#Jonas Gahr Støre

Hun trakk seg ubehagelig sent, stortingspresident Hansen. Tilsvarende for sent kommer Støres vurdering av at det var riktig av henne. Men spørsmålet om hvordan hun i det hele tatt havnet i det høyeste vervet det er mulig for menigmann å oppnå i Norge, forblir ubesvart. 

Det kan ikke sies å ha vært en god dag for Arbeiderpartiet. Parallelt med at kun en av tre er fornøyde med jobben Jonas Gahr Støre gjør som statsminister, har avsløringen av partiets stortingspresidents misbruk av pendlerboligordningen utviklet seg til et uhyre pinlig skue. Jo flere ganger stortingspresident Eva Kristin Hansen åpner munnen, jo pinligere blir det.

Statsminister Jonas Gahr Støre holdt torsdag en kort pressekonferanse om den påtroppende regjeringen sin. - Det siste døgnet, tror jeg, har vist at vi har store utfordringer knyttet til psykisk helsearbeid, sa Støre, og det bare minutter etter at politiet har gått ut med opplysninger om at gjerningsmannen på Kongsberg var radikalisert.

To journalister fikk årets Nobels fredspris og et stort sett samlet pressekorps tar det til inntekt for seg selv. Det har de ingen grunn til da malen for ytringsfriheten blir stadig trangere, også i Norge. Det sørger pressen og politikerne for. HRS er i så måte et godt eksempel på akkurat det.

Dagens valg er et pausevalg, der konservative, sosialdemokrater og grønne har nesten samme politikk, og der innvandring og islam er satt på pause av både partiene selv og av mediene, sier politolog Hamed Abdel-Samad. Han snakker om Merkels Tyskland, men overføringsverdien til Norge og Støres Ap er betydelig. 

- Jeg har hatt et personlig forhold til Stefan Löfven som har betydd mye for meg. Han har vært en sjenerøs kollega, sier Jonas Gahr Støre (Ap) om sin svenske partikollega, som også mener at Löfven har vært en "trygg statsminister" for svenskene.

I et lydopptak fra voksenopplæring for innvandrere avsløres en lærer som sprer grove 22. juli-anklager mot Frp, og framholder at innvandrerne må stemme Ap for å unngå at "de som ikke liker folk som er brune i huden" kommer på Stortinget. Sylvi Listhaugs rådgiver bekrefter overfor HRS at opptaket er ekte.

Kapitals redaktør, Vibeke Holt, serverer i dag en pølsefest som fortjener at alle benker seg rundt bordet. Det handler om samrøret mellom politikk og journalistikk, der Arbeiderpartiet disker opp og der Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Dagbladet - ispedd Try reklame og Agenda - fråtser. 

1. oktober går Marianne Borgen (SV) inn døren til den ekstreme Oslo-moskeen, Jamaat Ehle-Sunnat, som ledes av en imam som åpent har tilkjenngitt sin fulle støtte til drap av dem som vil avvikle dødsstraff for blasfemi i Pakistan. Hvordan er det mulig at en ordfører ikke har fått med seg informasjon som ligger to tastetrykk unna? Eller bryr hun seg ikke?

På skoledebatt i Drammen framsatte AUFs representant grove, usanne beskyldninger mot Frp-politiker Jon Engen Helgheim. Arbeiderpartiet må ta ansvar for hat-opplæring av egne ungdomspolitikere. 

Hovedoppslaget i gårsdagens Dagsrevyen var "krisetall" om uføre: Over 100 milliarder kroner til uføretrygd i år - der "Ap angriper Høyre". Men Ap burde heller angripe seg selv. For økningen handler ikke om feilslått politikk fra de borgerlige.

Sylvi Listhaug (FrP) pirker i politiske betente spørsmål. For selv om Arbeiderpartiet insisterer på at deres innvandringspolitikk er "rettferdig og bærekraftig", så ligger den milevis fra det danske Socialdemokratiet. Vil Ap vedkjenne seg en politikk som sender syriske flyktninger hjem, er Listhaugs retoriske spørsmål - som får til svar at hun er desperat. Men det spørs hvem som er mest desperat.

Frykten for ta diskusjonen om innvandringens konsekvenser fortsetter, og blir verre og verre. I det hele tatt å løfte en politisk debatt om "økende forskjeller" i Norge uten samtidig å ta opp innvandringspolitikken, er rent hykleri. 

Boka "Aldri tie, aldri glemme" er en lei påminnelse om at demonisering av meningsmotstandere er viktigere for Ap enn å komme til reell forståelse.

Danmarks sosialdemokratiske statsminister Mette Fredriksen fortsetter å ta aktive grep mot negative følger av innvandring. Onsdag kunngjorde Fredriksen et lovforslag om at andelen innbyggere av ikke-vestlig opprinnelse i hvert nabolag skal begrenses til maksimalt 30 prosent innen ti år.

At Jonas Gahr Støre som utenriksminister sviktet ytringsfriheten, vil henge ved ham resten av hans politiske karriere. For nå tar Redaktørforeningens ledelse et oppgjør med ham - 15 år senere.

Når en leder av et statsbærende parti mener det er smart av ham å svine til forkjempere for menneskerettigheter, da har han knapt noen kort igjen, verken på hånden eller bordet.

Nok en gang tar en muslim til orde for blasfemilov i Norge, denne gang av Qasim Ali. Men hvilke verdier er det Ali står for? Kommer han fra selskapet med andre mer eller mindre kjente islamister? Og ligger det nok en gang indirekte trusler om får vi det ikke som "vi" vil, så blir det bråk.

Jonas Gahr Støre gir førstehjelp til blodsbrødrene sine i Sverige. Vil Støre virkelig det svenske folket så vondt?

Syrere fra hele Europa inviteres til å reise på sommerferie til Syria. Et libanesisk selskap har åpnet direktefly fra Billund i Danmark til Beirut og videre med buss "til hele Syria". Etter flyktningkonvensjonen betyr dette at nå kan alle syrere i Norge som fikk beskyttelse siste årene sendes hjem og bygge landet sitt. Flott! Eller hva sier Jonas Gahr Støre som presset Regjeringen til å hente 8.000 ekstra syrere til Norge?

Det krympende opposisjonspartiet Ap sliter i motvind, og har de siste dagene flittig benyttet seg av blame game-strategien når det gjelder det meste: Alt som er galt er den borgerlige regjeringens skyld. Men akk, de møter ikke bare seg selv i døren; døren kommer løpende etter dem.

Arbeiderpartiet går fra krisemåling til krisemåling, og partileder Jonas Gahr Støre sliter såpass i motvind at VG klinker til med overskriften "Stakkars Støre". Men at det går den veien høna sparker for Arbeiderpartiet generelt og Støre spesielt kan kanskje ha noe med sistnevntes valg av politisk rådgiver å gjøre?

Ungdomskriminaliteten i Oslo øker, og det samme gjør utryggheten. De kriminelle blir yngre, mer brutale og de går ikke lenger av veien for å angripe politiet og representanter for sivilsamfunnet. Det offiselle Norge har en rekke forklaringer på rede hånd, men greier tilsynelatende ikke å forholde seg til grunnårsaken: det fryktede I-ordet.

Som om ikke 22. juli er sårt nok for hele landet og spesielt de personlig rammede, så finnes det åpenbart få grenser for å utnytte tragedien politisk. Og det selv om avsenderen er NRK.