Å bli assosiert med politiske betente spørsmål er mange arbeidsgiveres skrekk, og særlig hvis arbeidsstedet prøver å fremstå som politisk uavhengig og objektivt. Da er det med en viss forskrekkelse man ser at ledere (når en ser på hvem som har signert, er det en del som trekker «lederbegrepet» vidt) åpenbart ikke oppfatter det som problematisk å undertegne med egen arbeidsplass.
Krigsforbrytelser og massedrap
Det såkalte lederoppropet åpner som følgende:
Vi som signerer dette oppropet, er ledere i norsk nærings- og organisasjonsliv. Vi er opptatt av at avtalene som ble inngått og de universelle rettighetene som ble definert etter andre verdenskrig, skal forplikte oss. Det vi ser i Gaza, er ikke legitim bruk av militærmakt. Det må ta slutt, umiddelbart.
En krigsforbrytelse legitimerer ikke en annen krigsforbrytelse. Vi stiller oss bak kravet om frigivelse av alle gisler, men stiller uavhengig av dette krav om at massedrap på sivile og systematiske ødeleggelse av infrastruktur på Gazastripen må stoppe. Vi opplever at den internasjonale rettsorden, den aller viktigste rammebetingelsen for global samhandling, undergraves.
Som vi ser fastslår oppropet noe som Den Internasjonale Domstolen (ICJ) i Haag (26. januar 2024) ikke kom med i sin kjennelse etter at Sør-Afrika anla sak mot Israel for brudd på folkemordkonvensjonen (at det nettopp var Sør-Afrika som gjorde dette, burde også vekke en viss nysgjerrighet, der man også kan spørre om Sør-Afrika er i lomma på Iran).
ICJ bestemte at anklagene skal tas opp av retten, noe som det kan ta flere år, hvilket betyr at det ikke er avgjort at Israel bedriver noe brudd på folkemordkonvensjonen eller krigsforbrytelse, og Israel ble heller ikke pålagt noen våpenhvile. Israel ble derimot oppfordret til, slik det forventes av alle land i krig, å forholde seg til folkemordkonvensjonen, det vil si forhindre folkemord, i tillegg til å sikre mer humanitær bistand til sivile i Gaza. ICJ oppfordret også Hamas og andre militser til å sette fri gislene. Det såkalte lederoppropet nevner imidlertid ikke Hamas eller deres terrorangrep mot Israel 7. oktober i fjor.
Mange vil gjerne at ICJs kjennelse nettopp skal være et vedtak om krigsforbrytelser fra Israels side. For eksempel hevder Arbeiderpartiet, ikke ved den tause Jonas Gahr Støre i denne saken, men ved stortingsrepresentant Åsmund Aukrust, at ICJ i «dommen» ikke gikk langt nok. I samme debatt hevdet SV, ved Ingrid Fiskaa, at de skal «presse Israel til å slutte med krigsforbrytelser på Gaza». Men flertallet på Stortinget stemte i går ned Gaza-forslagene.
Ledere oppfordrer arbeidsplassen til å ta ansvar
Tilbake til lederoppropet, som i skrivende stund har 751 underskrifter (oppdatert kl 08 i dag), hvor det videre presiseres:
Vi signerer dette som medmennesker, ikke i kraft av rollen vår eller selskapet vi jobber for. Som ledere mener vi at alle virksomheter i vår tid har en selvstendig etisk forpliktelse til å forhindre menneskerettsbrudd og jobbe for FNs bærekraftsmål. Vi vil bruke vår lederposisjon til å jobbe for at de virksomhetene vi jobber i, og de verdikjedene vi er en del av, tar ansvar i denne situasjonen.
Med andre ord tar disse «medmenneskene» beslutninger på selskapets vegne, nettopp fordi de som ledere anser å ha en «forpliktelse til å forhindre menneskerettsbrudd» – og da må virksomheten de jobber i ta ansvar. Hva tenker for eksempel NRK om at deres produktutviklingssjef Eva Hagan underskriver på noe slikt? Eller Oslo kommune via deres TechLead Abdimaalik Abdirahmaan, styrer Hosai Malik, avdelingssjef Linda Tahir, avdelingsleder Moa Can? Eller hva med NAV, hvor deres kontorsjef Dervis Mansuoglu og NAV leder Håvard Dahl Haugan har satt sin signatur? Og hva tenker politiet om at de har politiadvokatene Sara Olsen og Einar Grape på listen?
Lederoppropet har mer på hjertet:
Folkerettsbruddene vi er vitne til må få konsekvenser. Partene på begge sider må ansvarliggjøres for krigsforbrytelser. Netanyahus regjering må presses til å avslutte krigshandlingene. Samtidig må det legges til rette for langsiktig fred. Situasjonen med okkupasjon og undertrykkende apartheid må opphøre. Veien til en varig løsning går gjennom dialog og menneskeverd, ikke brutalitet. Det palestinske folket trenger fred og selvbestemmelse, undertrykkelse gir ekstremisme større grobunn.
Okkupasjon og undertrykkende apartheid – av hvem? Israel eller Hamas? Hvis det palestinske folket skal få fred og selvbestemmelse må Hamas bort, eller mener oppropet at det er likegyldig?
Deretter oppfordres norske politikere å gjøre mer, for det er «ikke tid til å vente på konsensus i EU eller FN nå, alvoret krever at noen tar mot til seg og viser vei». Med andre ord mener oppropets initiativtakere og dem som ha skrevet under at de internasjonale avtalene som er inngått og de universelle rettighetene som er blitt definert etter andre verdenskrig, skal forplikte oss, slik som de begynte oppropet med, men de samme aktørene som forvalter disse avtalene har vi ikke tid til å vente på?
Her finner du det såkalte lederoppropet
Her er den signerte listen (som vi får håpe er kvalitetssikret av hensyn til de som har skrevet under)