Jeg vet ikke hvor mange ganger vi i HRS har klaget på mediene, særlig NRK, men vi har dessverre opplevd det som nødvendig. Rett og slett fordi vi ikke kan ha en statskanal, tungt skattefinansiert, som ikke leverer etter intensjonen. Som Sophie Matlary påpeker i en kronikk i M24 gir NRK-plakaten «statseide NRK en konkret rolle i samfunnet, som opplysende, informerende, og veiledende organ. Men det er et gap mellom de pengene som staten legger i NRK, og den tjenesten de så gir til nordmenn, etter min mening.» Etter min mening også – og staten, det er oss.
Truer ytringsfriheten
Det er bra om flere reagerer, for den frie – og sannhetssøkende – presse er en vesentlig bærebjelke i en demokratisk rettsstat. En av de viktigste rollene for mediene er å være en vaktbikkje, der makta tittes i kortene og følges opp. Eller som det heter i i medienes Vær Varsom-plakat (VVP) som skal sette de etiske normene for pressen:
1. Pressens samfunnsrolle
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig og sannhetssøkende presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
Mange, kanskje særlig i nettopp mediene, ynder å tro at ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet som står sterkt i Norge. Men den trues, og den trues ikke minst av mediene selv.
Så dårlige?
Sophie Matlary kritiserer først og fremst NRK som nyhetsformidler sett i et internasjonalt perspektiv. Det er neppe vanskelig å være enig i, kanskje særlig for dem som fortsatt følger NRK og samtidig forholder seg til utenlandske medier. I min omgangskrets er det ikke mange igjen av dem som ser eller hører på NRK. Folk forteller at de bare blir bare sure eller forbannet, og spesielt når statskanalen tar opp tema en selv kan litt om.
Også Matlary har spurt folk rundt seg, med samme tilbakemelding:
«Vi betaler for noe vi ikke ser på». «Det er blitt som en dårlig såpeserie». Er NRK sine nyhetssendinger virkelig så dårlige? spør Matlary.
Kortsvaret hennes er ja. NRK henger etter i forhold til en rekke utenlandske medier, og kommenterer blant annet i forhold til Gaza:
Så vidt jeg kan se, bruker NRK alle internasjonale kilder (IDF også) pluss egne journalister (Yama Wolasmal og Sidsel Wold), men disse to journalistene dekker selvsagt ikke hele Gaza.
Ikke bare mener Matlary at NRK er treg med utenlandske nyheter, men de mangler også gode politiske og sosiale analyser under sendingene. Det er i sistnevnte kruttet ligger for meg.
Fraværet av gode politiske og sosiale analyser
Nettopp gode politiske og sosiale analyser avhenger av at mediene er fri, uavhengig og sannhetssøkende (VVP 1.1). La oss så spørre oss; fremstår for eksempel Yama Wolasmal og Sidsel Wold som fri, uavhengig og sannhetssøkende i sin formidling av krigen mellom Israel og Hamas? Det er langt mellom dem jeg hører si det, i motsetning til det motsatte.
Nå har Sidsel Wold mottatt mye kritikk for slagside i sin rapportering, ja, så mye at NRK allerede i 2014 rykket ut med et forsvarsskrift der Wold fikk forsvare seg (man registrerer jo at NRK-journalisten var Emrah Senel, selv med tyrkiske røtter og som er et land han følger tett og besøker ofte, ifølge M24). Yama Wolasmal, født i Kabul i Afghanistan, hevdet for eksempel i slutten av november at det ikke hadde kommet inn mat, vann, medisin og drivstoff til Gaza. Det måtte NRK «presisere», det samme med påstandene om de palestinske fangene:
Vi kunne også utdypet informasjonen om de palestinske fangene som nå slippes fri. Noen av dem er siktet, andre dømt for forhold som varierer fra steinkasting til drapsforsøk. Det er heller ikke presist å si at de satt fengslet «uten lov og dom», men noen av dem satt i «administrativ varetekt», også kalt «administrativ forvaring».
