I flere år har FrP blitt kritisert for økonomisk uansvarlighet når partiet har lagt frem sine alternative budsjett. Partiet vil overforbruke våre økonomiske ressurser, sies det. FrP har svart at dette ikke stemmer. For; ved å stramme inn asylpolitikken og ved at innvandringspolitikken legges om i en ansvarlig retning, vil dette frigjøre økonomiske ressurser til eksempelvis bedre helsetilbud, sies det. Tja, den som lever får kanskje se, men når revidert nasjonalbudsjett nå ble lagt frem, tyder det på at FrP er på sporet i sin argumentasjon: Norge sparer over en milliard kroner ved nedgangen på 41 prosent asylsøkere så langt i år sammenliknet med i fjor.

Frankrike har fått sin første tilfelle av såkalt ”burka-hat”: I en klesforretning ble en 60 år gammel fransk kvinne så provosert over en ung kvinne i burka, at hun regelrett rev burkaen av 26-åringen. Kvinnen i burka svarte med å slå til 60-åringen, og politiet fengslet dem begge.

Norwegian and Danish flags are going up in flames in Lahore in reaction to “Everybody Draw Muhammed Day!” Meanwhile, however, Pakistanis in Norway and Denmark are as silent as the grave. They’re not taking to the streets and demonstrating for freedom and in support of their beloved new homelands. They aren’t protesting passionately through the spokespeople whom they make use of when they claim their feelings have been hurt. Why not, one wonders?

Det muslimske brødreparet fra Kosovo som er fengslet for brannattentat mot Lars Vilks, var drevet av hat. At attentatet mislykkedes skyldes antakelig at den ene av brødrene pådro seg brannskader under mordbrannforsøket. Det interessante nå er om svenske myndigheter tar affære overfor moskeen de svenske statsborgerne frekventerer. For som Helle Merete Brix nylig skrev på rights.no: ”Det er min tese at det alltid står en imam og en moské bak.”

Syreangrep er en vanlig praksis i en rekke land i den tredje verden, og er nå også importert til Europa via innvandringen. I Storbritannia avdekkes stadig flere slike angrep, og det er nå iverksatt et arbeid for å kartlegge problematikken. Men for noen er det allerede for sent.

Den iranskfødte kunstneren Firoozeh Bazrafkan våkner en morgen i Danmark i bakrus, ikledd kjole. Hun hiver på seg en t-shirt og roper til venninnen som sover på sofaen: ”Jeg løper over til bakeren.” Ingenting av dette er forbudt i Danmark. Hadde Firoozeh derimot gjort det samme i gamlelandet, vel, da regner hun med at hun hadde blitt straffet både for alkoholen og kjolen, for mangelen på hijab, for ikke å snakke om straff for hennes islamkritiske kunst og at hun dertil blogger hos Jyllands-Posten. Dødsstraff 45 ganger, inkludert pisking, antar hun ”de religiøse” ville ment var en passende statlig reaksjon.

Den svenske kunstneren Lars Vilks blir med vold forsøkt brakt til stillhet. Men mens Vilks kjemper for sin og andres rett til ytringsfrihet, er det politiske Sverige taust som i graven. Som første media i Sverige tillater Sydsvenskans leder å påpeke denne tystnaden blant ellers så taletrengte politikere. Og når Sydsvenskan først bringer temaet på banen, legges ingenting imellom: Det pågår en menneskejakt i Sverige på Lars Vilks. Klapp, klapp?

Vår medarbeider Bruce Bawer har nylig tilbrakt en del tid i Washington, D.C., og deler her noen refleksjoner rundt visse forskjeller mellom USAs og Norges hovedsteder, særlig hvordan meningsutveksling foregår.

Det er interessant å kunne konstatere at de etablerte medier og kommentatorer i Norge stort sett hele tiden ligger langt etter nettmedier når det kommer til forståelse av islam og innvandring. Ingen avis i Norge har eksempelvis lagt forholdene mer til rette for islamistiske stemmer enn Aftenposten – stemmer som presenterer seg selv som ulv i fåreklær med drahjelp fra tanta i Akersgata. Derfor vekker det oppsikt når Aftenpostens Knut Olav Åmås i dag vender Europas fremste islamist, Tariq Ramadan, ryggen, og løfter opp fritenkeren Ayaan Hirsi Ali. Takk og velkommen etter.

