Ytringsfrihet

Hvorfor ”krenkes” de ikke?

Norske og danske flagg går opp i flammer og røyk i Lahore grunnet ”Everybody Draw Muhammed Day!”. Det er imidlertid tyst som graven fra pakistanere i Norge og Danmark. De tar ikke til gatene og demonstrerer for frihet og til støtte for sine elskede nasjonalstater. De protesterer ikke kraftig gjennom pressens talerør som de ellers bruker når de mener deres følelser er ”krenket”. Mon tro hvorfor ikke?

Hege Storhaug, HRS

Knapt en bedre anledning til å vise sin lojalitet overfor det norske demokratiet og nasjonalstaten skal man måtte lete etter. Tusener demonstrerer i Lahore nå grunnet ”Everybody Draw Muhammed Day!”, og, ikke uventet, brennes norske og danske flagg – verdens fremste symbol på ”Muhammed-krenkelse”. Er det ikke besynderlig at mobbens herjinger i Lahore og angrep på det fremste symbolet på Norge, ikke fører til at de norskpakistanske stemmene vi så titt og stadig må forholde oss til i media – enten det gjelder varme/aggressive forsvar for ”retten” til å bruke burka og hijab i enhver sammenheng, og ”retten” til at det selvpålagte forbudet mot å tegne Muhammed også skal gjelde for ikke-muslimer på ikke-muslimsk jord, nå velger å tie? Er det slik at lojalitet til hijab, burka, minareter, og tegneforbud, er sterkere enn lojalitet til fedrelandet? Er det slik at sammenhørighetsfølelsen er til ummaen, Muhammed og islam, ikke til demokrati, folkefellesskap og nasjonalstat?

Sammenhengskraften i et samfunn er helt og holdent avhengig av tillit borgerne imellom, av lojalitet til nasjonalstaten (gjør din plikt og krev din rett), og et bredt folkelig fellesskap. Alt dette mangler et land som Pakistan, som er totalt oppsplittet langs etniske, språklige og geografiske barrierer, og der tilliten og oppbakkingen av nasjonalstaten og det politiske lederskapet er filleristet i tusen biter de siste tiårene. Alt dette hadde vi i Norge før masseinnvandringen virkelig skjøt fart på 1980-tallet. Spørsmålet er hvor mye av sammenhengskraften som kan gå tapt før nasjonalstaten Norge svekkes såpass betydelig at ingen på Stortinget kan stikke hodet i sanden og benekte realitetene.

Vår medarbeider Helle Merete Brix var i Oslo i går i anledning arrangement til document.no i Oslo Militære Samfunn, og fortalte om bakgrunnen for danske Trykkefrihedsselskabet og dets aktiviteter og betydning for det danske samfunnets oksygen; ytringsfriheten. Jeg spurte Helle fra salen hvordan hun tror tilstanden i Skandinavia og Europa vil være om 10 – 15 år, og Helle svarte det samme som jeg selv frykter vil bli realitetene: en eskalering av vold (trusler og angrep på individ og organisasjoner), og blant annet flere Gazastriper som vi ser i Frankrike og Sverige med så godt som permanente opptøyer. Folk vil isolere seg langs etniske og religiøse skillelinjer.

Det vi i dag ser i Lahore, vitner om hva som kan komme her; som avbrenning av det norske flagget i norske gater.

Derfor er det viktigere enn noensinne i nyere tid å stå opp mot de forkvaklede sjelene, stå opp for frihet og åpne demokrati basert på opplysningstidens ånd. Det er nå fremtiden formes.

Derfor kan de tause norskpakistanske stemmene på en dag som denne tolkes inn i en nedslående symbolsk ramme. Tausheten kan oppfattes som så talende.

Les også: Hvem er vi og hvor går vi?