Islamic Academy, som blant annet lærer bort følgende om homofili:
”I islam skal de som blir funnet skyldige i denne forbrytelsen bli drept med sverdet, i henhold til den mest solide meningen.”
Aftenposten intervjuet også imam Mehboob ur-Rehman i Islamic Cultural Centre, ICC. Denne moskeen tilbyr også undervisning av svært ekstrem karakter, da den, i likhet med Bergen Moské, er godkjent for å gi eksamen fra Islamic Online University. Det er sikkert like greit at dette er et internettuniversitet, siden personen bak universitetet, Bilal Phillips, ikke kan reise så mye rundt å holde foredrag – da han er nektet adgang til mange land grunnet spredning av ekstremisme. Kenya er et eksempel, Storbritannia et annet og Australia et tredje eksempel Han er også lenket til terroren i World Trade Centre i 1993.
Phillips er kanadisk konvertitt og vil ha et verdensomspennende kalifat basert på sharia, selvsagt inklusiv hudud, islamske straffer. Hans onlineuniversitet har utdannet over 50 000 studenter i over 200 land i ekstremideologi. Her til lands anbefaler Profetens Ummah og Islam Net varmt disse gratis universitetskursene som avholdes i de to nevnte moskeene.
Representanter for en tredje stor moské, Minhaj ul-Quran, som er moskeen til Islamsk Råds leder, Mehtab Afsar, der han nå er nestleder, intervjues også flittig om forebygging av ekstremisme (som TV2 2.november). Da trekkes gjerne en 600 siders tykk fatwa mot terrorisme frem, som organisasjonens leder utga i 2010. Å trenge så mange sider for å konkludere med at det ikke er tillatt å drepe uskyldige i islam er én ting. En annen ting er at media ikke spør forfatteren av fatwaen eller IRNs leder hva som er definisjonen på en ”uskyldig/”skyldig”.
Spørsmålet er svært relevant all den tid forfatteren av fatwaen og grunnleggeren av Minhaj, Tahrir ul-Qadri, aldri har lagt skjul på at han ønsker sharia på alle samfunnsnivå. Han er arkitekten bak Pakistans beryktede blasfemilov som har medført at en mengde personer har blitt forfulgt og drept for sine meninger.
Gjennomgangstonen i norsk media når det gjelder spredning av islamsk ekstremisme har vært å peke på grupper som har eksponert seg – eksempelvis Profetens Ummah og Islam Net. Ingen tar tak i ideologien som spres i moskeene.
La oss ta en titt til på ICC i Oslo, moskeen med minareter hvor Dronning Sonja og mange prominente gjester har vært på visitt Der brukes en koranoversettelse av en ideolog som omtales som grunnleggeren av dagens jihadist-ideologi – Mawlana Mawdudi. I 1926 slo han fast det som skulle bli førende for Osama bin Laden og al-Qaida:
«I virkeligheten er islam en revolusjonær ideologi og et program som prøver å endre samfunnsordenen i hele verden og bygge den opp igjen i samsvar med sine egne teser og idealer.»
Mawdudi mente at nasjonalisme, feminisme og mangfold ødela samfunnet.
Religionsforsker Anne Sofie Roald uttalte seg om dette for et par år siden i et intervju i Morgenbladet:
«Når Mawdudi, og ICC, bruker begrepet, («staten»), sender de ut signaler som er svært problematiske. Mawdudi signaliserer at religion og politikk hører sammen, og mener at islam ble en statsreligion etter slaget ved Badr i 624. Dette slaget regnes som et vendepunkt i Muhammeds kamp mot den til da mektigste stammen i Mekka. I fotnotene skrives det at ikke-troende ikke skal ‘herske over folk’ og ikke-troende som bor i staten bør leve underordnet den islamske staten.
– Man skal hjelpe muslimer som har det vanskelig i andre land. Her ligger grunnlaget for hele det nye begrepet «islamisme», at alle muslimer tilhører én gruppe, en ’umma’, over hele verden, forklarer Roald.
– Det er veldig problematisk at ’umma’-tanken blir en tolkning i Norge.»
Det er påfallende at et unisont pressekorps og representanter for forskjellige islamske organisasjoner og moskeer unngår å peke på hva slags ideologi som spres fra sentralt hold, og i stedet hardnakket insisterer på å rette oppmerksomheten på et påstått bittelite mindretall ekstremister.
Den samme ideologien som en såkalt bitteliten minoritet sprer i Norge står bak lovverk om dødsstraff for homoseksualitet – som er realitet i Saudi-Arabia, Iran, Afghanistan, Sudan, Jemen, Nord-Nigeria, Mauritania og deler av Somalia. Den står bak lov om dødsstraff for frafall – som er realitet i Saudi-Arabia, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sudan, Mauritania, Jemen, Somalia og Qatar.
Og den står bak lov om dødsstraff for blasfemi – som er realitet i Saudi-Arabia, Iran, Afghanistan og Pakistan.
Den danskiranske professoren i islam, Mehdi Mozafari sier at nazismen, fascismen og kommunismen er parkert som maktfulle ideologier. Vår tids totalitære ideologi er islamismen.
Norge må åpne øynene for at denne ekstremismen også ligger til grunn for terror.
Vi håper den nye justisministeren våger å ta innover seg hvor ekstremisme spres når tiltak nå skal utformes. Blant annet i de tre omtalte statsstøttede moskeene, Tawfiiq, ICC og Minhaj.