I 2009 fikk Norge noe over 11 400 nye statsborgere. Det er en øking på ca 11 prosent i forhold til året før. I Storbritannia ble 200 000 britiske statsborgere i fjor. Det er en økning på 58 prosent i forhold til året før.

Regjeringen vil nedsette et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk, fortalte statsminister Jens Stoltenberg da han i dag svarte på en interpellasjon i Stortinget om religionens plass i samfunnet.

Av 1.560 personran som ble begått i Norge i fjor ble 501 begått i Grønland politistasjons krets. Det typiske ransofferet er en etnisk norsk mann mellom 20 og 35 år. Den typiske raneren er en mann med innvandrerbakgrunn mellom 18 og 30 år. Men raneren er ikke asylsøker, for kriminelle asylsøkere bedriver typisk med narkotikahandel.

Vi som er 40 – 50 år, vi vokste opp på 70- og 80-tallet som enkeltindivid. Det vil si; vi hadde ingen tanker om at vi ikke hadde full kontroll over vår egen skute. Vi drømte og flørtet med kjærligheten. Vi drømte og flørtet med hvilken vei vi skulle ta som voksen i arbeidslivet. Vi drømte og realiserte reiser ut i den store verdenen allerede som tenåringer. Vi var verden – og verden var der for oss. Den store, store majoriteten av oss hadde en frihet som historisk var revolusjonerende. Noe har imidlertid skjedd. Utviklingen går i revers. Flere og flere borgere av Norge er satt tilbake til en tid som ikke har eksistert før. Som at kjærligheten aldri blir mer enn en drøm. Som at kroppens ukrenkelighet er for ”de andre. En tanke- og handlingsmessig revolusjon må til for å få tilbake de gode, gamle tidene.

Etter forslaget om forbud mot full tildekking i det offentlige rom i Belgia, ønsket en nystartet organisasjon kalt ”Sharia4Belgium” å gjennomføre en demonstrasjon, noe de ble nektet. Derfor ble det iverksatt samordnende støttedemonstrasjoner i Storbritannia og Irland av ”Muslim Rise”, som igjen synes å være sammenfallende med organisasjonen ”Islam4UK”. Disses budskap er alt annet enn lovende for fremtiden.

Under fredagsbønnen i ahmadiyyaenes moské i overklassestrøket Model Town i Lahore gikk terrorister til angrep på forsamlingen, som er definert som ikke-muslimer i et pakistanske lovverket. Vår korrespondent Rooshanie Ejaz kommer her med en første, mindre rapport. Hun har blant annet snakket med et øyevitne, Hassan Bajwa.

Those of us who are in our forties grew up in the 1970s and 80s as individuals. Which is to say that it never crossed our minds to think that we did not have full control over our own lives and futures . We dreamed about and flirted with love. We dreamed about and flirted with various career options. We were the world – and the world was there for us.

Avisa Ny Tid har funnet utdanningsstatistikk fra SSB som skriver seg tilbake til 2008 som de mener beviser at unge menn med innvandrerbakgrunn er ”på utdanningstoppen”. De får god drahjelp til denne tolkningen av SSBs Lars Østby. Ny Tid forundrer seg også over at ikke andre medier har tatt denne ”nyheten” før. Men det kan nok stilles flere spørsmål med denne statistikken, og særlig SSBs presentasjon, enn det Ny Tid synes klar over.

Tidligere i år ble ei jente på 16 år gravlagt levende av familien sin fordi hun hadde snakket med en gutt. Drapet utløste ny debatt om såkalt æresdrap” – altså trusseldrap. Offisielle tall fra tyrkiske myndigheter sier at landet har i overkant av 200 æresdrap i året, og at disse drapene utgjør halvparten av alle drap. Eurostat sine tall sier imidlertid at landet de siste årene har hatt om lag 4 400 drap årlig. Indikerer dette mørketall om ”æresdrap” fra tyrkisk hold?

Da den såkalte Metock-dommen falt i EU sommeren 2008 var det flere land, ikke minst Irland og Danmark som reagerte kraftig. I Norge oppdaget man knapt at dommen falt, og slett ikke at dommens premisser også er gjeldende i Norge. For dommen tilsidesetter nemlig nasjonale regler hva gjelder innvandring, og setter EUs egne regler foran. I Danmark fryktet man at andelen familiegjenforeninger ville øke som en konsekvens av dommen. Nå viser det seg at nettopp det har skjedd.

The newsweekly Ny Tid has found educational statistics from Statistics Norway that date back to 2008 and that they believe indicate that young men with immigrant background are ”at the top educationally.” Statistics Norway’s Lars Østby is backing them up on this. Ny Tid wonders why no other media have reported this ”news” before. But these statistics – and especially Statistics Norway’s presentation of them – raise more questions than the editors of Ny Tid seem to recognize.

Nahid Rachlin’s fate became a book, and her autobiography, “Persian Girls: A Memoir”, of course found its way to Helle Merete Brix’s crowded bookshelves. When Brix visited New York recently, she naturally took the opportunity to interview Nahid – a woman who want the most precisely because she had so little to lose.

Der er farlige forbindelser mellom prestestyret i Iran og den kommende stormoské i København, advarer organisasjonen Fællesinitiativet. Løgn og latterlige anklager, svarer foreningen bak moskeen.

