Dersom man skal ta et ærlig blikk på norsk lovverk i møte med æreskultur, kommer man vanskelig bort fra dette ene: Det finnes ikke norske lover som er kalibrert for å møte æreskultur. Legger man til politisk berøringsangst og frykt for å stigmatisere, koplet med en god dose illusorisk tro på effekt av egen innsats i behandlingsapparatet, bør man se at innvandringsstopp er beste farbare vei. 

Å finne ut av hvor mange som faktisk tar seg ulovlig til Europa, er alt annet enn lett. For eksempel heter det fra UNHCR at det kom over 270.000 personer illegalt til EU i fjor, mens Eurostat forteller om over 1 million asylsøkere samme år. Hvordan er slike sprik mulig?

HRS kan dokumentere tilbake til oppstarten på 90-tallet at barneombudet var fullt informert om grov kriminalitet, som vold, frihetsberøvelse og tvangsekteskap. Men barneombudet valgte å gå musestille i dørene. Så vidt vi kjenner til var ikke Barneombudet interessert i å behandle ikke-vestlige barn på linje med norske barn. Det var den rasistiske kulturelle relativiseringen som rådet. Den samme relativiseringen ser ut til å råde i dag. Når skal dette ta slutt?

Våre toppolitikere er i sjokk nå etter at en over 20 år gammel problemstilling er lagt på bordet: Muslimske kvinner nektes skilsmisse. Kvinnene frarøves grunnleggende menneskerettigheter grunnet at Norge aksepterer sharia-lovgivning ved innvandring til Norge. Dette problemet er ikke så vanskelig å løse, i alle fall ikke når man erkjenner hvorfor det er slik at Norge har tillatt en innvandring som bryter vårt lovverk om likestilling. Norge har akseptert sharia, og det er det vi må slutte med. Nå. Så her er oppskriften som ble lagt på bordet for politisk ledelse for 21 år siden. Den er like gyldig som løsning den dag i dag. Grip dagen!

Fra ulike hold hevdes det at personer med opphav i æreskultur er mer kompetente enn nordmenn til å jobbe med kvinner og barn utsatt for æresvold. Dette er en farlig tankegang, der man raskt stiller seg skulder ved skulder med voldsutøverne fordi likestilling og frihet likestilles med oppløsning av tradisjon og kultur. Kravet om særskilt kompetanse for å møte innvandrerfamilier ender svært ofte med barna som tapere. Det er vel ikke dette vi vil?

Millioner av kroner i kontanter sendes månedlig til opprinnelsesland. I november alene ble 83 millioner kroner sendt utenlands fra Oslo. Pengene stammer fra kriminalitet, dop og sexsalg, og kommer ofte fra avviste migranter som oppholder seg i hovedstaden. Flere land nekter nå å ta imot avviste asylsøkere, og Justisdepartementet er kjent med at pengestrømmen til opprinnelseslandene gjør det vanskelig å etablere returavtaler. 

Æresvold er igjen satt høyt på agendaen - og takk for det! - og det er tydelig at mange politikere har tatt alvoret innover seg. Høyre har vært en av de bakstreverske partiene, men også derfra har pipen fått en annen lyd. Nå er Høyre-leder Erna Solberg tydelig på økningen i antall saker om æresvold skyldes økt innvandring.

En kvinne i Pakistan som nektet å la seg selge som "ei geit" ble av norske myndigheter loset i trygghet i Norge under en dramatisk aksjon i det stille. Jeg traff henne like før dette på et pakistansk krisesenter på midten av 90-tallet. Familien jaktet henne for å drepe henne. "De skulle ha mitt ja til ekteskapet, slik islam krever. Derfor banket de meg opp i time etter time til jeg ga mitt samtykke." Dette fortalte en norskpakistansk ung kvinne i 1992. Men arrangert ekteskap skulle ikke røres av politikerne våre, akkurat som i dag. Men nå sprekker sannheten opp - inkludert at de arrangerte ekteskapene handler også om islam?

