Lov og rett

Arbeiderpartiets vaklende moral

Etter fadesen med å velge Eva Kristin Hansen som stortingspresident - åpenbart uten å sjekke ut hennes forhold til rett og galt - er Arbeiderpartiet livredd for ikke å finne en rank og ren til vervet. Innstillingen av Masud Gharahkhani får et komikkens skjær når han velges fordi partiledelsen ikke lenger forstår forskjellen på moral og moralisme.

Man kan forstå partiets frustrasjon etter siste ukens hendelser. Det er et åpenbart problem at partiet har gitt tillit til Eva Kristin Hansen i utgangspunktet – en politiker som ikke bare har svindlet til seg gratis pendlerbolig, men som ikke selv evner å se at egen håndtering av avsløringen framstår som et barns krakilske benektelser av å ha stjålet godteri, selv om halve fjeset er dekket av sjokolade.

Men når man ikke er vant til å ha fokus på moral, blir kravet til nettopp dette fokuset nok en snublestein for Arbeiderpartiet. Man må spørre seg hvorvidt partiledelsen er så fjern fra dagliglivet at ledelsen ikke lenger forstår forskjellen mellom rett og galt.

De rene og ranke

Nyheten om at Masud Gharahkhani får det ærefulle vervet kommer nemlig etter det som må ha vært en rimelig skrålende prosess i kulissene. Vel vitende om partiets frynsete rykte etter #metoo-bølgen, har Aps ledelse åpenbart tenkt at en ny kjønnslivsskandale må unngås for enhver pris. Det gjør de jo forsåvidt rett i, men når de forkaster den åpenbare 51 år gamle presidentkandidaten Sverre Myrli, er det med begrunnelse i et alminnelig, fullstendig lovlig kjærlighetsforhold Myrli hadde på nittitallet.

Aftenposten skriver i dag:

Sverre Myrli hadde som 26-åring et forhold til en AUF-kvinne på 18 år. Vedkommende orienterte partiledelsen i 2017 da Ap kontaktet og kartla AUF-miljøene i ryddearbeidet etter #metoo-sakene.

– Vi var sammen noen måneder. Så gikk vi hver til vårt. Noe mer utover det har jeg ikke lyst å si, sa Sverre Myrli til Aftenposten tirsdag.

Aftenposten har vært i kontakt med kvinnen. Hun har ikke levert noe varsel mot Myrli. Partiledelsen har heller ikke fått noen ny informasjon etter at den innstilte Myrli til fjerde visepresident i oktober.

Den stakkars Myrli har altså samvittighetsfullt opplyst om et forhold til en yngre kvinne, åpenbart for å unngå metoo-spekulasjoner da jakten på ekle hvite menn stormet som verst. Det har ikke vært snakk om verken utnyttelse eller maktmisbruk, men et alminnelig forhold mellom en ung mann og en ung kvinne på henholdsvis 26 og 18 år.

Har Arbeiderpartiet glemt at man er myndig i Norge når man er 18 år? Tilskriver de ikke unge kvinner lenger dømmekraft til å velge egne partnere? Skal enhver aldersforskjell i et forhold antyde at den eldste utnytter den yngre?

At Myrli selv har blitt forbannet over å bli avskrevet som mulig stortingspresident på dette syltynne, moralistiske grunnlaget, er høyst forståelig.

I et forsøk på å dempe gemyttene tilbød Ap-ledelsen Myrli å bli fraksjonsleder i næringskomiteen. Myrli har etter det Aftenposten får opplyst takket nei. Begrunnelsen er at når han ikke har nok tillit i partiledelsen til å bli president, kan han heller ikke ha tillit til å lede fraksjonen i Stortinget, skriver avisen.

Ingen kan klandre Myrli for resonnementet.

Aps vedvarende moralproblem

Når Arbeiderpartiet nå innstiller Gharahkhani som stortingspresident er det med en vedvarende vaklende moralforståelse, og det er nettopp denne vaklingen som gjør at partiet fortsetter å streve. For å streve, det gjør de. Ved Stortingsvalget oppnådde partiet ikke mer enn 26,3 prosent oppslutning, og sist uke kom velgernes dom over statsminister Jonas Gahr Støre. Kun én av tre er fornøyde med jobben Jonas Gahr Støre gjør som statsminister.

Når det er «vanlige folks tur» bør partiet ta et aldri så lite dykk i vanlige folks verdier. Vanlige folk vet stort sett forskjellen på rett og galt, lov og ikke lov. Vanlige folk viser ikke tillit til folk som lyver så de tror det selv. Ei heller dømmer vanlige folk noen for å ha et alminnelig kjærlighetsforhold, slik partiet nå dømmer sin egen kandidat Myrli – som forøvrig framstår å ha stell på forskjellen mellom moral og moralisme.

At Ap-ledelsen ikke brøt inn i partiets evige kronprins Trond Giskes kombinerte glede over alkohol og kvinner lenge før partiet sto med begge beina plantet i metoo-skandaler, lar de nå Myrli lide for, og Gharahkhani bør definitivt skride til verket med en viss bismak i munnen. Ikke bare skal han gjøre en jobb som var tiltenkt noen andre, og slik sett være et andrevalg, han går til arbeidet vel vitende om at han tilhører en innvandringskritisk ytterfløy av eget parti, med meninger som samsvarer med meningsbærere statsminister Støre omtaler som ekstremister.

Vi ønsker Gharahkhani lykke til, men anbefaler Arbeiderpartiet en oval helg med fokus på vanlige folks moral.