Det er noe høyst umusikalsk over Jonas Gahr Støres ord torsdag morgen, mindre enn et døgn etter at fire kvinner og en mann ble brutalt drept i Kongsberg onsdag kveld.
På politiets pressekonferanse var politimester Ole B. Sæverud svært tydelig på at det er for tidlig å spekulere i motiver for de grusomme handlingene, men at det var viktig for politiet å være åpne om at de var kjent med at mannen tidligere hadde vært i politiets søkelys grunnet islamsk radikalisering.
Samtidig går vår nye statsminister langt i å antyde at årsaken til massedrapene var gjerningsmannens psykiske helse.
Psykisk helse
At gjerningsmannen kan ha hatt psykiske problemer er kjent via medienes eufemisme «kontakt med helsevesenet», men det er likevel ikke antydet fra politiets side at mannen har begått handlingene grunnet sine psykiske problemer. Tvert i mot melder TV2 i dag at mannen er i stand til å forklare seg detaljert om hendelsesforløpet.
Ifølge mannens forsvarer forklarer siktede seg i detalj.
– Han forklarer seg i detalj og samarbeider godt med politiet, sier advokat Fredrik Neumann til TV 2 natt til torsdag.
Neumann, som er oppnevnt til mannens forsvarer, sier de to var i avhør sammen natt til torsdag. Ifølge forsvareren vil mannen bli varetektsfengslet torsdag.
Opplysningene vitner om at mannens psykiske helse ikke vurderes å være for dårlig til å gjennomføre avhør eller til å gjøre rede for seg. Det er ikke kommet fram opplysninger om hvorvidt den siktede skal undergis en rettspsykiatrisk observasjon, selv om dette selvsagt kan bli tilfelle på et senere tidspunkt, men det er på alle måter for tidlig å spekulere og konkludere med at den siktedes psykiske tilstand i gjerningsøyeblikket var dårlig, slik Støre antydet torsdag under pressekonferansen.
Dobbeltmoral
Det ligger en dobbeltmoral bak Støres uttalelser som er umulig å ikke legge merke til.
Hele valgkampen har Støre vært svært opptatt av å belyse det påståtte «tankegodset» bak terrorhandlingene 22. juli 2011. I forbindelse med Anders Behring Breiviks handlinger har psykisk helse ikke vært et tema Støre har vært villig til å kople opp mot terror, han har snarere jobbet på spreng for å påpeke at handlingene var politisk motiverte – av høyreekstremisme.
Dobbeltmoralen blir til å ta og føle på når Støre raskt konkluderer med at Kongsberg-drapene kan knyttes til gjerningsmannens psykiske lidelser, og ikke var politisk motivert – av islamisme.
Dobbeltmoralen ligger i skjæringspunktet høyreekstremisme/radikalisert islam, der sistnevnte enkelt avfeies som gjerningsmannens sviktende psyke. Ved å gjøre denne retoriske manøveren unngår Støre å knytte Kongsberg-mannens handlinger til islam, vel vitende om at han parallelt har smurt høyreekstremisme-begrepet bredt utover hele høyresiden i norsk politikk.
Umoralsk
Ei heller en nyinnsatt statsminister kan forhåndsprosedere en sak, og å vri fokuset over på psykisk helse mens de dreptes familier og pårørende er i krise, synes direkte umoralsk. Støres private meninger om gjerningsmannens beveggrunner burde aldri vært uttalt.
Per nå er det ingen som vet hvorvidt det er radikal islam eller psykiatri eller en kombinasjon av begge onder, noe politiet er svært tydelige på. Likevel tas den «enkleste utveien» i omtale av tragedien – den utveien som ikke setter islam i dårlig lys.
Snarere enn å se på radikalisering og hvordan det i det hele tatt er mulig å radikaliseres inn i islam i et sekulært land som Norge, er ikke bare Støre, men også norske medier, raske til å spille ut det muslimske offerkortet.
Dagsavisen er allerede ute med intervju med styreleder i Kongsbergs eneste moské, Kongsberg Islamsk kultursenter.
– Dette er veldig trist. Det var barna mine som først fortalte meg hva som hadde skjedd. Jeg kunne ikke tro det, og tankene begynte raskt å svirre om dette var noen fra den høyreekstreme-siden eller en muslim, sier Oussama Tlili til avisen.
Han er bekymret for hvordan angrepet vil påvirke muslimer i Norge.
Selv om motivet for angrepet ikke er kjent, er Tlili bekymret for hvordan angrepet vil påvirke muslimer i Norge, nå som det er kjent at den antatte gjerningsmannen er konvertitt til islam.
– Jeg er redd for hvilke konsekvenser det kommer til å ha for muslimer i Norge, sier Tlili videre til Dagsavisen.
Avisen gjør videre som Støre og retter fokus mot gjerningsmannens psykiske helse. Det har nok ikke noe med islam å gjøre, forklarer avisen velvillig, i uthevet skrift.
Selv om den pågrepne mannen er konvertitt til islam, er det ikke kjent om angrepet var religiøst motivert. Mannen har ved flere anledninger vært i kontakt med norsk helsevesen, skriver Dagsavisen.
En påminnelse
Det synes betimelig med en påminnelse om hvor mediefokuset lå da Philip Manshaus drepte sin 17 år gamle adoptivsøster og utførte det som må kunne kalles et mislykket moskéangrep i Bærum 10. august 2019.
NRKs samleside om angrepet vitner om at fokuset på ingen måte var på psykisk helse, men på høyreekstremisme.
Faksimilen viser hvor fokuset ble lagt. De muslimske heltene, de farlige høyreekstreme og samfunnets svikt i å beskytte moskémiljøet godt nok. Det er alle vesentlige aspekter å belyse, men fraværet av fokus på Manshaus’ psykiske helse er påtakelig.
Tankegodset
Vår påtroppende statsminister har viet tankegods svært mye oppmerksomhet. Det høyreekstreme tankegodset, vel å merke. I boken Aldri tie, aldri glemme tar både overlevende fra Utøya og Arbeiderpartiets Støre et «oppgjør» med de påståtte «kreftene bak 22. juli» – deriblant HRS, Fremskrittspartiet og Høyres Jan Tore Sanner.
I boken sidestilles innvandringskritikk med massedrap, og nøytrale ord med ekstreme handlinger.
Hvordan skal den nye regjeringen håndtere Kongsberg-drapene? Skal Støre, som rørt fortalte på dagens pressekonferanse at han har to overlevende fra Utøya som statsråder, ta et oppgjør med tankegodset bak gjerningsmannen på Kongsberg sine handlinger? Dagens uttalelser vitner om at det er svært lite trolig. I Støres verden har disse handlingene ikke noe med islam å gjøre.
Forside: Fotomontasje HRS