Det er med stor glede vi nå ser at muslimske kvinners menneskerettigheter endelig settes høyt på NRKs dagsorden. Nå handler det om kvinners mangel på skilsmissemuligheter. I 2003 samlet faktisk hele Stortinget fra SV til FrP for å gi muslimske kvinner lik rett som menn til skilsmisse fra den islamske ektesskapskontrakten, men det videre arbeidet ble torpedert av daværende statsråd Erna Solberg. Ved at statskanalen nå løfter temaet på nytt, har vi et godt håp om at dagens Storting på nytt handler, og denne gangen med konkret lovgivning.

-Kan vi ikke si sånn at dette her er ground zero? Framover skal alle barn og unge oppleve friheten, sa Abid Raja (V) i NRK Debatten. Analogien til åstedet for det største islamske terrorangrepet Vesten har opplevd, Ground Zero, tvillingtårntomten på Manhattan, er kanskje en bedre analogi om norsk håndtering av æreskultur enn hva Raja hadde tenkt. I etterkant av terroren for over 20 år siden, publiserte Forsvarets Forskningsinstitutt rapporten "Når religionen blir truet". Advarslene om hvordan islamister styrer de muslimske miljøene innad og påvirker samfunnet ved å bruke demokratiets rettigheter til fordel for seg selv, var mange og omfattende. Er alt glemt?

For en lege med sterkt markeringsbehov er det viktig å være aktiv på sosiale medier. Det er også viktig å treffe ungdommen der de er, og det er på TikTok. Da kan man kanskje etterhvert oppnå kjendisstatus. For en lege med innvandrerbakgrunn følger det respekt og status med slikt.

Zainab frykter at faren har dratt til Tyrkia for å finne en mann i familien der som hun må gifte seg med. Hun frykter særlig at faren plukker ut en fetter til henne, et ekteskap hun mener er unaturlig. Hun ønsker av hele sitt hjerte å kunne gifte seg med en hun blir kjent med og glad i før ekteskapet. Samtidig er det allerede godt kjent i Norge på 90-tallet at inngifte kan medføre alvorlige skader på barna født i ekteskapet. Men politisk ledelse rører ikke disse ekteskapsinngåelsene, antakelig grunnet berøringsangst og redsel for å bli møtt med rasismestemplet.

– Jeg er veldig glad for at generasjon Greta Thunberg er død, sa Unge Høyre-leder Ola Svenneby smilende etter skolevalget i fjor, der de borgerlige fikk en knusende seier. Nå har skolevalget i Danmark erfart akkurat det samme. De unge, og særlig guttene, er verken opptatt av profesjonell omsorg, er engstelige eller er politisk røde. Flere og flere blir politisk blå - og ikke engang litt blå.

Eller rettere sagt: publiseringsverktøyet vårt er ikke helt friskt. Det reagerer en del av dere på, og vi prøver å finne ut av hva som skjer.

I over 20 år har våre politikere vært fullt informert om dumping av barn til 3. verden under ekstreme forhold. Tross at vi har en rekke lover som kunne vært anvendt for å straffeforfølge foreldrene, gjøres dette ikke ved dumping. I tillegg er det ikke lenger straffbart å utøve vold mot egne barn og hustru når de befinner seg i land der dette er tillatt. Skal vi nå endelig få nødvendige lovendringer for å beskytte disse barna, som oftest er norske statsborgere og som har levd i et rettslig apartheid?

Hun skulle giftes bort i foreldrenes hjemland og var så nedbrutt at hun var villig til å bli utsatt for æresdrap for å slippe unna det uutholdelige livet foreldrene påførte henne. Vi er fortsatt i boken fra 1998. Samtidig med dette kom Stortingsmelding om "innvandring og det flerkulturelle Norge". Meldingen pekte på rasisme og diskriminering som innvandrernes store problem i Norge. Her heter det også følgende: "Ved aktivt å framheve at alle har like stor rett til å bringe med seg sine verdier og tradisjoner inn i fellesskapet, styrkes grunnlaget for samhørighet." Dette sies altså i en tid der allerede tvangsekteskap og æresdrap er satt på den offentlige agendaen og jenter landet over lever i daglig angst for tradisjonsbestemte overgrep fra sine egne.