To brødre på 19 og 21 år er pågrepet, mistenkt for brannattentatet mot Lars Vilks. Brødrene er svenske statsborgere med albanskmuslimsk bakgrunn fra Kosovo.

Mange i Saudi-Arabia er grundig lei av moralpolitiets kontroll, men det er nok ikke mange som tar saken i egne hender. For politimannen som skulle avhøre et ungt par som gikk tur i parken fikk seg kanskje sitt livs overraskelse: Kvinnen, i midten av 20-årene, gikk til angrep på han.

Jyllands-Postens Ralf Pittelkow er endelig tilbake som politisk kommentator. Han har, sammen med sin kone, folketingsmedlem Karen Jespersen, hatt permisjon for å skrive en ny bok. Boken er ikke ferdig enda, men vi har nok noe å se frem til. Imens kan vi glede oss over Pittelkows angrep på dobbeltmoralen til ledelsen i sosialdemokratiet: De har nemlig ingen problemer med å kritisere foreldre som fravelger den offentlige grunnskolen, mens de selv sender sine barn på privatskole.

It is interesting that the establishment media and commentators in Norway are almost always way behind the Internet media when it comes to understanding Islam and immigration. No newspaper in Norway, for example, has done a better job of giving Islamist voices a megaphone than Aftenposten.

Hanne Nabintu Herland tar et kraftig oppgjør i dag med snillismen og likegyldigheten som ligger som et kvelende teppe over innvandringsdebatten. Hun mener ”noen” må stoppe Abid Rajas usiviliserte dialogmøter. Og hun takker Håkon Haugli som ble møtt med et ”ukontrollert raseriutbrudd”, da han rettmessig kritiserte Rajas dialogmøter. Dialogmøtene, der det offisielle Norge ”skal stilles til veggs for å lytte til alt fra jødehatende utsagn til usiviliserte ikke-vestliges sjikanerende og nedsettende snakk om norsk kultur, under påskudd av at disse må forstås før de kan integreres”, er ”noe sludder. Den som ikke ønsker å innrette seg etter norsk lov og alminnelig høflighet overfor landet som har gitt både oppholdstillatelse og rause økonomiske stønader, bør forlate Norge når det måtte være. For i Norge er det norsk kultur som gjelder. Noen bør stoppe Raja i hans forsøk på å skape egne spilleregler for ikke-vestlige personer som vanskelig forstår seg på norsk kultur,” mener Nabintu Herland.

Tyrkias president Erdogan har åpent erklært sterk sympati med sharia. Han har oppfordret tyrkere i Tyskland om å forbli tyrkere. Han har avvist kategorisk at det finnes et moderat islam. Han har likeledes forsvart Sudans folkemorder Omar al-Bashir. Hva endringene i den tyrkiske forfatningen som kommer nå vil bety for Tyrkias videre kurs i lys av et sekulært demokrati med pressefrihet, er usikkert, skriver Ralf Pittelkow.

Har du sikret deg tegningen av Muhammed som rundkjøringshund? Hvis svaret er nei: etter overfallet på Lars Vilks i Uppsala er tiden overmoden for at vi skandinavere viser at vi står på Vilks sin side, og ikke har gått til sengs med den søvndrukne eliten. For 2 000 danske kroner kan et historisk eksemplar av kunstnerens tegning bli ditt.

Kunnskapsdepartementet overkjørte Oslo kommune: muslimske privatskoler kan etableres. Vedtaket har skapt debatt. Mange, heldigvis også blant muslimene, ønsker ingen muslimske privatskoler. Men vi har derimot større problemer med å forklare hvorfor. (Bildet er fra en muslimsk skole i Pakistan).

Vold vinner frem – også på universitetene våre. Bildene fra forelesningssalen i Uppsala der Lars Vilks angripes er sjokkerende: unge kvinner i vestlige klær, altså presumptivt integrerte, lar aggresjonen få fritt utløp. De spytter, de truer, skriker og de knuffer. I etterkant er de stolte av sin opptreden. Tryggheten de utviser synes nær sagt å være grenseløs. Like grenseløs som ummaen. Nettopp ummaen er det som slår meg i kjølvannet av angrepet på tegneren Vilks.

