I dag sender jeg en stor takk til Bergens tidende, som våger og ville publisere kronikken om det tittelen gjenspeiler. Andre større aviser fikk tilbudet først, men takket nei. De avslagene harmonerer godt med kronikkens første setninger.

Aftenposten bruker hele lederspalteplassen i dag på ett menneske, meg. Det handler om HRS sin kritikk av hvordan media har løftet en 19 år gammel kvinne opp på nasjonalt heltestatusnivå. Uten å sjekke hennes holdninger og tilknytninger. Det gjorde vi, og det vi fant var mildt sagt ikke pent. Det likte ikke Aftenposten, som velger å lukke øynene for ekstremisme. Tilsvaret vårt ble publisert fortjenstfullt umiddelbart av aftenposten.no. rett etter at vi sendte det. Og i dag er det i papirutgaven.

Det foregår en krig i Syria og Irak der sunni-muslimene i IS dreper "vantro" shiamuslimer. Den unge kvinnen, Faten Mahdi Al-Husseini, som fordømmer drap begått av IS, mens hun selv forfekter å forkynne ”sann islam”, må tåle å bli konfrontert med at hennes egen moské er finansiert av, og sprer ideologi fra shiaregimet i Iran. Spesielt nå, når dette regimet oppfordrer shiamuslimer verden over til å væpne seg og dra og kjempe mot IS i hellig krig.

Aftenposten går til frontalangrep på meg i dag i lederartikkel. Dette fordi jeg ikke liker verdiene hijab står for og at HRS har avdekket at den nyskapte mediestjernen Faten Mahdi Al-Husseini (19) blant annet er medlem av en moské med Ayatollah Khomenis ideologi i front. Sistnevnte er dog ikke et tema for avisen.

VG følger saken om sex-misbruket av britiske barn og relevante myndigheters like ubegripelige som utilgivelige svikt. Men man har tilsynelatende ennå ikke fått gravd seg frem til sakens virkelige omfang.

Det koker på telefonen fra norske journalister. Det handler om kronikken om Faten Mahdi Al-Husseini som vi skrev i går, og som Dagbladet republiserte. Dermed var også VG på banen. Det fortsetter altså i dag, nå blant annet med Abid Raja og frenetiske utspill. To ting kan slås fast: jo høyere Raja roper, jo tryggere kan man være på at man har tråkket på den riktigste av de ømme tærne. To: få norske journalister kan noe om islam eller islamisme.

Beretninger og foto som kommer ut fra de IS-kontrollerte områdene, er nær sagt av en annen verden. Det mest behagelige hadde vært å blunde for barbariet. Men har vi råd til det, ikke minst med tanke på at disse voldspsykopatene i neste omgang er vår nabo? Og fortjener ikke befolkningen i land som Irak og Syria at vi bryr oss?

1 400 barn seksuelt misbrukt på det groveste år etter år og ansvarlige i barnevern og politi som snudde ryggen til. Hvorfor? Frykten for ordet som stempler djevelen – rasist. Man undrer seg: tar den organiserte antirasistiske industrien innover seg hvilke ekstreme skadevirkninger deres trakassering har påført samfunnets svakeste? Nina Hjerpset-Østlie har sett nærmere på hendelsen i den britiske byen Rotherham.

Faten Mahdi Al-Husseini (19) er blitt en nasjonal helt og for media et symbol på motstand mot ekstrem islam. HRS har gravd i miljøet den unge kvinnen tilhører. Vi kan i dag dessverre avsløre at hun som så mange andre beveger seg blant ekstreme krefter som har snudd ryggen til et sekulært demokrati basert på humanisme.

Etter datatrøbbel er nå kommentarfeltet åpnet igjen på noen artikler, som dagens avsløring av ekstremistiske holdninger til Faten Mahdi Al-Husseini.

Hver sjette innbygger i Frankrike støtter IS, altså 16 prosent. Men det er verre enn dette: hele 27 prosent av unge i alderen 18 – 24 år støtter IS. Dette må være den mest rystende meningsmålingen i Europa i etterkrigstiden.

Den 19 år gamle kvinnen som talte foran folkemengden på Eidsvolls plass på lørdag har media gjort om til en nasjonal helt. Faten Mahdi Al-Husseini behandles derfor ikke med en kritisk distanse. Heller ikke når hun sier det er selvfølge at hun som muslim vil leve i en islamsk stat. Vi kan også avsløre at en av Al-Husseinis helter er Ayatollah Khomeini – ”en legende” som hun kaller despoten.