Siden det er «pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold» (VVP 1.4), er det direkte farlig å legge til rette for at man mistenker slagside i rapporteringen.
Det samme gjelder NRKs Rima Iraki, slik en Facebook-venn kommenterte i dag. Iraki har opphav fra de palestinske områdene i Midtøsten (palestinske og libanesiske foreldre), og har familie der fortsatt. Det vil vel ikke forundre noen at det er vanskelig for henne, og redaksjonen rundt henne, å dekke utenrikssaker i nyhetssendingene så lenge Gazakrigen pågår?
Men dette handler ikke om de nevnte personer, de er sikkert både hyggelige og flinke, men det handler om hvordan NRK prioriterer.
Og siden vi er inne på Gaza-konflikten: Hvorfor er det ingen medier som har fulgt opp at så mange «flyktninger» i Norge oppholdt seg i Gaza da Hamas utførte terrorangrep på Israel og krigen brøt ut? Er det helt uinteressant? Fordi?
Islam og innvandring
En annen prioritering handler om hvordan NRK forholder seg til politiske betente spørsmål, som (i denne rekkefølgen): Islam, innvandring og det grønne skiftet.
NRK klarer ikke å forholde seg til organisert islam som det problemet det er. Se for eksempel hvordan de nå prøver å løfte frem den såkalte æresproblematikken uten å formidle at ære og islam går hånd i hånd, ja heller tvert om: NRK prøver å dempe ned alt med islam. Så er det motsatt med hijab og NRKs satsning på den muslimske festen «Festen etter fasten» (for øvrig med programleder Rimi Iraki). NRK vet at folk reagerer på dette, men de har åpenbart fått det for seg at det de driver med er integreringsfremmende. Det er det ikke. Det er hemmende.
Når det gjelder innvandring begynner nok de fleste å bli lei av alle de tåredryppende reportasjene NRK formidler om personer som har fått avslag på opphold i Norge. Den typisk overskriften er «kastes ut», til tross for at det typiske er at at de har fått avslag etter norske lover og regler, og har hatt lang tid på seg for å dra. Siste reportasje fra NRK i så måte var vel for tre dager siden om Maryam (25) som løy om at hun var statsløs palestiner fra Syria, men det viste seg at hun er irakisk statsborger. Hun, sammen med to brødre, kom i 2015 og fikk avslag i 2019. Brødrene stakk til Storbritannia. Hun ble og fikk i 2022 barn med en palestiner med norsk pass, men faren kan ikke ta seg av barnet alene på grunn av skader etter en arbeidsulykke.
Spørsmålet som aldri ble stilt: Hvor ansvarlig er det av Maryam å få barn i hennes situasjon? Eller bruker hun barnet som en brekkstang for likevel å få bli i Norge?
Det som utelates av mediene er minst like viktig som det som sies. Det samme gjelder for vinklingen i presentasjonen. For det vi må spørre oss om er hvilke fakta som utelates, hvilket ikke er lett hvis en ikke kjenner feltet godt nok selv. Da blir vi manipulert.
Manipulering
La oss ta gårsdagens reportasje i NRK med tittelen «Poserer med gevær: Sentrale skikkelser i svensk nettverk pågrepet i Norge», der det svenske nettverket er «Shottaz» og de sentrale skikkelsene er svenske og en britisk statsborger (bosatt i Sverige). Men hvem er Shottaz? Jo, de er en kriminell gjeng hvor stort sett alle har somalisk bakgrunn.
Shottaz, som for øvrig skal være en sleng for «bevæpnet gangster», har blant annet vært innblandet i et dobbeltdrap i Danmark – men Danmark holder de seg nok unna nå. Fem menn satt tiltalt for ha likvidert to menn på dansk grunn i juni i 2019. De drepte, på henholdsvis 21 og 23 år, kom fra Stockholmforstedene Rinkeby og Tensta eller Spånga. Det ene offeret ble drept med 19 skudd i bilen han satt i. Også de tiltalte var fra Sverige, men samtlige, inkludert de drepte, hadde somalisk bakgrunn. De var med i de rivaliserende kriminelle gjengene Dødspatruljen og Shottaz. De fem tiltalte mottok sjokkert straffen: Tre ble dømt til livstid, de to andre, 19 år da drapene ble begått, fikk 20 års fengsel.