Innvandring og integrering er så politisk betent at det stort sett forsøkes oversett ved nasjonale valg. Den sittende borgerlige koalisjonsregjeringen, den såkalte alliansen, er kommet til at det er en god idé å synliggjøre forskjellen mellom dem og partiene på venstresiden, som i det norskkopierte rødgrønne alternativet jakter på regjeringsmakten. I notatet, utarbeidet av (nye) Moderatene, markerer Alliansen sine standpunkter i forhold til den rødgrønne blokken, samtidig med at de ønsker å synliggjøre de rødgrønne partienes uenighet. Dermed kan det være at innvandrings- og integreringspolitikken blir en mer sentral del av valgkampen enn det har vært til nå.

Redaktøren av danske Sappho, Helle Merete Brix, har vært en tur en Norge. Her benyttet hun sjansen til å intervjue generalsekretæren for Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. I det åpenhjertige intervjuet legger ikke Kokkvold skjul på at han er irritert på feige medieledere som stikker hodet i sanden mens Muhammed-bråket seiler sin egen sjø. Han innrømmer også at han er nervøs for den stigende selvsensur som brer om seg etter muslimske krav. Kokkvold mener at islamister og ekstremister vinner frem, for de kjenner ”stanken av vår frykt”.

Nahid Rachlins skjebne ble bok, og selvbiografien "Persian Girls: A memoir" fant selvsagt veien til Helle Merete Brix sine velfylte bokhyller. Når så Brix var i New York benyttet hun selvsagt sjansen til å intervjue Nahid. En kvinne som vant det meste nettopp fordi hun hadde så lite å miste.

Andy Burnham er foreløpig den siste kandidaten i Labours ledelse som innrømmer at de under valgkampen ignorerte velgernes bekymringer for innvandringen. Burnham, som var statsråd i helsedepartementet, sier videre at han selv mente at tilstrømningen av innvandrere var den største utfordringen under valget. Strategien var derimot å kvele en slik debatt.

Kunstneren Lars Vilks inviteres tilbake til Uppsala universitet for å fullføre foredraget sitt om ytringsfrihet og kunst. Det er filosofisk avdeling som inviterer Vilks. Humoristen Vilks forteller at han vil bruke samme briller under foredraget som han bruker på forballbana: de går ikke så lett i stykker hvis noen igjen skulle prøve å skalle han ned.

Våre politikere stoler ikke på folket. Den norske urbefolkningen er belemret med genetisk material som fører til at man rotter seg sammen mot ”de andre”. Sjømannsnasjonen Norge er altså fiendtlige overfor det såkalt fremmede. Både Ap og Krf gyver således på autopilot løs på FrP fordi FrP fremmer faktiske statistiske forhold. Folket skal fortsatt føres bak lyset. Hensynet til landets integreringstilstand er underordnet det politiske spillet.

I dag er det fem år siden den 18-årige danskpakistanske Ghazala Khan ble skutt på åpen gate i Slagelse i Danmark, hvor også hennes ektemann Emal Khan ble forsøkt drept. Ett av vitnene til hendelsen, Pia Kjær, tenker i dag tilbake på hva hun tilfeldigvis erfarte denne dagen.

Grensen mellom faktaorientert kunnskap og politikk har en gråsone, samtidig som noen vet bevisst å utnytte denne gråsonen. En ting er nå at journalister bevisst sauser sammen kunnskap og politikk på en slik måte at det tjener den politiske retningen de selv ønsker å fremme, noe helt annet er det at byråkratiet og underliggende etater gjør det. Innenfor et politisk betent område som innvandring og integrering er utnytting av den gråsonen befestet seg som ”vanlig praksis” i Norge. I Danmark tas det derimot et bevisst oppgjør mot denne utnyttingen. Vil et slikt politisk oppgjør tas i Norge?

PEN gjør et viktig arbeid for forfulgte forfatteren i ikke-vestlige land. Når det derimot kommer til forfulgte forfattere og kunstenere og ”løsmunnede” i Vesten, står det derimot dårlig til med PENs forsvar for ytringsfriheten. Derfor hedres ikke forfulgte personer med proser, som Ayaan Hirsi Ali, Robert Redecker og Ibn Warraq. PEN synes rett og slett å være besatt av fenomenet kalt ”hate speech”, skriver Helle Merete Brix for rights.no. PENs likegyldighet er synd, for PEN kunne spilt en viktig rolle i kampen for å bevare ytringsfriheten i Vesten, en kamp mindre tenketanker og ytringsfrihetsorganisasjoner har valgt å følge opp, mener Brix.

Et forbud mot ansiktstildekning er et spørsmål om samvittighet og moral. ”Det er regjeringens og parlamentets ansvar å bestemme i hvilket samfunn vi ønsker å leve i, og med hvilke menneskelige verdier,” sa president Nicolas Sarkzoy da spørsmålet var til debatt i den franske regjeringen i går. Sarkozy vedgår at et forbud vil være ”krevende”, men ”rettferdig”. I Spania vurderer nå en by å innføre forbud mot burka og niqab.

I dag er det ”Everybody Draw Muhammed Day!”, og selvsagt en fin anledning for oss alle å dele byrden med de kunstnerne som forfølges av muslimsk mobb fordi de har ett eller annet islamsk tilsnitt i sin kunst. For pakistanere og andre er det en anledning for igjen å ytre sin motstand med flaggbrenning, vold og trusler.

Norske og danske flagg går opp i flammer og røyk i Lahore grunnet ”Everybody Draw Muhammed Day!”. Det er imidlertid tyst som graven fra pakistanere i Norge og Danmark. De tar ikke til gatene og demonstrerer for frihet og til støtte for sine elskede nasjonalstater. De protesterer ikke kraftig gjennom pressens talerør som de ellers bruker når de mener deres følelser er ”krenket”. Mon tro hvorfor ikke?