-Demonstrasjonen i Oslo sist lørdag var intet annet enn en ren reklame for islam. Kvinnene i hijab burde heller kastet plagget og demonstrert mot at de undertrykkes. Og politikere må slutte å gå side ved side med undertrykte kvinner. Kraftsalven kommer fra en kvinnelig kurdisk flyktning.

Østerrike er et sentralt land i IS’ femårsplan om å eksportere kalifatet inn i Europa. I Østerrike produseres det jihadister på løpende band og med en bred variasjon av etnisk bakgrunn. Myndighetene skal styrke etterretningen.

All den tid media i disse dager har bestemt seg for å frede islamister i Norge generelt, og islam spesielt, bør man minne nasjonen om de lite hyggelige båndene mellom de som fremstår, eller fremstilles, som moderate og de åpenbare ekstremistene. Om du ser ut som en ekstremist, kvekker som en ekstremist, så kan du være temmelig trygg på at du slipper unna radaren til media.

Peace in our time. Disse historiske ordene summerer fint opp gårsdagens demonstrasjon i Oslo mot IS. Jeg kan for øvrig legge til dette: For media har det viktigste i disse dager vært ikke å stille kritiske spørsmål til noen av frontfigurene bak appellene på Grønlands Torg og foran Stortinget. Slik fortsetter AS Norge på veien mot enda kaldere ideologiske tider.

Rights.no har nettproblemer knyttet til kommentarfeltet. Vi beklager at ingen kommentarer kan legges ut. Det er ikke mulig å tidfeste når problemet er løst.

En kvinne står frem i niqab og klager sin nød over at hun kan bli utvist fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Hun blir ikke konfrontert med hvilken ideologi hun forfekter. Hadde journalisten hett Nina Hjerpset-Østlie hadde det blitt andre boller.

IS’ tankegods og grusomme gjerninger denne sommeren har forhåpentligvis blitt en vekker for mange. Til dagens demonstrasjon er da også at «vi står sammen» et sentralt element. Spørsmålet er hvor dypt det stikker.

Den islam som IS står for, er annerledes enn nazismen. Men det er mange fellestrekk. Norske medier vil ikke se dette. Men det gjør to danske godt bevandrede mediemennesker, Karen Jespersen og Ralf Pittelkow. De påpeker med rette at ekspansjonen til IS kan skape spenninger og ustabilitet i Europas demokratier. Tør mediene se for seg ekspansjonen i et 20 års perspektiv for Europas vedkommende?

Islam skal frikobles fra barbariet i Irak og Syria, i tråd med Jonas Gahr Støres syn, og mange politikere med han. Husk også: Fahad Qureshi i Islam Net, Mehtab Afsar i Islamsk Råd og forstander i Rabitamoskeen Basim Ghozlan er moderate muslimer. Vi kommer antakelig til å vitne en demonstrasjon i Oslo i ettermiddag mot IS som topper alt vi har sett av hykleri. Fordi media vil det slik, ut av frykt for vold?

Å snakke om dialog med Hamas, og endog IS, kan fremstå som sympatisk. Dannede mennesker i Vesten kan høre en postkolonial samvittighet viske at man må ha en viss forståelse for de postundertryktes rettferdige sinne. Om dialog er menneskelig forståelig og fremstår som sympatisk er det likevel helt galt.

Den siktede norske terroristen fra Nesodden, Anders Dale, frekventerte Rabita-moskeen, som vi mener er den fremste Brorskapsmoskeen i Norge. Det interessante er at stadig flere jihadister har tilknytning til denne moskeen. Med andre ord ser man et mønster som burde vekke myndighetenes interesse, hvis de ikke for lengst er alarmert.

Den danske befolkningen er uenig med nåværende regjerings lettelser i innvandringspolitikken. Folket ser at innvandringen har økt, dertil fra land som man erfaringsmessig vet det er vanskelig å få til en reell integrering. Det er særlig på familiegjenforeningsfeltet sosialdemokratene i ledende regjeringsposisjon har fjernet forrige regjerings innstramninger. Som i de fleste andre land i Europa, bryr ikke den politiske ledelsen seg om folkets mening.

Norskpakistanske Deeyah er vår tids nye flyktninger i Europa etter andre verdenskrig. Human Rights Service har ved flere anledninger definert unge kvinner som Deeyah som ”seksuelle flyktninger”: Deres egne miljø tåler ikke at de tar til seg den friheten vi kvinner uten innvandrerbakgrunn har tatt som en selvfølge.