Hvis det er noe FN har etablert som best kan sammenlignes med en gjøkunge som sparker de andre ut av redet og vokser over hodet på de som forer den, så er det UNRWA. HRS har sett litt nærmere på hvem som forer gjøkungen, og hvilke myter som er skapt rundt den.

Sophie Matlary har grusomt rett i sin påstand om at NRK gjør det vanskelig for seg selv - grusomt fordi statskanalen, eller folkeopplysningskanalen, klarer ikke å levere troverdige nyhetssendinger. Derfor velger flere og flere rett og slett bort NRK som en troverdig nyhetsaktør. Det er en trussel mot demokratiet, og NRK må tvinges til å skjerpe seg. 

Unge kvinner som hentes til Norge gjennom ekteskap for å bli husslave for svigerfamilien her. Unge kvinner på rømmen med dusørjegere etter seg. Politi som toer sine hender i møte med tausheten som preger de aktuelle æresmiljøene. Unge kvinner som angivelig tar sine egne liv. Alt dette viste norsk myndigheter om, men like fullt valgte de å holde fokus på nordmenns angivelige diskriminering og rasisme når politikk ble meislet ut. Et større svik har Norge i fredstid knapt vært vitne til.

De siste 20 årene har VG med nebb og klør kjempet for at æreskulturens forbannelse skulle få slå dype røtter i Norge. Den høye innvandringen skulle ikke stoppes. Det ville nemlig være "umenneskelig", har holdningen vært. Og VG vant den kampen, kan man trygt si. Men fremdeles lever uforstanden i redaksjonen, sist stadfestet av VGs kommentator med bakgrunn i nettopp æreskulturen innvandret fra Pakistan. Hun sier i fullt alvor at "æreskulturen må dø". Hvor uvitende er det mulig å være i Norges største avis?

Tilliten til politikerne synker som en stein, viser en ny måling Opinions samfunnsmonitor, der også et overveldende flertall tror at flere statsråder må gå av på grunn av juks og fanteri i studiene.

Norsk bekymring for hva barn og unge kan tåle av påkjenninger er påfallende selektiv. Forskere ved OsloMet bekymrer seg nå for ukrainske barn som følger ukrainsk nettundervisning i tillegg til norsk skolegang. -Det kan påvirke både integreringen og den psykiske helsen, fastslås det fra forskerhold. 

Sophia Khalifa er arabisk muslim og en av omtrent to millioner arabere som bor i Israel. Hun tar til motmæle mot påstanden om at Israel undertrykker arabere. - Det er dette landet som har gjort det mulig for meg å ta høy utdannelse, som har beskyttet meg da onkelen min ville begå æresdrap på meg, som har gjort det mulig for moren min å være alene med ni barn. Snakk sant, her har alle like rettigheter, sier Sophia, som forteller at hennes muslimske lærere i barndommen fortalte henne at jøder er onde, rasistiske og undertrykkende. - Det var jo ikke sant, de så meg ikke som muslim engang, de så meg som en venn. 

Aisha forteller om et liv i den totale avmakt grunnet familiens ærestankesett. Hun har liten tro på at hun unnslipper arrangert ekteskap i foreldrenes hjemland, og hun doper seg for å "rømme" fra egen virkelighet. Mens læreren Lisen Engh på nært hold har møtt tunge skjebner blant muslimske jenter i Norge som blir frarøvet et liv i frihet, frarøvet utdannelse, frarøvet kontroll over eget liv. Samtidig forsvinner ei jente i lille Grimstad til Pakistan der hun dør, et dødsfall som det er overhengende sannsynlig er et æresdrap fordi hun nektet å gifte seg med fetteren i landsbyen til foreldrene. Dette skjer på midten av 90-tallet mens politikerne betaler innvandrerorganisasjoner rundhåndet for å bekjempe angivelig rasisme i Norge.

Jo, de har alle ansatte som har signert et "Lederopprop for menneskerettigheter" der det slås fast at Israel bedriver krigsforbrytelse. Mange av disse gjør dette via sin arbeidsplass. Er det uproblematisk at ledere i nevnte virksomheter, og en rekke andre, tilkjennegir sin politisk holdning i denne betente konflikten?