Tidligere byrådsleder i Oslo, Høyres Erling Lae, er uten tvil en velmenende mann. Et av hans velmenende prosjekter er integrering av innvandrere. Laes holdninger til integrering er tuftet på respekt for enkeltindividet og et åpent, søkende syn hva gjelder annerledeshet. Sine holdninger projiserer han velmenende på andre, og det er nettopp her Lae havner i sin egen felle: Alle er ikke som deg. Ikke like velmenende, heller.

13.05.10. Når lovgivning knyttet til ansiktstildekning debatteres, snakkes det (oftest) i negative termer om å ”innføre et forbud”. Men dette er å snu problemstillingen på hodet. Det handler nemlig om å oppheve et eksisterende forbud. Et forbud pålagt kvinner som fratar dem retten til å velge egen klesdrakt. Et forbud som fratar dem retten til å tale menn og de geistlige midt imot. Et forbud som fratar dem den selvfølgelige retten alle borgere har, nemlig å møte sine medmennesker med et åpent ansikt.

Hvorfor er det slik at Pakistan og den pakistanske diasporaen produserer så mange terrorister? Spørsmålet er på ny aktuelt etter at den pakistanskfødte Faisal Shahzad prøvde å bombe Times Square på Manhattan denne måneden. Mange vil nok mene det er en klar sammenheng mellom oppbyggingen av jihadister i Afghanistan i kampen mot Sovjet på 1980-tallet. Og, ja, det er ingen tvil om at krigen i Afghanistan førte til fremvekst av ekstremisme også i Pakistan. Man må imidlertid gå tilbake til opprettelsen av staten Pakistan for å forstå den tragiske utviklingen. Pakistan ble opprettet med utgangspunkt i én faktor; islam. Ingenting annet.

I går sa Stortinget nei til forslaget fra FrP om å forby tildekking i det offentlige rom. Stortingets negative holdning skyldes antakelig at forslaget kommer fra FrP, men det begrunnes med religionsfrihet. Dermed fastslår flertallet at heldekking av kvinner er et legitimt og legalt uttrykk for religion, les islam, som vi medborgere må akseptere for å ivareta deres religionsfrihet og demokratiske rettigheter. Det sies derimot ikke et ord om plikter, men motstanderne mot forbudet tillater seg å skyve foran seg både demokratiske grunnprinsipper, integrering og kvinners likeverd. Ammunisjonen henter de fra justisdepartementets lovavdeling. Per-Willy Amundsen (FrP) er skuffet over Stortingets nei, og kaller det politisk feighet.

Hun heter Firoozeh Bazrafkan og kommer fra Iran. Hun er kunstner og medlem av Trykkefrihedsselskabets styre. Nå har hun fått en egen blogg hos Jyllands-Posten. Hennes første innlegg er dedikert alle de tapre uskyldige iranerne som er drept under kampene for demokrati og frihet i Iran etter presidentvalget i fjor. Hun dedikerer innlegget også til alle iranere som i dag tortureres og krenkes av det iranske regimet.

Over 4 milliarder trygdekroner ble i 2008 eksportert ut av landet. Det er bortimot en dobling på ti år. Årsaken er økt utflytting og arbeidsinnvandring. Nå er pengeoverføringene blitt av en så betydelig størrelse at man har funnet det formålstjenelig å styrke kontrollen. NAV har opprettet et eget team, og landene som spesielt er i søkelyset er Polen, Marokko, Pakistan, Sverige, Spania og Thailand.

Leserne våre har sikkert registrert at Ap, SV og andre skyter fra hofta på FrP i integreringsdebatter ved å henvise til at FrP har sittet ved roret i Oslo i flerfoldige år, og at problemene i Oslo derfor er FrP-skapte. Dette er selvsagt en fullstendig uredelig argumentasjon all den tid innvandringspolitikken styres av Regjeringen og Stortinget. Nå har imidlertid direktoratet som sorterer under Kristin Halvorsen, overkjørt både SV og FrP i Oslo: Oslo tvinges til å akseptere private muslimske skoler, og den første, Fredsskolen, kan se dagens lys allerede til høsten. Da har i det minste FrP et konkret eksempel å vise til i neste debatt, om hvordan Regjeringen nekter FrP å inkludere muslimske barn i den offentlige skolen, den arenaen som er den desidert viktigste integreringskverna.