Verken innvandring eller somalisk bakgrunn blir nevnt med ett ord. Er dette helt uvesentlig informasjon i NRKs fortelling? Tror ikke NRK at Shottaz-gjengens somaliske bakgrunn har noen betydning? Tror NRK at personer med somalisk bakgrunn i Sverige ikke kjenner «sine brødre» i Norge? (Jamfør også at det i reportasjen blir henvist til at en av disse «flyttet hit (Norge, red.) for å bo og arbeide her, bo hos familievenner»). Tror man ikke det kan finnes et «kultur- eller verdifelleskap», eller for den saks skyld; et «klanuvennskap»?
For det er nettopp dette NRK ikke klarer å få frem (eventuelt ikke forstår): Det er forskjell på kulturer og verdier. Det er i disse forskjellene problemene tårner seg opp.
Det grønne skiftet
Dag inn og da ut blir vi fortalt hvor utrolig viktig det er at vi lever som i steinalderen. For vi skal redde kloden, selv om vi bare utgjør noen promiller av verdens befolkning. Da var det riktig så befriende å lese eks-statsråd Ola Borten Moes utblåsning på søndag – i Dagbladet, ikke hos folkeopplysningskanalen – om hvilke advarsler han kom med internt i regjeringen.
– Jeg tar klima på alvor, men du kan ikke vedta mål som det ikke fins teknologiske, økonomiske eller naturgitte forutsetninger for. Historien som er solgt inn i Norge og Europa om at man både skal ha velferdsvekst og nå klimamålene samtidig, går dårlig.
– (…) Skal Norge nå klimamålene vi har satt oss er det ett eneste realistisk alternativ: Vi må slutte å produsere ting, ta ned forbruket og sette hele økonomien i resesjon. Det mener jeg er et svært dårlig alternativ, sier Borten Moe.
– Vi bør også ha en etisk diskusjon om hvordan verden bruker ressursene på å løse et globalt problem. I Norge er det blitt et moralsk imperativ å ikke bruke kvoter og fleksible mekanismer. Jeg skjønner ikke hvorfor det er riktig å gjøre noe som er dyrt og dårlig i Norge, hvis du kan få 10-20 ganger effekt med de samme pengene andre steder i verden.
– Jeg håper vi kan få en realisme inn i klimadebatten. Det er kuttet fire prosent utslipp siden 1990. Så skal man kutte over 50 prosent fram til 2030? spør Borten Moe retorisk.
– Norske politikere har satt mål for klimakutt, industriproduksjon og selvforsyning på landbruk som vi må tilbake til Sovjetunionens femårsplaner for å finne en parallell til. Det er løsrevet fra teknologiske og økonomiske realiteter. Min enkle forståelse er at vi ikke er der, snarere tvert imot. Det er fortsatt sammenheng mellom energitilgang og verdiskaping, sier Borten Moe og fortsetter:
– Politikerne har vedtatt en revolusjon. Det hadde vært veldig fascinerende og bra om det hadde fungert, men vi har ikke vekst og når ikke målene. Europa og Norge årelater seg selv. Kina og USA kan le hele veien til banken.
Realismen må ikke bare inn i klimadebatten. Den må inn i innvandringsdebatten og vi må makte en debatt om islams rolle. Her har ikke minst NRK en durabelig jobb å ta fatt på – hvis de er sitt oppdrag bevisst.
Det er bare å gjengi Sophie Matlary: «Vi burde føle oss informerte, skarpere og mer kunnskapsrike av å se på NRK.» Men det gjør vi altså ikke.